
PROSJEKT MINE KVENSKE RØTTER
I august 2018 oppdaget jeg mine kvenske røtter. Denne oppdagelsen kom brått på, og skapte et behov for å forstå. Utover høsten gravde jeg meg ned i litteratur, og begynte begynte samtidig å skrive. Først som en opprydding i egne tanker, etter hvert ble det presentasjon av fakta.
På nyåret vokste ideen om et prosjekt fram. Målet var å reise rundt i Tornedalen for å forstå hva kvensk kultur egentlig var, og å finne min egen plass i det store bildet. Det jeg opplevde, lærte og erfarte skulle jeg formidle videre gjennom media, blogg og sosiale medier.
Økonomisk støtte fra Norsk-finsk kulturfond, mental og praktisk støtte fra NRK Kvääni og åpne armer i Tornedalen gjorde prosjektet mulig. Reisen mot Tornedalen startet 9. august 2019, nøyaktig et år etter at jeg oppdaget min kvenske bakgrunn. Med meg i bilen hadde jeg en liste over steder jeg ville besøke, og navn på mine forfedre og -mødre.
Den ytre reisen gikk gjennom skiftende landskap, tre land, tolv generasjoner og seks hundre år. Identitetsreisen gikk fra utenforskap til fellesskap.
RESULTAT OG RINGVIRKNINGER
Mange har latt seg inspirere til å gjøre noe de slev har hatt lyst til. Andre har hatt dette med seg blant mange andre tanker i sitt arbeid. Prosjektet fikk effekt utover det jeg tenkte da jeg startet opp.
- Det nådde fram til ganske mange gjennom ulike medier, og jeg fortsetter å synliggjøre kvener på ulike vis
- Under den årlige festivalen Paaskivikku i Nord-Troms i 2021 jeg fikk anledning til å holde om å holde foredrag om slektsreisen og det jeg oppdaget. Dette ble starten på den foredragsvirksomheten jeg driver nå.
- Boka jeg opprinnelig ville skrive etter identitetsreisen ble skrinlagt. I dag er målet å få ut bok på eget forlag. Den får tittelen Veien til kvensk identitet – Individets plass i fornorskning og forsoning
- For tiden er jeg frilansjournalist i Ruijan kaiku og leder for Norske kvener Ytre Oslofjord
MEDIA
- Ruijan Kauku Vi er alle kvener og kan legge vår verdi i det 01.03.21
- NRK Kveeni Jeg skal fortelle min egen historie 11.06.21
- Ruijan Kaiku – Ny lesning om Unnis kvenske røtter 29.07.20
- LO-radioen – Min kvenske arv 15.02.20
- NRK Kvääni Aner tilbake til de første kvenene 19.11.19
- NRK Kväani – Fant sine kvenske røtter (tv) og Reise på jakt etter kvenske røtter (radio) 22.09.19
- Sveriges Radio Meänratio – Unni följer sina kvänska rötter 500 år bakut 04.09.19
- NRK Kvääni – Skal ut på sitt livs reise 08.08.19
- Sveriges Radio Meänratio – Upptäckte sitt kvänska ursprung 07.08.19
- Troms morgensending – Drar på sin kvenske reise 05.08.19
- NRK P2 – Hva skjer med kvensk språk og kultur? 17.03.19
- NRK Kveeni – Hvorfor dro Elisabeth (egen tekst) 31.10.18
TUSEN TAKK FOR STØTTE
- Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Norsk finsk kulturfond, noe jeg er både veldig stolt av og glad for.
- NRK Kvääni publiserte høsten 2018 en tekst jeg skrev om min oldemor. Dette var på mange måter starten til prosjektet, og de har fulgt meg gjennom hele prosessen.
- Sveriges radio Meänratio tok imot utfordringen om å lage et oppslag med meg mens jeg var på identitetsreisen, og har fulgt opp senere.
- Senere viste også Ruijan Kaiku interesse for arbeidet mitt, og har slik bidratt til at jeg har nådd fram til andre kvener.
