Vi i Vestfold

Høsten 2009 står læreren Linn Olafsen ved Sentrum skole i Horten står overveldet og tankefull i klasserommet etter elevene har gått. Syvende trinn har nettopp avsluttet et male- og skriveprosjekt. De har uttrykt sine følelser i forbindelse med den forestående overgangen til ungdomsskolen på lerret og på ark. Ingenting hun har opplevd i løpet av de tolv årene hun har vært lærer overgår det hun nettopp har vært med på, og hun tenker at hun må bruke denne spesielle opplevelsen til noe. Hun vet bare ikke helt hva det skal være ennå.

Elevene har snakket om følelser på en uanstrengt og naturlig måte. De har undret seg. Skrevet. Malt. Læreren Linn har en sterk følelse av at dette har vært helt spesielt. Hun ser på det ene bildet etter det andre.

– Dette må tas vare på, bestemte hun seg for.

Tro-Du Kan

Det ble starten på arbeidet mot en utstilling og et bokprosjekt. Det ble også en del av Linn Olafsens satsing som selvstendig næringsdrivende med firmaet Tro-Du-Kan.

Linn har lenge hatt fokus på viktigheten av at elever opplever mestring og glede. Dette gir gode læringsmuligheter i alle sammenhenger. Det er også viktig med tanke på å ruste elevene for et langt skoleløp på veien mot utdanning og arbeid.

Elever som har tilgang på kunst- og kulturuttrykk har større sjanse for å klare seg gjennom videregående skole enn de som ikke har det.

Dette får hun medhold i av Eldar Dybvik, koordinator for handlingsprogrammet God oppvekst hos Fylkesmannen i Vestfold. Han peker på at allsidig stimulans og tilgang på kunst og kultur er bra for elevene. Det forløser styrker som også gir positivt utslag i teoretiske fag. Sammenhengen er godt dokumentert og nært knyttet til levekårsbetingelsene.

– Dette er opplagt et viktig område, mener han.

Trygg ramme

Gjennom sitt prosjekt ”Fra barn til ungdom” har Linn Olafsen skapt en mulighet til å kombinere kunst utrykk med skrivetrening, men aller høyest fokus har hun på at dette skaper en god og trygg ramme for å sette ord på følelser. Både de dagligdagse og de vanskelige. Det siste er det mange som har satt spørsmålstegn med.

Prosjektkoordinator i Mental Helse Rune Helland er ikke blant dem. Han mener det er bra at vanskelige følelser kommer fram. Om de forblir ubearbeidede blir ting bare vanskeligere etter hvert. Rundt 30 % av elevene i videregående skole dropper ut før de er ferdige, det vil si ca 18000 årlig.

Nettopp dette har vært en viktig drivkraft for Linn Olafsen. Gjennom sitt virke som lærer har hun fulgt med de som sliter på skolen. Hun mener at det er viktig å ha en åpenhet rundt psykisk helse. Rundt tanker og følelser. De ligger rett under overflaten og forstyrrer dersom ungene ikke har det godt. Da blir læringsmulighetene dårlige.

– Dette er en viktig del av lærerens hverdag, sier hun.

Verdensdagen

Else-Grethe Larsen, fylkeskontakt for Verdensdagen for psykisk helse er enig i dette. Hennes organisasjon jobber for mer åpenhet.

For at det skal være like lett å snakke om sin psykiske helse som at man for eksempel har brukket et bein.

Jo tidligere man får barn i tale, jo bedre, mener hun. Det er lettere å forebygge enn å reparere. Midlene de delte ut på vegne av Helsedirektoretet høsten 2009 skulle brukes til å sette fokus på livets overgangsfaser.

Som den engasjerte og observante læreren hun var, så Linn Olafsen muligheter i dette. Hun hadde skoleledelsen bak seg da hun sendte søknad om økonomisk støtte til et prosjekt i samarbeid med kollegaer på sjuende trinn. Stemningen ble høy da de satt med 8000 kroner til lerret, maling og pensler mellom hendene. Sammen skulle de gjennomføre et kunst og uttrykksprosjekt for å ufarliggjøre tanker og følelser i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.

