https://www.facebook.com/facebook

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

MINE KVENSKE RØTTER

torneelv

Mine kvenske røtter oppsto som en reaksjon da jeg brått og uventet oppdaget at jeg var kven. Jeg leste, lærte, reiste og skrev.

unni-e-huru-ordspinneriet

I august 2018 oppdager jeg mine kvenske røtter. Dette oppdagelsen kom brått på, og skapte et behov for å forstå. Utover høsten gravde jeg meg ned i litteratur, og begynte begynte samtidig å skrive. Først som en opprydding i egne tanker, etter hvert ble det mer presentasjon av fakta. Jeg bygde parallellt opp et slektstre som til slutt strakk seg bakover til 1400-tallet langs åtte greiner. Trangen til å se de stedene mine forfedre hadde levd var sterk, og økte stadig mer.

Hvordan skal jeg komme meg til Tornedalen? Hvem og hva vil jeg treffe? Hvordan skal jeg få midler til å gjøre det?

PROSJEKT

Et prosjekt vokste fram. Ideen var å reise rundt i Tornedalen for å forstå hva kvensk kultur egentlig var, og å formidle videre det jeg opplevde, lærte og erfarte. Det ville jeg gjøre gjennom blogg og sosiale medier, men innså fort at det alene var ikke nok. Heldigvis ville NRK Kveeni ville lage artikler og reisen dersom det ble noe av prosjektet. Jeg kunne gå i gang med planleggingen. Kulturfonden for Finland och Norge ga et lite økonomisk tilskudd, og så var jeg i gang.

Reisen startet 9. august 2019, nøyaktig et år etter at jeg oppdaget min kvenske bakgrunn. Med meg i bilen hadde jeg en liste over steder jeg ville besøke, og navn på mine forfedre og -mødre. Aller først til dro jeg til Lumijoki, et lite sted på nordvestkysten av Finland, like sør for Oulo. Der snudde jeg og startet tråklingen gjennom tretten generasjoner og tre land.

RESULTAT

Det ene personlige målet mitt var å forstå hva kvensk kultur egentlig er. Jeg ville også finne min egen plass i dette store bildet. Begge deler har vært krevende, og prosessen fortsetter.

For Kulturfonden for Finland och Norge sin del var kravet at jeg skulle fremme kontaktene og kulturutbyttet mellom Finland og Norge, samt øke den gjensidige kjennskapen om de respektive landene. Det gikk bedre enn jeg hadde håpet og forventet.

  • Artiklene jeg skrev i forbindelse med reisen til Tornedalen er samlet kronologisk. De inneholder mye materiale som viser de tette båndene mellom Finland og Norge, da den kvenske kulturen og dagens Finland har felles røtter.
  • På denne nettsiden har jeg laget en oversikt over kildene jeg har brukt i arbeidet over relevant litteratur.
  • Prosjektet Mine kvenske røtter nådde fram til ganske mange gjennom ulike medier
  • under den årlige festivalen Paaskivikku i Nord-Troms i 2021 jeg fikk anledning til å holde om å holde foredrag om slektsreisen og det jeg oppdaget

VIDERFØRING

Gjennom Ordspinneriet bidrar jeg til å såre kunnskap om kvenenes historie, kultur, språk og samfunnsliv gjennom å holde foredrag om kvensk tilhørighet og identitet , blogge om dette og jeg skriver nå en bok. Målet er å få den utgitt utgitt våren 2025.

Prosjektet var et viktig steg mot å bli en del av et kvensk felleskap. I dag er jeg med i Norske Norske kveners forbund sitt Kulturminne, historie og stedsnavnutvalg. Å utvikle en en tidslinje om kvenene historie. har vært veldig tilfredsstillende å kunne bidra til.

TUSEN TAKK FOR STØTTE

  • Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Kulturfonden for Finland och Norge, noe jeg er både veldig stolt av og glad for.
  • NRK Kvääni publiserte høsten 2018 en tekst jeg skrev om min oldemor. Dette var på mange måter starten til prosjektet, og de har fulgt meg gjennom hele prosessen.
  • Senere viste også Ruijan Kaiku interesse for arbeidet mitt og har også bidratt til at jeg har nådd fram til andre kvener.
  • Videre var oppmuntringen fra Halti kvenkultursenter om å holde foredrag et skikkelig løft.
  • Takk også til følgere på Instagram og Facebook. Mange engasjerte seg og bidro med kunnskap og gode tips. Det var også fint å kjenne på støtten jeg fikk. De som fulgte med ble på sett og vis deltakere i min ytre og indre reise.

