Stor takhøyde, godt humør og en vaskebøtte til alle. Sysselsettingstiltaket Stasjonen har oppskriften på hvordan gi folk som faller utenfor arbeidslivet ny gnist og arbeidsevne.
Tirsdag og fredag morgen vris vaskeklutene godt på Stasjonen i Horten.
Da går alle mann og noen få kvinner sammen om å gjøre det rent på arbeidsplassen. Både ansatte og brukere. Alle må delta i den oppgaven ingen vil ha. Nettopp dette er en av nøklene til trivsel, økt selvfølelse og en god opplæring for å komme seg ut i ordinær jobb.
“Vi får et fint samhold på denne måten”, forteller daglig leder Helene Linnestad.
En av gjengen
Hun er selv en av gjengen når gulv og toaletter skal gjøres rent. Hun trekker fram en episode da hun som ungdom jobbet på en dagligvareforretning på Revetal i Vestfold.
Sjefen hennes Sjur Gran tørket opp selv om han så noe søl på gulvet i stedet for å be en av sine ansatte gjøre det. Nå er hun selv forbilde for de som skal lære kunsten å klare seg i arbeidslivet.
Stasjonen huser til
daglig 25 brukere. De driver bruktbutikk, har snekkerverksted og systue. I tillegg vasker de bil- og motorparken for kommunen og bidrar med vedlikeholdsarbeid som for eksempel å male. Skal møblene til beboere på sykehjem flyttes, kan det godt
hende at brukere på Stasjonen bidrar til dette.
“Oppgavene er nyttige og kan videreføres til livet utenfor”, sier Linnestad.
Teamleder og saksbehandler Heidi
Lilleslåtten er tilknyttet NAV, og har mange arbeidsdager bak seg på Stasjonen. Der opplever hun å få en god dialog med de brukerne hun har ansvaret for når hun er der. Det handler om nærhet og tilgjengelighet. Terskelen for å oppsøke en saksbehandler inne på NAV kontorene når man trenger råd er mye høyere.
Næringsfrokost på Stasjonen
De tre ansatte er stolte av arbeidsplassen sin, og sammen med brukerne la de godt til rette for at næringslivet i Horten skulle føle seg velkommen tidligere i høst.
Næringssjef Øystein Sandtrøen trakk sammen til frokostmøte i samarbeid med NAV Horten og Horten næringsforening og satte tema sosialt entreprenørskap på dagsorden. Mange fant veien, både tilkjellerlokalene i den tidligere gymsalen og til matfatet som bugnet av ferskt brød, egg og kaffe. Hensikten med møtet var å få fram gode eksempler på at det kan være lønnsomt å gjøre en forskjell for andre og samtidig ha fokus på eget produkt eller tjeneste.
Katinka G. Leiner fra Ferd Sosiale Entrprenører presenterte noen av de prosjektene de har støttet med finansiering. Hun startet sin innledning med å vise til at i bakrommet til velferdstaten Norge sitter de som har falt utenfor. De som får selvmordstatistikken til å øke.
De unge uføre mellom 18 og 20 år. Det høye frafallet fra videregående skole. Mobbeofrene. Hennes selskap støtter som har bærekraftige ideer. De som både tenker sosial endring og økonomi. De gode ideene som lar deg gjennomføre.
Nye løsninger på sosiale problemer
Tenkningen som ledet til opprettelsen av Stasjonen bygger på disse prinsippene. Målet er å finne nye løsning på sosiale problemer. Hvordan få til en reel arbeidstrening som gir varige endringer og får folk i arbeid. Den daglige lederen forteller stolt om en ung gutt som var usikker på om han kunne noe som helst da han kom til Stasjonen. På snekkerverkstedet blomstret han, og etter et og et halvt år var han klar for en praksisperiode hos en byggmester.
“Sånne vokser ikke på trær”, hadde byggmesteren sagt.
Gutten måtte stå på vent for å få lærlingeplass, men fikk jobb hos sin læremester som ikke ville miste god arbeidskraft. Veileder Knut Henriksen har i oppgave å følge opp brukerne som få lov til å prøve seg ute i jobb. Han er opptatt av å få til et godt samarbeid med det lokale næringslivet.
Lærer sosiale koder
Ikke alle som er knyttet til Stasjonen er på arbeidstrening. Noen av de totalt 60 brukerne er fullt arbeidsdyktige, men trenger hjelp til jobbsøk.
Råd og veiledning om arbeidslivets regler hører også med, og daglig leder Linnestad må stadig svare på telefonhenvendelser. De har satt som regel at man må føre timelister. Dette fører til en bevisstgjøring om hvor mye man faktisk er borte, og det må læres før man skal ut i vanlig jobb. Også sosiale koder læres bevisst og ubevisst. Ved lunsjbordet får man en vennlig, men tydelig oppfordring om å ta en samtale etterpå hvis det tegner til at samtalen blir for privat og utleverende.
“Vi er sammen hele dagen”, forteller Linnestad. Hun trives selv godt på jobben, og tror at de ansattes trivsel og humør gjenspeiler seg på de som blir henvist til dem. De fleste faller veldig fort inn i miljøet.
