Når Troms og Finnmark fylkeskommune velger å avlyse det planlagte Kvenseminaret 2023 uten videre, avslører de en manglende forståelse for egen rolle i forsoningsarbeidet.
Fylkesrådet for Troms og Finnmark viderefører fornorskingspolitikken
Kronikken er skrevet i kraft av min rolle som nestleder i Norske kveners forbund som en reaksjon på avlysningen av Kvenseminaret 2023 i Troms og Finnmark
Ved å klemme Kvenseminaret inn i den langt større og allerede planlagte Samekonferansen, har de ufrivillig tegnet et sørgelig og tydelig bilde på at fornorskingspolitikken fortsatt pågår. Den vil fortsette helt til aktive grep for å snu er tatt. Vår respons på avlysningen er å takke nei til å delta. Vi vil ikke legitimere denne uretten.
Et arrangement som skal bidra til forsoning for kvenene må bygges ut fra særlig tre momenter: Medbestemmelse, likeverd og synliggjøring. Å avlyse Kvenseminaret og klemme det inn i Samekonferansen overkjører alle tre. Det er slått fast i Kommisjonsrapporten – som er lagt til grunn for konferansen – at kvenene må ha medbestemmelse i saker som angår oss. Dette kan man lese seg til under Pilar 4: Forebygging av konflikter.
Det ringte tydeligvis ingen bjeller hos arrangøren når man fant ut at det var plass til hele Kvenseminaret inne i et program som i utgangspunktet var planlagt for en helt annen målgruppe. Ikke før Bernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening, påpekte dette via kvenske medier. Det kvenske perspektivet var redusert til to temaer: Et om kunstens rolle i tre-stammers møte, det andre var en ti minutters innledning om «Kvenske perspektiver og oppfølging av rapporten». Bortsett fra dette var ingenting av programmet innrettet for å samtale om forsoning for kvenene. Spørsmålet om å holde innlegget gikk til oss i Norske kveners forbund. Det setter vi pris på. Forespørselen bekrefter vår posisjon i det kvenske samfunnet, og også vår troverdighet i storsamfunnet. Vår oppgave er å kjempe for kveners rettmessige plass i lyset. Denne gangen mener at vi gjør det best ved å sette foten ned.
Arrangørene har gjennom å redigere nettsiden i ettertid innrømmet at de har tabbet seg ut – uten samtidig å beklage. Det de har gjort er å endre tittelen «Fortsatt fornorskning eller forsoning for sjøsamene – hva må til for å bli anerkjent som et sjøsamisk område?» til «Hvilke tiltak for forsoning for sjøsamiske og kvenske fiskere?». Det er også hyggelig å se at fylkeskommunen etter kritikken ser det riktig å vise ansvar for å utvikle digitalt kvensk læremiddelinnhold på lik linje med det samiske. Det hadde de ikke tenkt å vektlegge for få dager siden. Vi har flere forslag til forbedringer: Sett gjerne «Kvensk i norskfaget – fra plan til praksis» og «Naturinngrep, vekst og vern» i kvenske områder på programmet også.
Telemarksforsking fikk i sin tid i oppdrag å gå gjennom politikken overfor nasjonale minoriteter i perioden 2000 til 2019. Undersøkelsen skulle inngå i et arbeid for en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Da rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær» ble lagt fram, viste den med all tydelighet at Norge ikke tar sitt folkerettslige ansvar. De foreslo en egen statssekretær for nasjonale minoriteter. Sjokkerende nok valgte regjeringen å skrote arbeidet. Stortingsmeldingen som kom, ble likevel presentert som «Nasjonale minoriteter – En helhetlig politikk». Siden har vi fått slag etter slag, mange av dem fra departementet og statssekretæren som er satt til å ivareta oss. Også Europarådets ekspertkomite er kritisk til Norges behandling av nasjonale minoriteter, men så langt har ingen brydd seg. Vi plasseres i skyggen, gang etter gang.
Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid markerer en ny start. Kvener, samer og skogfinner kan nå løftes til synlighet. Det er hevet over enhver tvil at fornorskninga har rammet alle disse gruppene, og at forsoningstiltakene må ta situasjonen på alvor. De opprinnelige folkene her nord fortjener å bli sett. Samisk medbestemmelse fordrer samisk tilstedeværelse. På samme måte må det kvenske ivaretas gjennom kvensk tilstedeværelse og medbestemmelse. Vi er ikke imot felles arenaer, men da må programmet avspeile likeverd. Vi i Nkf-Rk forventer at vår nordligste fylkeskommune går i bresjen for å løfte dette fram.
Det går raskt mot slutten for fylkestinget i felles-fylket Troms og Finnmark, vårt regionale «Storting», men det er fortsatt tid til å sette flomlyset på kvenene før døra sklir igjen. Det er også mulig for byråkratene å tenke selv. Ikke minst er det på høy tid at UiT, som er en viktig bidragsyter i konferansen, tar sitt samfunnsansvar overfor kvenene.
Kronikken er publisert i Nordnorsk Debatt –