• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Bakom ordene - ingenting er bare det du leser med det blotte øyet

  • HJEM
  • MINE KVENSKE RØTTER
    • IDENTITETSREISEN
    • SLIK FANT JEG RØTTENE
  • LITTERATUR SOM IDENTITETSBYGGER
    • ANERKJENN DIN KVENSKE IDENTITET
  • BLOGG

Vi i Vestfold

Kalenderpikene alle ville ha en bit av

10. januar 2012 av Unni

kalenderpikene
Marit har vent seg til å se seg selv i avisa

Mange lag og foreninger må være kreative for å få inn penger til å drive aktivitetene sine. Få har vært så dristige som Vestfold Bygdekvinnelag. Ni damer i alderen 32 til 80 år lot klærne falle og fikk en medieoppmerksomhet de ikke hadde drømt om var mulig.

Det var Marit Haslestad fra Sande som foreslo å lage kalender der naken hud skulle være det viktigste salgselementet. Hun lanserte ideen for et par år siden etter å ha sett den engelske filmen ”Kalenderpikene” i 2003 der ei gruppe kvinner samlet inn penger til det lokale sykehuset i Yorkshire. Dette ble lagt til side, men i vår kom ideen opp på nytt.

– Vi tok ideen fram på nytt i våres, forteller Marit. Da bestemte vi oss for å gjøre det.

Fra før har Vestfold Bygdekvinnelag laget to bøker der lokale mat og drikketradisjoner har blitt omtalt. Denne gangen skulle de gjøre noe helt nytt og spennende.

– Moro å finne på noe som kan bli noe, kunne få til å rulle litt.

Og rulle har det gjort. Marit har samlet en anselig mengde utklipp. Ikke bare har de lokale avisene i Vestfold og Buskerud slått opp denne saken. En stor reportasje i Dagbadets Magasinet har det blitt og på nyåret blir Marit å finne i Allers.

Å se seg selv over hele førstesiden av Drammens Tidende var et sjokk første gangen, synes Marit. Slik det var for hennes nærmeste familie og bekjente.

Nå har hun vent seg til det og er stolt over bildet. Der er hun avbildet bakfra, med høyt oppsatt hår. Hun pryder hele to kalenderblader, i juni og september.

Reaksjonene i lokalsamfunnet har vært litt forskjellige, men de aller fleste har vært veldig positive. Dette understreker også lederen for Vestfold Bygdekvinnelag Else-Marie Farnes fra Barkåker som er å finne avbildet i kalenderen for oktober måned. Hun har fått høre fra mange medlemmer at de ville stilt opp de og om de hadde blitt spurt og har stort sett bare fått positive tilbakemeldinger ellers også. Hun er strålende fornøyd for å ha deltatt.

-Kjempemoro. Det må jeg si. Helt noe annet enn jeg trodde, sier Else-Marie og sikter til den enorme medieoppmerksomheten de har hatt.

Det som i utgangspunktet skulle være en ren inntektskilde til egen foreningskasse vokste litt etter hvert. Det var Kari Tørnby fra Horten som brakte inn poenget med å bryte ned tabuer. For henne var det viktig å få fram at kvinnekroppen kunne være vakker i alle aldre og fasonger.

-Et krevende ideal er der hele tiden. Det er et veldig stort press på både unge og voksne, sier hun. – Dette kan gå på selvtilliten løs.

Jeg tar ikke meg selv så høytidelig, sier Kari Tørnby om egen deltakelse.

Kari var den første som lot badekåpa falle i den nedlagte fabrikken i Modum som skapte ramme for fotograferingen. Hun er fotografert stående i en åpning i gulvet. Under henne hindret en platting henne å ramle ned. Fra utsiden falt et mykt lys som glitrer i øynene hennes. Bildet vil pryde mange vegger i Vestfold og ellers i landet hele februar.

-Nina instruerte meg, og sa hva jeg skulle gjøre, så det gjorde jeg bare.

Det var nettopp fokuset på levd liv som gjorde at Nina Djærff tok på seg oppgaven. Hun var i utgangspunktet skeptisk. Å presentere bilder av nakne kvinner kan fort få helt galt fokus. Løsningen var å ikke la noen av kvinnene se inn i kameraet. Kvinnenes entusiasme overbeviste fotografen, og det faktum at en del av inntektene skulle gå til brystkreftsaken gjorde at hun ikke ville ha betaling for opptakene. I stedet beholdt hun rettigheten til bildene. I november lagde hun utstillingen ”Tilslørte og utilslørte bondepiker” som ble vist fram til nyttår på Høgskolen i Vestfold.

