Den eneste i verden
En gutt med nedsatt syn og hørsel ville lære å spille gitar. Assistent Anita Fjelldal ønsket å hjelpe og endte som gründer.
At noen enkle og kreative grep kunne gjøre henne til en ener i verden var ikke i Anita Fjelldals tanker for tre år siden. Hun jobbet som assistent ved Brattås skole på Nøtterøy og ville lære en gutt som hadde mange utfordringer å spille gitar. Dette er historien om assistenten som ble gründer og har tatt designbeskyttelse på en gitaropplæring det ikke finnes maken til i verden. Anita har gått fra å være assistent ved en barneskole til å bli produktutvikler, forfatter og daglig leder i egen virksomhet i løpet av kort tid. Det har vært krevende, men aldri vanskelig i følge henne selv:
– Jeg får masse energi av dette, forteller hun.
Viktig støtte
Anita får overskudd av å jobbe med det hun ønsker mest av alt, men innrømmer at det til tider kan være hektisk. Den uka hun har sine to barn hos seg, tar hun en pause i jobbingen når de kommer fra skolen. Etter leggetid er det jobb igjen. Den andre uka er det bare jobb som teller. Da er det godt med støtte fra omgivelsene. Anita er en av sju kvinner som har deltatt i prosjektet Kvinnegründere i vekst (KIV) fra februar til september i år. Det har vært alfa og omega for henne.
– KIV har reddet meg, sier hun.
Blant de tingene hun har fått hjelp til, er å gjøre gode og nødvendige prioriteringer i forhold til økonomi, driftsform og egen rolle i bedriften. Bak pilotprosjektet KIV står Vestfold Fylkeskommune og Innovasjon Norge. Hensikten med å støtte prosjektet var å se om virkemidlene som ble tatt i bruk kunne motivere til vekst. Ifølge seniorrådgiver Rannveig Fadum i Innovasjon Norge er det for tidlig å måle om kurset har ført til økonomisk vekst, men etter hennes mening ser det ut til at prosjektet har vært nyttig for deltakerne.
– Vi tenker at det kan ligge vekstpotensiale i slike små, nyetablerte firmaer, sier Fadum.
Muligheter internasjonalt
Helle I. Stabel i Stabel Consulting har vært prosjektleder for KIV. Sammen med tre prosjektmedarbeidere har hun loset fem fra Vestfold og to fra Buskerud gjennom en kritisk tid. Målgruppen for prosjektet har vært kvinnelige gründere som var i gang med virksomheten sin og som hadde potenisiale for vekst og internasjonal virksomhet. Dette var tilfelle for Anita Fjelldal. Innovasjon Norge gjorde en undersøkelse for henne og fant at Anitas metode var enestående i verden. Dette kom overraskende på Anita. Hun hadde vært helt sikker på at det var andre som hadde tenkt på det før.
– Det er jo så enkelt, sier hun.
Og det er nettopp det enkle som er det geniale i Anitas produkt. Det startet helt tilfeldig. Ved å først male gitarhalsen hvit og etterpå lage fargede striper bak strengene, fikk hun en måte å kommunisere med den hjelpetrengende gutten hun var assistent for. På et ark tegnet hun hvordan han skulle plassere fingrene ved hjelp av fargekoder.
– Det tok sin tid, men han lærte, husker hun.
Anitas eventyr
Dette var starten på Anitas eventyr. Senere lærte hun en autistisk gutt å spille på samme måte og etter hvert hele gruppa på den forsterkete avdelingen. Skolens musikklærer ble i fyr og flamme og oppfordret Anita til å gjøre dette større. Gjøre det tilgjengelig for flere. Undersøkelsen som ble gjort åpnet øynene hennes, og hun gikk i gang. På et bilverksted fikk hun hvitlakkert de første gitarene. Fargede strenger fant hun i en liten butikk i Skottland. Gjennom bekjente fikk hun kontakt med en produsent i Kina. Der så de potensialet og har nå hatt besøk av Anita og hennes samarbeidspartnere tre ganger. Det som skulle vise seg å være vanskeligst var ikke språket. Til det hadde de tolk. Det som var avgjørende var at Anita gjennom KIV fikk et kurs i Kinesisk forretningsskikk.
Kinesiske koder
Nøklene til suksess lå i enkle men viktige grep. I Kina viser en leder styrke og besluttsomhet ved å gå først inn i et rom. En tilsynelatende ubetydelig gest som å ha med en liten gave er veldig viktig. Anita reddet samarbeidet med sine kinesiske forretningsforbindelser. Mens produksjonen av gitarene gikk sin gang, startet hun arbeidet med å lage en forklaringsbrosjyre til lærere. Det førte til at hun også ble forfatter av en lærebok i gitarspill.
– Kan du ikke skrive en lærebok, hadde forlaget spurt.
Helle I. Stabel har med glede loset Anita og de andre kvinnelige gründerne gjennom kurset. Det som har gledet Helle mest er å møte så mange tøffe damer som ønsker å satse på selvstendig virksomhet. Kvinner som er villige til å gå den veien som behøves. Stabel har blitt overrasket over at det å ta kvinnene på alvor og se hver enkelt på sitt ståsted har vært forløsende for mye energi og stå-på-vilje.
Nå er 1000 gitarer med fargede strenger ferdigproduserte. Neste utfordring er å nå fram i markedet. Anita blir tatt imot med åpne armer på skolen hun henvender seg til, mens hun møter skepsis ute i musikkbransjen. Fem butikker har likevel sagt ja til å selge TeachMe-gitarer. Samboeren til Anita, Jarle Wiik, har laget nettbutikken og hjelper også til på kveldene med pakking og sending av varer.
Sankt Hans gitarist
Anita har hatt mange hjelpere på veien, men ideen var hennes egen. Det er også innsatsen som må til for å lykkes om man vil opp og fram. Hennes produkt har potensiale til å bli stort. Det er likevel ikke det hun er mest opptatt av. Det hun drømmer om er den dagen en kjent gitarist står på scenen og sier at han lærte å spille på en TeachMe gitar.
Hun klimprer gjerne på en gitar, men på en scene kommer hun aldri til å stå. Hun spiller gjerne i lystig lag på hytta eller ved stranden
– Jeg kaller meg en Sankt Hans gitarist, sier hun med glimt i øyet.
Du kommer i kontakt med Anita Fjelldal via Teach Me’s nettside og Facebook.