Tidlig innsats

I følge Eldar Dybvik vokser det fram en økt erkjennelse om at tidlig innsats og intervensjon er viktig. Forebygging får nå økt oppmerksomhet nasjonalt, men det er fortsatt store forskjeller i hva lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen får til innenfor de rammene som er gitt.

Opprømte og spente kunne Linn og hennes kollegaer gå i gang. Elevene skulle oppleve mestring. Før de fikk utdelt pensel og lerret skulle de skrive ned akkurat det de tenkte og følte, der og da. Noen satte i gang straks Linn var ferdig med presentasjonen. Andre elever var i tvil.

– Ække det litt privat’a, Linn, var det en som sa.

– Hakke no’ å skrive om. Dette er kjedelig, sa en annen.

– Skriv det, sa Linn. – Skriv at det er kjedelig.

Noe skolen trenger

Så var de i gang. To år senere har Linn har lagt fra seg tavlekritt og rød penn. Hun har tatt skittet ut i det private næringsliv og vil nå tilbake til den arenaen hun kjenner så godt. Godt rustet med pågangsmot og en sterk tro på at hun kan bringe noe med seg som skolen trenger. Linn kjenner skolehverdagen, men er nå fristilt fra det daglige ansvaret. Slik kan hun være med på å løfte både lærer og elev.

– Jeg vet selv hvor viktig det er når noen kommer inn med et ferdig opplegg som er utprøvd og fungerer.

Dette bekreftes av Bodil Malme. Hun har jobbet som lærer i 32 år.  15 av disse ved Sentrum skole i Horten, der hun nå har ansvaret for en sjuende klasse. Som norsklærer har hun terpet mye på rettskriving og lagt klare føringer for hvordan ungene skal skrive. Og om hva. Når hennes tidligere kollega ga full frihet i hvordan å uttrykke seg uten å skulle rette på skrivefeil, så hun at elevene favnet denne muligheten.

– Det åpner en verden for dem, sier Bodil Malme, og legger til at det er en viktig å snakke med enkeltelever.

Til stede for eleven

Hun ønsker Linn og prosjektet hennes hjertelig velkommen og er ikke redd for at det også kan dukke opp vanskelige følelser. En helsesøster fordelt på altfor mange elever kan ikke rekke over alle, så da må man som lærer ta eleven litt til side og ta den praten der og da.

Nettopp muligheten for å fange opp de elevene som har det vanskelig er Berit Viken, førstelektor ved Høgskolen i Vestfold opptatt av. Det som kommer fram kan være situasjonsbestemt, men det kan også være uttrykk for noe underliggende, påpeker hun. Hun bruker selv liknende arbeidsform når hun underviser klassen i psykososialt arbeid for barn og unge.

Samspill

I den to-timers økta Linn og Bodil hadde sammen var det en som slet med å komme i gang. Som ikke synes han

hadde noe å skrive om. De voksne samspilte og fikk loset den unge gutten gjennom denne vegringen. Han gikk seirende ut til pause.

– Dette var gøy, sa han på vei ut av klasserommet.

Boka «Fra barn til ungdom» kan du få kjøpt ved å henvende deg til

Linn Olafsen, Tro-du-kan

Mail: linn@trodukan.no

Mobil: 906 42 114

Fakta om Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober:

– Opprettet av World Federation for Mental Health i 1992

– Arena for samhandling mellom organisasjoner, kommuner og ildsjeler

– Mål: Fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden

– Skal bidra til åpenhet og kunnskap om psykisk helse

– Koordinert av bruker- og pårørende organisasjonen Mental Helse

– Oppdragsgiver er Helsedirektoratet

– Tildeler ca. 1,7 millioner kroner til lokale arrangører over hele landet.

– Fokus på ulike temaer fra år til år

– For 2011 var temaet ”Unge på vei – Utdanning, arbeid og psykisk helse”

Tema for 2012 er «Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen».

Mer info her.

Tidlig intervensjon:

Identifisere og starte håndteringen av et helseproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir begrenset med svært liten innsats. (Kilde: Helsedirektoratet)

Artikkelen ble trykket i Vestfold Blad uke 40 2011.