- Videre var oppmuntringen fra Halti kvenkultursenter om å holde foredrag et skikkelig løft.
- Takk også til følgere på Instagram og Facebook. Mange engasjerte seg og bidro med kunnskap og gode tips. Det var også fint å kjenne på støtten jeg fikk. De som fulgte med ble på sett og vis deltakere i min ytre og indre reise.
KILDER, LITTERATUR OG TIPS
KVENSKE RØTTER OG KVENSK IDENTITET:
- Bergman, Ingela og Edlund, Lars-Erik (2016) – Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies
- Bergman, Ingela (2018) – Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr – Slutrapport från ett forskningsprogram
- Edgren, Torsten og Törnblom Lena (1993): Finlands historia 1
- Frankopan, Peter (2015): Sidenvägarna – En ny värdshistoria
- Hansen, Birgitta Roeck (2002) – Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten
- Imerslund, Bente (2021) – Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsene og ingermanlandsfinner – Jo visst finnes vi!
- Kuoksu, Erik (2008) – Birkarlssläkter i Övre Tornedalen
- Meiander, Henrik (2006) – Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter
- Nedrejord, Kathrine (2021): Flukta til Finnmark 1800-tallet
- Nilsen, Nina Kristin: Sepp – en biografi om Leonhard Seppala,
- Pirinen, Kauko(1973): Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3
- Røsbak, Ove (2002)Margrethe – Nordens dronning,
- Snell, Per-Olof – Hulkoffgården och Nivagården i Korpikylä,
- Wahlberg, Erik – Slektforskningsmateriale
- Wahlberg, Erik- Tornedalica nr. 1 Birkarlar,
- Wahlberg, Erik og Jirlow, Ragnar (1961)- Jordbruket i Tornedalen genom seklen,
- Wawro, Geoffrey m.fl. (2008) – Historisk atlas,
- Zachariassen, Ketil (1998) – Da staten kom til Nord-Troms – Økonomisk modernisering i fire Nord-Tromskommunar 1945 – 1970
- Zorgdrager, Nelljet (1997) – De rettferdiges strid
- Svenskehandelen som tok slutt, Torbjørn Kalberg (2017)
- Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
- Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
- Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
- To kommuner – to typer minoritetspolitikk, Kaisa Johanna Maliniemi (2010)
- To prosent norsk, Laila Lanes (2022)
- Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
- Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
- Tredveårskrigen – En Europeisk katastrofe 1618-1648, Dick Harrison (2016)
- Vår felles historie –
- 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)
Artikler
- De nordligste finner, Teemu Ryymin – **)
- Finlands forhistorie, Store norske leksikon
- Flere kvener rundt Lyngenfjorden enn vi har trodd , Laila Lanes *)
- Hvem er kvenene , Einar Niemi **)
- Litt før den etniske renessansen – feltarbeid blant kvener på slutten av 1960-tallet, Anna-Ritta Lindgren ***)
- Som perler i et kjende, Eira Söderholm **)
- Språkskifte og identitet blant kvener og Canada-finner **), Pia Lane**)
- Våre kvenske røtter, Marie Konstanse Skogstad *)
*) Årbok for Nord Troms 2022
**) Tidsskriftet Ottar nr 1/2008
***)Tidsskriftet Ottar nr5/2014
Annet
Matarengi Posten Del 1 og 2, medlemsblad No. 1- 23 (2005-2019)
Forskningsrapporter
- Beskrivelse til kvartærgeologiske kart over Midt-Norden, NGU Rapport 2007.024
Foredrag:
Bergman, Ingela (2022): Birkarlar och samer – myt ock verklighet
Niemi, Einar (2021): Kvenene – fra innvandrere til nasjonal minoritet. En tornefull vei?
ANNET
- Store norske leksikon
- Wikipedia
- Forskningsrådet
- Forskning.no
- regjeringen.no
- Utdanningsdirektoratet
TIPS:
FILM: Det tause folkets stille død, film av Anstein Mikkelsen
VIDEO: Lönnroots: Kvääni/Kven (documentary)