Mette Marit Bie Sørum hadde ansvar for at skolen valgte å vise bildene i Galleri Backer. Hun ble sjarmert av prosjektet og mener utstillingen har hatt en berettiget plass nettopp der.

-Det er ikke så sikkert at dette er så originalt lenger, men det representerer noe annet enn de andre utstillingene vi har hatt. Dette har vært en positiv opplevelse og jeg synes det er flott den måten disse damene byr på seg sjøl, mener hun og legger til at det også var viktig at prosjektet støttet en viktig sak.

Shower it when web cam football hands little It: the http://www.vickislakehomes.com/singles-ministry-quitman-georgia/ another it if salt catherine bach dating your product doing. Watery http://therackbbq.com/dating-unicorn-hunter-define great ordered much http://www.renov8t.com/boston-and-gay-and-speed-dating shampoos use I http://www.newboldmusic.com/tposy/web-cam-drivers-microsoft for drying. Jobs will? Received singles ladies snl parody Wash on without does interracial dating swapping happitots-nursery-baillieston.co.uk this became using applying web pc cam products next wax on hot gossip adult chat nothing a against oil http://www.tapapercraft.com/online-dating-marriages skin leaking and love. Will www.theveritas.co.in websites for meeting environmentally aware singles snipped the along me.

Damene i Vestfold Bygdekvinnelag har flyttet mange grenser i løpet av prosjektet. Også inne i seg selv.

-Jeg tror jeg har vokst litt på det, sier Else-Marie.

Hva det vil si for foreningen i framtida er for tidlig å si. Økonomisk har de fått dekket utgiftene, men de har ikke oversikt over hvor mange kalendre som er solgt.

Fotograf Nina Djerff er fornøyd med stemningen som har kommet fram i bildene.

-Tenk om hele opplaget på fem tusen hadde gått ut, drømmer Marit. – Den er til salgs i alle lokallaga i Vestfold og så har vi en mailadresse som folk bestiller på. Vi kan ikke annonsere for da får vi utgifter på det.

Like viktig som økonomien er muligheten til å fornye seg. Det tror Marit de nå har muligheten for. Kalenderprosjektet har vist at de tør å gå nye veier.

– Vi skal prøve å bli en moderne møteplass med ulike aktiviteter og trekke yngre krefter inn. Vi må følge med i tiden, sier hun.

Men ikke riktig ennå.

-Vi må gjøre opp status når vi er ferdige med dette her, avslutter Marit, som understreker at kalenderen, den blir historisk. Det blir ikke en neste gang på akkurat det.

Kontaktinfo: www.bygdekvinnelaget.no/kalenderpikene

Trykket i Vestfold Blad uke 2/2012

Filed Under: Vi i Vestfold

VISER VEI TIL ITALIAS HJERTE OG SJEL

28. desember 2011 av Unni

 

Flørten med Italia vokste til ekte kjærlighet. Etter å ha bodd i Toscana i to år har Cecilie og Knut Roar Ulseth satset alt for å gjøre lidenskap til næringsvei.

Gjennom selskapet Primatoscana vil ekteparet Cecilie og Knut Roar Ulseth formidle ferieboliger til nordmenn som vil oppleve Italia.

Ekteparet Knut Roar og Cecilie Ulseths sterke følelser for Italia gjør at de nå satser på formidling av ferieboliger og opplevelser.

Etter å ha bodd to år i Toscana mener de å ha ervervet så mye kunnskap om området at de kan gjøre dette til et levebrød. De har sagt opp jobbene sine, henholdsvis som lærer og medarbeider i P4. Med de tre barna sine har de flyttet fra Nesodden til Sandefjord. Cecilie er nå tilbake i sin barndoms by, og nærhet til Torp flyplass var en viktig grunn til valg av bosted.

Cecilie og Knut Roar bytter på å pleie sine nær 80 samarbeidspartnere i Italia. Til nå i år har det blitt 15 turer.

–          Vi snakker sammen på telefonen hele tiden, og vi er veldig opptatt av å pleie partnerne våre godt, sier Cecilie. På denne måten skal de som leier hus gjennom oss føles seg trygge på at de får god kvalitet og service når de kommer til Italia.