(Foto av tribunen: Trine B. Schmidt)

Gründer og pappa Kjetil Kristoffersens bidrag til sportsklubben FALK kan skape muligheter til å fange store, nasjonale sponsorer. Det Kristoffersen kan som ingen andre kan, er å sette Horten på kartet ved å la internasjonalt kjente foredragsholdere som John Cleese entre scenen på Bakkenteigen.

To ganger i året samarbeider Publicom med Falk-håndball for å skape magi mellom scene og sal. Sist var det hele Nordens Mia Törnblom som trollbandt publikum på Bakkenteigen med sin livshistorie og sine teknikker for å bygge opp et bedre selvbilde. Samarbeidet gir gode penger i kassen for Falk Håndball, men ikke minst er dette en viktig del av strategien for å bygge opp merkevaren Falk.

Törnbloms humør og energi er i høy grad med på å løfte publikum inn i hennes verden, og man blir liksom ikke flau når man blir bedt om å massere sidemannens ukjente rygg på hennes oppfordring. I salen satt både medlemmer av Falk og sponsorer som fikk med seg både grunner nok til å bygge og holde ved like eget selvbilde.

Og en forståelse om at Falk kan fly høyt i samarbeid med Publicom.

Les også: Alt er mulig i FALK

Med såkalt ”hårete mål” og skyhøye visjoner skal begeistrede og idrettsglade ildsjeler løfte et lokalt 1. divisjonslag gjennom eliteserien og ut i Europa.

Utallige er de som har fulgt Falk Håndball i Horten opp gjennom årene og gitt klubben det preget den har. Samhold, romslighet og inkludering. Vi skal møte noen av dem i denne reportasjen. De ønsker å føre både klubben og lokalsamfunnet til nye høyder. Med entusiasme og strategisk arbeid skal de sanke kroner nok til å lønne og belønne. Både ansatte og spillere.

De skal i samarbeid med andre få bygget et idrettsanlegg som trekker både spillere, publikum og sponsorer i hopetall. De skal gjøre Horten til den stolteste byen i Vestfold. Målet er å spille i Champions League det året klubben fyller hundre år, nemlig i 2017.

– Jeg har et helt klart bilde av det, sier Trond Egge. Han begynte å spille for Falk som unggutt i 1971. Den gangen var Holtanhallen ung og fresh, og et godt sted å komme til. Småguttene hadde med seg matpakke, og lå på magen på tjukkasen i kroken og fulgte sine voksne helter med øynene. Egge har tidligere både fungert som trener og formann for klubben. Nå er han tilbake som pappa, styremedlem og sportslig leder. – Jeg står med armene rundt Øyvind og flere andre som har vært med på dette her og ser at vi faktisk spiller en kamp i Europa.

Medie-Tomter

Den Øyvind han ser for seg er nå blitt 33 år og lyder etternavnet Tomter. Han kom til Falk som 7 åring i 1985 og Holtanhallen var fortsatt et godt sted å komme til. Øyvind Tomter er i dag kjent utover byens grenser både for sitt keeperspill, sin entusiasme og for å slenge litt vel hardt med leppa. Det siste har gitt ham både motstandere og tilhengere. En gang var det egen hårpryd han la i veddemålspotten. En annen gang var han klar til å gå til Nøtterøy. Dersom motstanderne stilte med 500 tilskuere på tribunen. Selv hevder han at rivaliseringen med Nøtterøy er i all vennskapelighet. Dog innrømmer han at en slik kniving gir et ekstra piff, det som må til for å yte ekstra. Muligens er det en del av mediestrategien hans. For at lokalavisa spiller en viktig rolle som lim mellom klubben og publikum er det ingen tvil om. – Allerede nå følges lovende fjortenåringer med forventning, hevder Tomter.

Øyvind og Trond føler seg hjemme i klubbhuset i Lystlunden. Mellom diplomer og pokaler i andre etasje. Like under taksteinene, hvite og blå. De steinene som gjør at navnet på klubben kan leses fra minst hundre meters høyde om en tar vingene fatt. Bygningsmyndighetene hadde ikke regnet med at deres ”nei til FALK på taket” skulle utløse et ras av leserbrev i lokalavisen. Til støtte for takpryden. De skjemmer ikke. De fremmer, var konklusjonen etter at Kommunestyret har hatt saken til behandling.

