De tradisjonelle leveområdene for samer og kvener i er de samme. Disse to folkeslagene har gjennom minst tusen år delt på naturressursene i nord, begge er splittet av statsgrenser. Derfor er det naturlig å sammenlikne situasjonen disse folkegruppene står i.
Vi trenger en statssekretær for kvenske saker
Kommentaren er skrevet i kraft av min funksjon som nestleder i Norske kveners forbund
Nordnorsk debatt publiserte nylig en kronikk skrevet av Bernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening. Han har regnet seg fram til at det bevilges kun ca. 1,32% til kvensk språk og kultur, sammenliknet med bevilgningene til samisk forvaltning, språk og kultur. Dette har utløst en interessant debatt, der blant andre Nancy Porsanger Anti (Sp), statssekretær for urfolk og nasjonale minoriteter, har uttalt seg.
Statssekretæren synes ikke det blir riktig å sammenlikne kvener med samer. Jeg er uenig. Det er helt naturlig å gjøre nettopp det. De tradisjonelle leveområdene for samer og kvener i er de samme. Disse to folkeslagene har gjennom minst tusen år delt på naturressursene i nord, begge er splittet av statsgrenser.
Gjennom sin rolle i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er Antis oppgave å sikre og styrke kvensk språk og kultur. Vi kan opplyse om at hun ikke klarer jobben sin. Kvenske kulturminner blir ikke registret og vernet, utøvende kulturarbeidere får ikke støtte til sin virksomhet, språksentrene sliter med å løse oppgaver på grunn av ressursmangel, det finnes ikke insentiver for enkeltpersoner for å lære kvensk, ikke for skoler slik at de kan satse på kvenskundervisning. Kvenenes historie er så vidt nevnt i lærebøker, det er ikke gjort en helhetlig forskning om kvener. Mindre enn ti prosent kan huske å ha lært om kvener på skolen. Kvener er fortsatt usynlige i media, vi er usynlige i statlige direktiver, høringsnotater og politiske saker som angår oss, som avgjør vår skjebne.
Videre ytrer statssekretæren at regjeringen ønsker «å ivareta og utnytte mulighetene og ressursene som ligger i det kvenske miljøet». Vi i Norske kveners forbund-Ruijan Kvääniliitto føler oss ikke ivaretatt, men vi føler oss utnyttet. Det er store forventinger til oss fra myndighetene, og vi driver med voksenopplæring av politikere. Vi ba om en bevilgning fra KDD på 300 000 for å følge opp resultatene av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen som legges fram 1. juni. Til det fikk vi nei. Uforståelig. Det ville være å ivareta oss, og også en god investering for å oppnå forsoning. Anbefalingen er at vi søker om kulturmidler fra en slunken pott, og dermed konkurrere med de aktørene vi ellers jobber for. Eller så kan vi spise av de to millionene vi har til rådighet til drift av organisasjonen, en sum som allerede er for liten.