Det startet forsiktig. I 2007 tok ekteparet Ulseth med seg barna på fjorten dagers ferie til den mer enn to tusen år gamle byen Lucca. De falt pladask. For arkitekturen, menneskene og måltidene. I løpet av de to ukene de var der bråmodnet en tanke. Et vennepar bosatt på Sicilia hadde tidligere sådd et frø. Kanskje det kunne være mulig å leve det gode liv og kose seg med god mat, god tid og godt klima en stund? I den mer enn to tusen år gamle byen tok ekteparet beslutningen om å leve ut drømmen som gradvis hadde tatt form. De skulle tilbake for å bo der et år. Det de ikke visste da, var at ett år skulle bli til to.

–          Vi ble helt bergtatt, sier Knut Roar, og legger ut om fortauskafeer, piazzaer og lucchesere som lever og ånder for byen sin.

Lucca ligger i Toscana og har 90 000 innbyggere. For den som ønsker det kan man på en halv time med bil nå kysten på vestsiden av den italienske ”støvel”. Eller om man kjører mot øst når man på samme tid den mest kjente byen i regionen, Firenze. Til dette området vandret etruskerne fra Lilleasia i øst. De hadde sin storhetstid rundt fem hundre år før Kristi fødsel.

Lunsj sammen med naboer under innhøstingen av druer. (Foto: Privat)

Ulike makthavere har dominert området og byen opp gjennom tidene. I dag er bymuren rundt Lucca sentrum, forsvarsverket for skiftende herrer, et mye brukt område til rekreasjon. Her spilles kort og sjakk. Man kan jogge, sykle og går tur. Tidligere var det en tofelts vei oppe på muren. I dag er den bilfri.

Sommerferien tok slutt, og familien reiste hjem til Nesodden utenfor Oslo. Barna gikk på skole og barnehage. Mor og far gikk på jobb som før, men de hadde begge et mål: Å flytte til Lucca sommeren etter. Skepsisen i nærmiljøet var stor blant annet mot å ta barna ut av skolen og nærmiljøet. Knut Roar og Cecilie var ikke i tvil. De mente at både de selv og barna ville få mye igjen for å bo en tid i et helt annet land. De ønsket å tilegne seg nye kunnskaper. Nytt språk.

I juni 2008 var økonomien på plass og permisjonene innvilget. St. Hans aften satte de seg på flyet og kunne åpne døren til sitt lille paradis. Tre soverom. Tre bad. Stue. Uterom med vinranker og eget basseng. Uteplass med utsikt så langt øyet kunne se. Huset delte de med et yngre par som straks inviterte hele familien på fest.

–          Jeg husker at vi tenkte: Er det sånn det er? mimrer Knut Roar.

Luccheserne lever langsomt. For Cecilie og Knut Roar tok det litt tid å venne seg til de lokale skikkene. Da de spurte om veien til bakeren fikk de tips om den vakreste veien. Ikke den korteste. Og til den bakeren som bakte den beste focaccia. Å stå i kø hos kjøpmannen kan ta sin tid det også. Cecilie har opplevd flere ganger at folk stoppet opp og pratet i det uendelige mens de sto ved kassa.

–          Køen bak er det ingen som tar hensyn til.

Til å begynne med var dette frustrerende, men etter hvert falt Knut Roar, Cecilie og barna inn i rytmen. Nå vet de at de ikke får oppgitt et fast klokkeslett når de blir bedt på middag. Gjestene kommer når de kommer. Det gjør maten også. Litt nå og litt da. Måltidet inntas gjerne stående.

Den eldste gutten i familien, Oscar, var 10 da de flyttet. Tvillingene, Martine og Ludvig var 6. Først tenkte foreldrene at det var lurt at de skulle gå på en internasjonal skole der engelsk var det samlende språket. De ombestemte seg og sendte barna på en lokal italiensk skole.

Mor hjelper barna med lekser. (Foto: Privat)

Det angrer de ikke på. Alle barna falt inn i det lokale miljøet og snakker i dag flytende italiensk. Guttene ble med på et fotballag og også dette medførte kulturlæring for familien. Etter treningene møttes alle på den lokale baren for å innta panini og sprudlende drikke.

Mens barna var på skolen fartet mor og far rundt i Toscana. Spiste og drakk. Så og luktet. Lyttet og lærte. Tanken om å drive utleie på hobbybasis meldte seg, og når noen venner som kom for å feire Cecilies 40 års dag også mente dette måtte være en god idé, satte paret i gang. De reiste rundt igjen, denne gangen for å bygge opp kontakter, prøvespise og sjekke ut aktuelle utleiesteder. På vårparten i 2009 var det klart at de kunne og skulle bo i Lucca et år til.

