Jeg ville bare ringe og si god natt
Når klokka nærmer seg ett om natten ligger de fleste av oss sover. Da må de frivillige i Kirkens SOS være klare. Det er på denne tiden de må regne med at noen ringer.
Nytilsatt daglig leder for Kirkens SOS i Vestfold Arne Sørlie kunne vært en av dem, men han slapp å ringe. Etter å ha opplevd nederlaget ved å bli forlatt og kjent på sorgen etter en skilsmisse for ti år siden, var han langt nede.
Behov for å snakke
Behovet for å snakke seg gjennom det var stort. Han var så heldig å ha venner som lyttet. Ikke alle har det. Da kan det være godt å vite at det finnes noen som er tilgjengelig for en prat, døgnet rundt.
– Det viktigste vi gjør er å lytte, understreker Arne Sørlie.
Etter å ha ligget nede i snart tre år, er det nå klart for å åpne dørene for Kirkens SOS i Vestfold på nytt. Til tross for at det i 2007 var rekordmange frivillige vakter, hele 70 stykker og 200 000 samtaler årlig på landsbasis, måtte styret stenge dørene av økonomiske årsaker. Kontoret blir å finne på Gjennestad i Stokke, bare noen meter fra der de hold til sist. Mye er ugjort, men at det ikke er tilgang på PC og telefon på kontoret i oppstarten, stopper ikke Arne. Han er krystallklar på prioriteringen.
Rekrutterer frivillige
Det er å skaffe frivillige som står aller øverst på blokka. I samarbeid med senteret i Buskerud arrangerer han nå kurs for frivillige med oppstart i november. Vi skal i løpet av våren klare å rekruttere 40 personer mener Arne.
– Det er korte avstander i fylket og relativt mange folk.
Arne ble selv frivillig etter at han flyttet til Vestfold i 2004 og har ikke angret en dag siden. Det har han til felles med mange andre frivillige. Flere har holdt på i mange år. Det er fordi de selv får så mye igjen for å holde på med dette.
Omsorgstjeneste
For menighetene som eier Kirkens SOS er det viktig å ha et slikt diakonalt tilbud, en omsorgstjeneste med kristen forankring. Likevel understreker Arne at de som tar på seg oppgavene, også får noe tilbake. Slik det var for han da han meldte seg til tjeneste.
– Jeg har sett på dette som en måte å utvikle meg sjøl også.
Alle over 20 år er velkomne til å søke om å bli frivillig, men det er som regel godt voksne folk som tar på seg denne oppgaven. Det tror Arne er en fordel, for de som ringer inn kan ha ganske store problemer å stri med. De vanskeligste telefonene dreier seg om selvmord.
Forberedt på vanskelige samtaler
Dette er det viktig å være forberedt på og i det forstående kurset er det satt av en hel helg til dette tema. Dersom innringer gir tydelige signaler om å ta sitt eget liv er oppgaven til telefonvaktene å prøve å finne ut hvor vedkommende ringer fra. Deretter kople inn AMK sentralen.
– Livet har forkjørsrett, forklarer Arne om det eneste tema som løser de frivillige fra prinsippet om absolutt anonymitet.
Etter slike episoder kan det være viktig for den som har vært på vakt å snakke ut om sine egne tanker. Blir det for tøft, kan man stenge av telefonen og ta en prat med den andre vakten.
Støtte hverandre
Man er alltid to på vakt. Trenger man ennå mer støtte kan man ringe daglig leder. Å være tilgjengelig døgnet rundt følger med på kjøpet når man har tatt på seg oppgaven som daglig leder for en av sentrene for landets største krisetelefon. Debrifing etter vanskelige samtaler er viktig og de frivillige er satt sammen i grupper med en gruppeleder med veiledningskompetanse.
– En er jo ikke annet enn et menneske, sier Arne.
Det gruppa kan gjøre er å få vakten opp igjen etter å ha hatt tøffe samtaler. Bidra til at man får satt ord på ting og komme seg videre.