Støtte fra politikerne

Politikerne i Horten har fått flere saker på bordet fra Falk Håndball. Senest i juni. Da ble det et rungende ja til å legge til rette for et utbyggingsprosjekt i Lystlunden. Dette kan gi Falk en innendørs hall som er godkjent for eliteserien. For Ørn Fotball betyr dette en oppgradert stadion.

Byen får en flunka ny videregående skole. Hortens innbyggeres har noe å glede seg til om disse drømmene går i oppfyllelse. For Horten Arena skal være en storstue for alle. Her vil det bli plass til konserter. Messer. Konferanser. – Nå er det Fylkestinget som avgjør, sier Tomter som er markedsansvarlig i klubben.

I følge han står investorer og utbyggere klare. Øyvind Tomter er mer enn en målvakt som tåler å få seg en på trynet. Hans engasjement som klubbleder og uutømmelige energi har sendt varme stråler til så vel spillere som deltakere. Til politikere og sponsorer. Gamle falker trår gjerne til på nytt for klubben. Rolf Mikaelsen er en av dem. Han ble med broren Knut på sin første trening i 1964. Da var han endelig 14 år og kunne endelig ta grep om ballen inne på Ekeserhuset på Karljohansvern.

– Den gang spilte vi kampene ute. På grus eller asfalt, husker han.

Horten Arena

Han var en av essene i en tidligere A-lags periode. Parallelt hadde han ulike verv i klubben. Nå er han tilbake igjen, som nestleder. Han har hånd om planene for Horten Arena. Ikke et vondt ord om Holtanhallen, som på det meste har huset 500 fans. Men. Den er bare ikke stor nok. Drømmehallen skal ha plass til minst 1500 på tribunen og ellers ha fasiliteter som er nødvendige for å fylle krav som stilles for å avvikle kamper i eliteserien. Med sin mangeårige erfaring fra Boligbyggelaget bringer Mikaelsen viktig kompetanse og nettverk inn i prosessen. Han er stadig på farta. Til og fra møter. Hvorfor vil han bruke av sin tid for Falk?

– Flott miljø, vet du. Dugnadsånd og deltakelse.

Mikaelsen holder i trådene i prosjektet i dag, men det er ingen tvil om at Øyvind Tomter har spilt en avgjørende rolle i å heve både likviditeten, de idrettslige prestasjonene, begeistre publikum, og har bidratt til å bygge klubbens omdømme. I de årene han satt som formann vokste både klubben og publikumsmengden. Alt dette må enda flere hakk opp. Omsetningen må økes to til tre ganger. Det må ansettes folk. Både til markedsdelen og til å utvikle organisasjonen. I framtida må det også påregnes kompensasjon til spillerne. Til nå har A-lags spillere stått skulder mot skulder om sommeren og malt sykehjem for å skaffe klingende mynt. Denne dugnadsånden og felleskapet ønsker alle å få med seg videre.

Med entusiasme som drivstoff

For uten et samspill mellom en entusiastisk leder og andre som ønsket å spille på lag, ville klubbens vekst ikke vært mulig.

– Jeg har latt meg beruse av Øyvind, innrømmer Trond Egge uten å blunke.

Samtidig er han klar på at det ikke er nok med entusiasme som drivstoff. Man må ha resultater underveis. Det har klubben hatt under Tomters ledelse. I 2009 spilte herrelaget i 2. divisjon for 60 tilskuere. To år senere er laget rykket opp til 1. divisjon. På tribunen sitter 230 spente fans.

Våren 2011 ga Tomter fra seg ledertrøya, kort tid etter at tittelen formann ble gjort til historie. Lill-Kristin Gundersen ble valgt til leder. Hun representerer en stor og viktig ressurs for klubben, nemlig foreldrene. Hennes datter ble med ei venninne fra Lillås skole på trening i 2001. Mor, datter og resten av familien føler seg godt ivaretatt i klubben, og har lyst til å gi tilbake.