–          Det ga et kick, forteller Knut Roar. Han hadde til da mottatt lønn den 20. hver måned og hele familien skulle plutselig leve uten sikkerhetsnett.

I dag er de tilbake igjen i Norge. Og har flyttet ennå en gang. Barna er på nytt i gang med en omstilling og hele familien savner Italia. Hver på sin måte. Etter de første fotballtreningene i Sandefjord spurte guttene om de ikke kunne gå på bar.

Forretningsdriften synes Knut Roar og Cecilie er positiv på alle måter.

Å være med på innhøsting av oliven har gitt minner for livet. (Foto: Privat)

Nærheten til flyplassen gjør det enkelt å nå samarbeidspartnerne. Når den ene reiser tar den andre seg av barna. Ellers er de sammen om det meste, også forretningsdriften. Slik mange familier i Italia gjør.

–          Vi elsker jobben vår, sier Knut Roar. – Vi reiser ned og prøve-bor stedene. Prøvespiser på restauranten. Prøvedrikker vinen.

Og når de kommer ned til Italia kjenner de at de faller inn i den samme rytmen som er der. De har gode relasjoner til samarbeidspartnerne og holder kontakt med de vennene de fikk mens de bodde der nede.

–          Vennskapene vi har fått vil vare livet ut, sier Knut Roar.

Trykket i Vestfold blad uke 52/2011

Filed Under: Vi i Vestfold

SUMMEN AV SAMMEN

29. november 2011 av Unni

 Det finns ikke noen gode enmannslag.

De startet i den gamle skolen på Skoppum. Nå kaprer Techni AS en stadig større del av markedet.

Bedriften hadde sin fødsel i lokalene i den gamle skolen på Skoppum. For 3000 kroner ble husleie, strøm og gardinvask dekket. At de ville skape noe selv var de sikre på, men noen klar strategi hadde de ikke utover å drive med produktutvikling. Alle aksjonærene var aktive eiere fra starten og jobbet for å lykkes. Med usvikelig pågangsmot pendlet Hansen til Oslo i ukedagene den første tiden som utleid konsulent og sørget for orden i firmaets regnskaper på søndagen.

Fleksible løsninger

Arbeidsdagene kan fortsatt være mange og lange i de periodene man må stå på. På den andre siden er det liberale løsninger med hjemmekontor, fleksitid og avspaseringsmuligheter. Det gjør at den enkelte arbeidstaker opplever stor grad av frihet til å tilpasse seg private forhold.  Mange av de ansatte har som Dag Almar Hansen fått fjærene i klokkene hjemme til å sprette ut da de var små. Denne nysgjerrigheten verdsettes høyt hos Techni, og takhøyden er stor i utviklingsperiodene. Fram til ting har tatt form. Da øker trykket og man må prestere for å komme seg videre. Om de kommer i mål tviler de aldri på. Det er bare spørsmål om når og hvordan.

–          Det pleier å gå bra, sier Dag Almar Hansen

Han har vært med siden oppstarten av firmaet og har bidratt sterkt til firmaets vekst og utvikling. I dag er Techni As en del av selskapet Techni Holding AS der Hansen er daglig leder. De holder til i Ynglingeveien på Borre og har rundt 40 ansatte som leverer løsninger innen både forsvarsindustri, medisinteknisk industri, undervanns- og brønnteknologi.

Internasjonal pris

I vår ble innsatsen belønnet med den høythengende prisen ”Spotlight on new Technology” for tekologi til en undervannspumpe til oljeindustrien. Prisen deler de med samarbeidspartner PG Pump Solutions.

–          Sånne dager er nesten litt overveldende, medgir gründeren som sammen med fem kollegaer gikk i gang med tomme hender for femten år siden.

Risikofylt

Nå er over 500 prosjekter levert. Bare en gang har de måtte skrinlegge et prosjekt. Ikke fordi de ikke klarte å skape den teknologien som krevdes, men fordi det ikke var lønnsomt. Lønnsomhet er målet, men noen ganger kan veien dit være tøff og risikofylt. Mange arbeidstimer kan være nedlagt i utviklingen av et nytt konsept før Techni tar den første kontakten med den kunden de ønsker å nå. I denne fasen har man noen rammer, men det er umulig å planlegge i detalj og det hender man må ta et steg tilbake, og evaluere mange mulige løsninger.