Stumme samtaler
En gjennomsnittssamtale varer elleve minutter og noen ganger kan det ta ganske lang tid før de som ringer greier å si noe som helst. Da har telefonvaktene i oppgave å prøve å få samtalen i gang med åpne og inviterende spørsmål. Noen samtaler kan være såkalte ”stumme samtaler”, der innringer ikke får tatt mot til seg for å si noe. Andre ganger kan der være at røret blir lagt på nesten før vakten har rukket å ta telefonen. Ensomheten kan være stor blant den typiske innringer som kan være både mann og kvinne. Aldersmessig er de fleste mellom 40 og 60 år. De yngre bruker i større grad nettilbud som chat og skriftlige meldinger.
Når vi andre sover
Mange ringer på den tiden vi andre legger oss. Arne har opplevd å få telefoner der innringer bare ønsker å si god natt. De er alene og det er stille. Det får tankene til å gå hos den frivillige vakten. Hvordan har den som ringer det? Hvor ensom kan man bli? En annen topp på innringingen er rundt fem-seks tiden på morgenen. Dagen skal begynne, men den angstfylte og deprimerte er ikke klar for det etter en natt med urolig søvn. Andre ringer midt på dagen. De har gjerne ikke fasong på livet i det hele tatt. Noen har drukket eller tatt andre former for stimuli, og de frivillige har også fått opplæring i å takle slike samtaler.
Setter pris på livet
Denne tjenesten har fått Arne til å sette så uendelig mye mer pris på sin egen hverdag. Sitt eget liv. Han setter også stor pris på det felleskapet han har opplevd blant de frivillige, og forteller en historie der han kom seint til en samling. Arne kjente fysisk varmen i rommet da han kom inn.
– SOS’ere er flotte folk.
Den mørke tiden vi går i møte og den kommende høytiden er en krevende tid for mange. Det kan være den første julen uten barn eller ektefelle. Uten familie.
Hendelsen på Utøya
Men Arne er opptatt av et annet spørsmål også. Den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli er fortsatt i medienes søkelys, og fortsatt er helsemyndigheter, naboer og bekjente lyttende. Men det kommer en tid etterpå. Langtidstraumene kommer etter hvert. Det er erfaringen etter blant annet tsunamien i 2004. Det er stor sannsynlighet for at vaktene på Kirkens SOS må lytte til en forelder som brått og uvirkelig mistet et av sine barn. Kursingen som nå settes i gang skal gjøre det lettere for de frivillige å gjøre det som forventes:
Når ordene ikke er nok
Lytte, lytte og lytte. Noen ganger er ord veldig fattige.
– Å lytte er det viktigste vi gjør, gjentar Arne.
Han er veldig klar på at den erfaringen man får bruk for som frivillig vakt er av den stille typen. Man skal være veldig tilbakeholdne. Ikke gi råd. Og ikke misjonere. Men er det noen som ønsker å bli bedt for, er det en oppgave det forventes at man tar på seg.
Sa nei til AFP
Arne har rukket å bli 60, og kunne latt tiden gå stille videre mot AFP om to år. Han valgte annerledes. Han sa opp jobben som kirkeverge i Stokke og gleder seg over å ha fått denne krevende oppgaven det er å bygge alt opp fra bunnen igjen. Ved siden av å skaffe frivillige og få det praktiske på plass på kontoret, har han en stor oppgave i å skaffe økonomi. Driften baseres delvis på tilskudd fra staten og fra offergaver i kirkene, men det er ikke lenge før Arne må ut i bedriftsmarkedet også.
– Det er en stor utfordring å skaffe penger til driften.
Han har gått til oppgaven med godt mot, og samarbeider godt med daglig leder i Drammen fram mot kursstart.
Klok og engasjert leder
I begynnelsen av februar er telefonene montert. Frivillige vakter er skolert og klare til å bidra overfor de som strir i hverdagen, tror Arne.
Det som er sikkert er at de har en engasjert og klok daglig leder i ryggen. En som har mobilen liggende på nattbordet om det skulle være bruk for hans råd.
Smått om Arne Sørlie
- 60 år, bosatt i Larvik.
- Er oppvokst i Flå i Hallingdal.
- Har vært frivillig i Kirkens SOS siden 2004.
- Har jobbet i 20 år i bank som personmarkedssjef og banksjef.
- Har jobbet i 12 år i kirken som daglig leder/kirkeverge.
- Var en av drivkreftene for å starte opp Bjørneparken i Flå.
- Er interessert i musikk, spiller litt gitar, er fotointeressert og sykler litt.
- Er gift og 4 har voksne barn.