KILDER, LITTERATUR OG TIPS

KVENSKE RØTTER OG KVENSK IDENTITET:

  • Bergman, Ingela og Edlund, Lars-Erik (2016) – Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies
  • Bergman, Ingela (2018) – Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1550 e. Kr – Slutrapport från ett forskningsprogram
  • Edgren, Torsten og Törnblom Lena (1993): Finlands historia 1
  • Frankopan, Peter (2015): Sidenvägarna – En ny värdshistoria
  • Hansen, Birgitta Roeck (2002) – Gårdsgärder och tegskifteåker – Resursutnyttjande och kulturellt inflytande i det gamla landskapet Västerbotten
  • Imerslund, Bente (2021) – Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsene og ingermanlandsfinner – Jo visst finnes vi!
  • Kuoksu, Erik (2008) – Birkarlssläkter i Övre Tornedalen
  • Meiander, Henrik (2006) – Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter
  • Nedrejord, Kathrine (2021): Flukta til Finnmark 1800-tallet
  • Nilsen, Nina Kristin: Sepp – en biografi om Leonhard Seppala,
  • Pirinen, Kauko(1973): Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3
  • Røsbak, Ove (2002)Margrethe – Nordens dronning,
  • Snell, Per-Olof – Hulkoffgården och Nivagården i Korpikylä,
  • Wahlberg, Erik – Slektforskningsmateriale
  • Wahlberg, Erik- Tornedalica nr. 1 Birkarlar,
  • Wahlberg, Erik og Jirlow, Ragnar (1961)- Jordbruket i Tornedalen genom seklen,
  • Wawro, Geoffrey m.fl. (2008) – Historisk atlas,
  • Zachariassen, Ketil (1998) – Da staten kom til Nord-Troms – Økonomisk modernisering i fire Nord-Tromskommunar 1945 – 1970
  • Zorgdrager, Nelljet (1997) – De rettferdiges strid
  • Svenskehandelen som tok slutt, Torbjørn Kalberg (2017)
  • Sverige och Nordlanden – Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550, Gunilla Tegengren, Gøteborg universitet (2015)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sveriges historie 1521-1909 -Stormaktsdrøm och småstatsrealiteter, Göran Behre, Lars-Olof Larsson og Eva Österberg
  • To kommuner – to typer minoritetspolitikk, Kaisa Johanna Maliniemi (2010)
  • To prosent norsk, Laila Lanes (2022)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)
  • Tornedalska familje- och släktnamn, Erik Wahlberg
  • Tredveårskrigen – En Europeisk katastrofe 1618-1648, Dick Harrison (2016)
  • 1617 – Övertorneå storsocken under en dramatisk tid, Sture Torrika (2018)

Artikler

  • De nordligste finner, Teemu Ryymin – **)
  • Finlands forhistorie, Store norske leksikon
  • Flere kvener rundt Lyngenfjorden enn vi har trodd , Laila Lanes *)
  • Hvem er kvenene , Einar Niemi **)
  • Litt før den etniske renessansen – feltarbeid blant kvener på slutten av 1960-tallet, Anna-Ritta Lindgren ***)
  • Som perler i et kjende, Eira Söderholm **)
  • Språkskifte og identitet blant kvener og Canada-finner **), Pia Lane**)
  • Våre kvenske røtter, Marie Konstanse Skogstad *)

*) Årbok for Nord Troms 2022
**) Tidsskriftet Ottar nr 1/2008
***)Tidsskriftet Ottar nr5/2014

Annet

Matarengi Posten Del 1 og 2, medlemsblad No. 1- 23 (2005-2019)

Forskningsrapporter

  • Beskrivelse til kvartærgeologiske kart over Midt-Norden, NGU Rapport 2007.024

Foredrag:

Bergman, Ingela (2022): Birkarlar och samer – myt ock verklighet
Niemi, Einar (2021): Kvenene – fra innvandrere til nasjonal minoritet. En tornefull vei?

ANNET

  • Store norske leksikon
  • Wikipedia
  • Forskningsrådet
  • Forskning.no

TIPS:

FILM: Det tause folkets stille død, film av Anstein Mikkelsen
VIDEO: Lönnroots: Kvääni/Kven (documentary)