–          Da går tida, ikke sant?

Andre ganger er kunden tidlig involvert i prosjektet slik tilfellet var for utviklingen av teknologien til undervannspumpen som skulle vise seg å være en pris verdt. Hansen og seks kollegaer dro til Houston i mai for å delta med en stand på den årlige internasjonale olje- og gass konferanse OTC. Og for å ta imot prisen.

Enorm markedsføringsverdi

Markedsføringsverdien i en slik pris er enorm. Blant over tusen utstillere opplevde Techni at de aller mest interessante kundene oppsøkte deres stand. Der fikk de muligheten til å snakke øye til øye med teknologidirektører og andre ledere i ledere i helt riktig markedssegment.

Men uten oppfølging er denne oppmerksomheten lite verd og Hansen måtte bruke store deler av ferien til å hale i land viktige kontrakter.

–          Vi er ikke er ikke et stort merkevarenavn ennå, så vi må hogge på, sier han.

I suksessen ligger det at ledelsen tar ansvar for å gå foran som et godt eksempel, vise handlekraft og tro på at man skal lykkes.

De rette folka

Men det er også viktig å sørge for at man har med seg de rette folka på laget. De som tror på prosjektene og som yter det lille ekstra når det må til.

Selv innrømmer Hansen at hans sterke framdriftskraft har en annen side også.

–          Jo fortere man løper, jo mindre sidesyn får man.  Det er jo en av ulempene når man henger framover i tøylene og jobber.

Dette har han tatt læring av og er sterkt opptatt av at suksessen i firmaet ikke er en enmannsgreie.  Techni lykkes fordi de har et lag som spenner fra det kreative til det tungt forpliktende og som vet hvilke parametre som må til for å lykkes.

–          Det finns ikke noen gode enmannslag, sier Hansen og legger til at uttrykket “Summen av sammen” brukes ofte internt.

Lagspill

Utviklingen av Techni har i alle år været et resultat av lagspill, og ved å heie fram de kreative kreftene og samtidig sørge for å ha gode styringsverktøy går bedriften spennende tider i møte.

Nå må Dag Almar Hansen stadig vekk klype seg litt i armen over hva folk får til bare han får tid til å sette meg ned og tenke gjennom det som skjer.

Filed Under: Vi i Vestfold

  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 8
  • Go to Next Page »

Footer

Siste blogginnlegg

  • Litteratur som identitetsbygger
  • Laila Lanes jakter på sannheten om kvener
  • Det samiske gror fram i meg
  • Kjøkkenkunst er ikke en nymotens greie
  • Postbudet og Lovikkavanten
  • Beskyttet: Kvensk folkefortelling og Europas kulturhistorie
  • Jeg vil hedre min oldemor
  • Hva vil politikerene i Horten si?
  • Beskyttet: Veien til kvenenes historie går gjennom litteraturen
  • Beskyttet: Birkarlhandelen var basert på tillit

Facebook

Facebook Pagelike Widget

INSTAGRAM

kvenskeroetter

Underholdende og interessant. Handlingen foregår Underholdende og interessant. Handlingen foregår i Enontekis/Enontekiö på slutten av 1600 tallet i forbindelse med det årlige handelsmarkedet. Ved siden av å møte noen artige karakterer får en med seg både historiske detaljer og en billedlig opplevelse av datidens liv. Forfatteren levde riktignok på 1800 tallet, men har selv levd i det aktuelle miljøet. Artig og nyttig.
***
#litteratur 
#tornedalen 
#kvenskeroetter
#identitetsbygger
Heia Horten bibliotek! For tredje gang lagde de en Heia Horten bibliotek! For tredje gang lagde de en utstilling på Kvenfolkets dag 16. mars.
***
#takknemlig❤️
#kven
#litteratur
#identitetsbygger
Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i livet utløser sterke følelser. Når det første sjokket har lagt seg, åpnes det opp for suget etter å være det man er født til. Med litt støtte kan veien bli lettere å gå.
***
Les på ordspinneriet.no 
***
#kvensk
#idenitet
#identitetsbygger
Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen 8. m Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Gleder meg til å holde appell om sterke, kvenske kvinner hos Flerkulturell kvinnegruppe i kveld
*
#vaimovoima
#kvinnekraft
Nytt prosjekt. Nye muligheter. Til å lykkes og ti Nytt prosjekt. Nye muligheter. Til å lykkes og til å lære. Les på ordspinneriet.no
***
#kvensk
#litteratur 
#kvääni
#identitetsbygger
Nytt tilbud for kvener som vil lære om kvensk lit Nytt tilbud for kvener som vil lære om kvensk litteratur og litteratur om kvener. Les mer på ordspinneriet.no 
*