– Å ta over etter Øyvind er en utfordring, innrømmer hun. Før hun legger til at hun får den støtten hun trenger, både fra Tomter og alle andre i klubben.

Falk-drømmen

Foreldregruppa til 31 aktive lag med stort og smått er en viktig ressursbank for klubben. Blant de som yter mer enn de fleste er gründeren Kjetil Kristoffersen, han som er kompis med John Cleese fra Monty Pyton. Kristoffersen og hans selskap Publicom samarbeider med Falk Håndball om events to ganger i året. Dette gir gode inntekter for klubben, men ikke minst gir dette omdømmebygging som kan være tungen på vektskålen når nasjonale sponsorer skal velge.

I desember 2010 ledet Kristoffesten en fullsatt storsal i Horten Kino gjennom et kick-off der Falk-drømmen ble født: Chapions League i jubileumsåret 2017. Med dette vant Falk også hjertet til redaktør Torgeir Lorentzen i lokalavisa Gjengangeren. I sin leder skrev han: Tirsdag fylte Falk den store salen på Horten kino til kick-off. Det er intet mindre enn imponerende og illustrerer mer enn noe annet at Falk-lederne har klart den øvelsen det er å få mange til på tro på den samme visjonen. Og troen, den har de. Knyttet til lagånden i klubben.

– Et område vi er best på i Norge, og det er på miljø. Tomter er krystallklar på det.

Falk er klubben man blir i. Man bygger vennskap og lojalitet. Et av målene for kommende sesong er å beholde flest mulig av de spillerne de har. Lokal forankring er nøkkelen til så vel lokalavis, som sponsorer og klubbmiljø.

Utfordringen som kommer i kjølvannet av å profesjonalisere deler av klubbens virksomhet kan komme i konflikt med nettopp dette: Å beholde lagånden. Samholdet. For når Horten Arena står ferdig, er det ikke lenger så viktig å overlappe treningstidene for å utnytte kapasiteten. Litt av hemmeligheten til Falk ligger nemlig her. De trange lokalene har ført A-lagsspillere tett sammen med yngre gutter.

Trond Egge har tro på at de skal klare å ta med seg videre essensen i Falks suksess: A-lagsspillere som byr på seg sjøl og er i nærkontakt med de unge. De som skal hale i land seieren og drømmen i 2017.

Viktige hendelser i Falk Håndball:

19 17: Sportsklubben Falk ser dagens lys. Den gang bare med fotball.

1949: Håndball blir en del av klubbens program.

1964: Rolf

Mikaelsen, 14 år, har sin første trening på Ekseserhuset. Klubben har dame- og herrelag pluss 3-4 juniorlag. Kampene spilles utendørs.

1971: Holtanhallen innvies og Trond Egge deltar på sin første trening.

1985: Pappa Roar introduserer sønnen Øyvind Tomter på sju for håndballen.

2001: Lill-Kristin Gundersen følger datteren på sin første trening.

2007: Øyvind Tomter har ledet klubben i to-tre år. Falks Håndballs herrelag spiller i 2. divisjon med 60 tilskuere på kampene.

2009: Falk Håndball er klare for 1. divisjon. Publikumstallet har steget til 230.

2010: Publikumsrekord i Holtanhallen. Året avsluttes med stor kickoff med fullsatt storsal på Horten kino og fullastede busser med supportere som følger sine helter til finale i Spektrum, Oslo.

2011: Lill Kristin fra foreldregruppa blir klubbens leder. 31 lag i stort og smått er nå under Falk Håndballs vinger. Kommunestyret legger til rette for bygging av hall som tilfredsstiller elitekrav i Lystlunden

2014: 50 år etter han begynte er Rolf fortsatt med i Falk. Det samme er Trond, Øyvind og Lill-Kristin

2017: Falk fyller 100 år. 1500 blodfans brøler på tribunen. De har heia fram gutta i Falk Håndball mot seier på hjemmebanen i Horten Arena. Chapions league neste!

Reportasjen var trykket i Vestfold Blad uke 31/2011