Jeg fant min kvenske identitet
Derfor tok jeg etternavnet Huru
Bak hvert ord finnes en forklaring, bak et navn er det en fortelling. Bak mitt navneskifte fra et typisk norsk etternavn til et kvensk ligger begge deler.
Da jeg endelig skjønte at jeg var kven begynte jeg å nøste i min flerkulturelle, mangfoldige, spennende og unike slektshistorie.
Jeg kan ikke gjøre noe med at det kvenske språket ble tatt fra meg ved fødsel. Jeg kan heller ikke føle den finske mytologien, gjenskape bilder fra folkefortellingene, kjenne på de fysiske kulturmarkørene. Det er ingenting i veien med navnet jeg har bært i snart førti år, men det kjentes veldig riktig å hente oldemors navn tilbake.
Regelverket sier at man må oppgi en begrunnelse når det gjelder navneendringer. I mitt tilfelle måtte jeg dokumentere at senest mine tippoldeforeldre brukte navnet Huru. Det var en interessant øvelse, og med hjelp fra de to slektsforskerforeningene jeg er medlem av i Tornedalen fant jeg ut av det innen fristen på fjorten dager. Der er navnet Huru er å finne flere steder.
Min slekt kommer fra Karungi-området, like nord for Haparanda. Min tippoldefar, Johan Pehrsson Huru, kom til Kvænangen med familien sin i 1834. Deretter ble min oldemors navn smadret. Hun ble døpt Lisa Johansdotter Huru, begravet som Elisabeth Johannesen.
Det er mange ting som viser hvem jeg egentlig er, blant annet alle de finske slektsnavnene jeg har funnet i mitt slektstre:
Hetta
Huru
Kaltari
Koski
Kyrö
Lauri
Mattila
Niva
Ollkkuri
Oravainen
Pietälä
Rahtu
Rautila
Touhea
Sakari
Sakari
Saujokka
Saukkola
Seittula
Törma
Yrjänä
Vähä
Huru er et tavastisk ord og betyr noe sånt som et område som oversvømmes hver vår og etterlater seg fruktbar jord. Er det ikke fantastisk! Så mye, og så konkret beskrivelse med bare et ord! Ordet har oppstått sørvest i Finland, nærmere bestemt i et område man i dag utenfra kaller Tavastland og Satakunta. Selv kalte de området de bodde i for Hämä, og de som bodde der var hämäläiset, tavastere. De var sammen med suomalaiset de første bosetterne i Finland. Slektsnavnet Huru forbinder meg dermed, gjennom utallige slektsledd, til Finlands tidlige historie slik jeg skrev i avsnittet Kvenenes vugge. Språk er en av hjelpemidlene forskere har tatt i bruk for å forstå den tidlige historien i Tornedalen, og nettopp tavasterne var med å bosette området langs Torne elv. Det betyr at jeg og min slekt kommer fra en folkegruppe som har satt dype og tydelige spor store deler av Nordkalotten (se avsnittet om birkarlen).
Denne rike kulturarven vil jeg være med på å bygge fram. Skrivingen fortsetter, og nå vil jeg bidra til at andre kan oppleve det samme som jeg har gjort: Stå støtt i sin identitet som kven. Våren 2023 starter studiesirkelen Med litteratur som identitetsbygger opp. Først som et prøveprosjekt. Lykkes jeg, er målet å kunne tilby et nettbasert kurs fra høsten.