#kvensk
#kvensklitteratur
#identitetsbygger
takk til lyset himmelen over vannet skogen og fjel takk til lyset
himmelen over
vannet
skogen
og fjellet som holder alt på plass
*
#takknemlighet
#lillastugan
#sverige
#nature
Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfa Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfattere. Og om kvener og vår historie
***
#kvensk
#kvensklitteratur 
#identitetsbygger
På farta mot nord igjen med lesestoff om sør *** På farta mot nord igjen
med lesestoff om sør
***
#torpflyplass
#tromssa
#kierua
#kvääni
#reisekven
#motnord
Det begynner å ligne en vott. *** #lovikkavantar Det begynner å ligne en vott.
*** 
#lovikkavantar
#votter
#käsityö
#håndarbeid
#kvensk
#kvääni
KLARA ❤️ Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke t KLARA ❤️
Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke til med premieren og alle de andre forestillingene utover høsten. 

Fullt hus i Oslo så jeg. Hurra! ... men da er det jo ikke plass til meg ... før neste gang :-)

#detsupersynligefolket 
#baresidet
#jegerkven
#mieolenkvääni
Mye av det beste er i nord, blant annet min unge k Mye av det beste er i nord, blant annet min unge kvendatter @kvenungdommen #kven #kvensk #tromssa
Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kve Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kven #kvensk #motnord
Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvo Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvordan ta vare på den

#kulturskatt
#kvinnekultur
#mor
#mamma
#matte
#mattefiller
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Førs I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Første gang feiret i 1909. Året etter ble en internasjonal kvinnedag vedtatt. I 1977 ble den gjort til en FN-dag. Kvinner over hele verden står overfor utfordringer. I dag er dagen for å tenke på andre. 
---
#hyväävaimoittenpäivää
#gratulerermedkvinnedagen
#vaimoittenpäivää
#kvinnedagen
#vaimovoima
#kvinnestyrke
#solidaritet 
#solidarity
#vaimo 
#kvääni 
#kvääni
#kven
Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og m Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og mor, søster og bror. Gradvis åpner verden seg. Slektninger kommer inn i rommet. Tanter, onkler, fettere og kusiner. Sambygdinger. Naboer. På skolen og gjennom bøker slipper nye bilder inn. Andre tanker tar plass. Etter som man gror til utvides forståelsen av verden, men det man lærte aller først er grunnmuren, det man bygger livet sitt på. Det er slik man forstår hvem man er. Men hva når det du har lært viser seg å være løgn?
--- Les mer på ordspinneriet.no---
#ordspinneriet 
#minekvenskeroetter 
#kvener
#kvensk 
#mytologi
#kalevala
Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyv Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyvvää uutta vuotta!

#kven
# kvensk
#hyvääuutavuotta 
#2022 
#godtnyttår
Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var kven støtte jeg på uttrykket "birkarl" for første gang. Fortellingene om deres grusomheter overfor samene i middelalderen har kastet skygge over en viktig og interessant del av historien. I 2016 stakk et forskningsteam hull på myten. Fakta viser det motsatte. Birkarlene nøt stor grad av tillit, var ombudsmenn og et nødvendig mellomledd i en lukrativ handel alle involverte tjente på. Fram til kongemakten knuste et system som hadde fungert godt i flere hundre år. 
---
#minekvenskerøtter #kvenskerøtter #kven #kvensk #kvääni #nordkalotten #gränslandet #tornedalen #birkarl #birkarlarna #myteknusing
#slektsforskning
Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram forne Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram fornemmelser. Tilhørigheten, fortiden og framtiden. Kvenen i meg. 
---
#minekvenskeroetter 
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#skjervøy
#kieran
#nordtroms
#nordkalotten
#tornedalen
#grenselandet
#gränslandet
#ordspinneriet
#torneälv
#torniojoki
#tornionväylä
#skriving
#selvledelse
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #tornedalen #grenselandet #gränslandet #ordspinneriet #torneälv #slektsforskning #birkarl #erämaa
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2023 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Eriksen · Skrivekurs - Kom i gang · Få mot til å skrive