Elfi Sverdrup:
Jeg har ledet en stemme-work-shop selv og deltatt på andres. Det har vært fantastisk å være her. Dette er en unik festival som går på tvers av alle sjangere. Det er filosofi. Det er dansing. Det er en festival for alle kroppens språk. Vi mennesker har behov for å leke mer. Her kan uventede ting skje. Slik det gjorde når Annika Rodell, Mia Gøran og jeg improviserte før professor Sissel Rognliens innlegg om genteknologi lørdag kveld. Dette var veldig inspirerende for meg.
Geir Grønflaten: Dette er for meg en måte å møte menneske som deler tankene mine. En kjempefin avveksling på sommeren. Selv om jeg kunne ønske meg at vi konsentrerte oss mer er det kanskje er festivalens funksjon å gjøre oss nysgjerrige på flere temaer. Man kommer plutselig over et eller annet så får en lyst til å utvikle seg videre. Slik jeg har gjort etter at jeg deltok på en muntlig skrive work-shop med forfatteren Eddy Poppy. Nå har jeg fått lyst til å skrive mer selv også.
Kjerstin Haukland: Jeg får nye tanker som utvider mine indre rom. Det er så verdifullt for meg at jeg er nesten blitt avhengig. Det er så fantastisk. Samhandlingene med andre. Som når jeg var med på Tina Tobiassen sin work-shop. Jeg har aldri før tenkt at maling kan ha noe med refleksjons evne og refleksjonsdybde å gjøre. Det å lære noe om det som skjer mellom oss mennesker når vi kan fordype oss i et tema. Det er jo veldig ofte filosofi og det er de beste stundene.
Renate Gulbrandsen: Festivalen appellerer veldig. Det levende mennesket og hva Arne Næss står for. Festivalen setter i gang prosesser. Jeg har deltatt på noen work-shops som virkelig har tatt meg litt med. Jeg har også hatt masse fine møter med andre mennesker. Fått inspirasjon og nytt nettverk som jeg kan bygge videre på til det jeg selv holder på med. Jeg er mest imponert av hvordan den frie rammen rundt dette her fører til at så mye blir skapt av seg selv.
Åsmund Gylder: Dette er et sted jeg vet jeg kan reise for å møte anerkjente filosofer som Hans Herlof Grelland. Samtidig er det en møteplass der mennesker får lov til å komme og inspirere hverandre. Så er jeg nysgjerrig på å se om et sånt konsept kan fungere. Det rører ved meg at noen prøver på dette i et samfunn som det vi lever i. Tidsånden er veldig materialistisk og hastig. Dette er liksom det motsatte.
