Høsten 2009 står læreren Linn Olafsen ved Sentrum skole i Horten står overveldet og tankefull i klasserommet etter elevene har gått. Syvende trinn har nettopp avsluttet et male- og skriveprosjekt. De har uttrykt sine følelser i forbindelse med den forestående overgangen til ungdomsskolen på lerret og på ark. Ingenting hun har opplevd i løpet av de tolv årene hun har vært lærer overgår det hun nettopp har vært med på, og hun tenker at hun må bruke denne spesielle opplevelsen til noe. Hun vet bare ikke helt hva det skal være ennå.
Elevene har snakket om følelser på en uanstrengt og naturlig måte. De har undret seg. Skrevet. Malt. Læreren Linn har en sterk følelse av at dette har vært helt spesielt. Hun ser på det ene bildet etter det andre.
– Dette må tas vare på, bestemte hun seg for.
Tro-Du Kan
Det ble starten på arbeidet mot en utstilling og et bokprosjekt. Det ble også en del av Linn Olafsens satsing som selvstendig næringsdrivende med firmaet Tro-Du-Kan.
Linn har lenge hatt fokus på viktigheten av at elever opplever mestring og glede. Dette gir gode læringsmuligheter i alle sammenhenger. Det er også viktig med tanke på å ruste elevene for et langt skoleløp på veien mot utdanning og arbeid.
Elever som har tilgang på kunst- og kulturuttrykk har større sjanse for å klare seg gjennom videregående skole enn de som ikke har det.
Dette får hun medhold i av Eldar Dybvik, koordinator for handlingsprogrammet God oppvekst hos Fylkesmannen i Vestfold. Han peker på at allsidig stimulans og tilgang på kunst og kultur er bra for elevene. Det forløser styrker som også gir positivt utslag i teoretiske fag. Sammenhengen er godt dokumentert og nært knyttet til levekårsbetingelsene.
– Dette er opplagt et viktig område, mener han.
Trygg ramme
Gjennom sitt prosjekt ”Fra barn til ungdom” har Linn Olafsen skapt en mulighet til å kombinere kunst utrykk med skrivetrening, men aller høyest fokus har hun på at dette skaper en god og trygg ramme for å sette ord på følelser. Både de dagligdagse og de vanskelige. Det siste er det mange som har satt spørsmålstegn med.
Prosjektkoordinator i Mental Helse Rune Helland er ikke blant dem. Han mener det er bra at vanskelige følelser kommer fram. Om de forblir ubearbeidede blir ting bare vanskeligere etter hvert. Rundt 30 % av elevene i videregående skole dropper ut før de er ferdige, det vil si ca 18000 årlig.
Nettopp dette har vært en viktig drivkraft for Linn Olafsen. Gjennom sitt virke som lærer har hun fulgt med de som sliter på skolen. Hun mener at det er viktig å ha en åpenhet rundt psykisk helse. Rundt tanker og følelser. De ligger rett under overflaten og forstyrrer dersom ungene ikke har det godt. Da blir læringsmulighetene dårlige.
– Dette er en viktig del av lærerens hverdag, sier hun.
Verdensdagen
Else-Grethe Larsen, fylkeskontakt for Verdensdagen for psykisk helse er enig i dette. Hennes organisasjon jobber for mer åpenhet.
For at det skal være like lett å snakke om sin psykiske helse som at man for eksempel har brukket et bein.
Jo tidligere man får barn i tale, jo bedre, mener hun. Det er lettere å forebygge enn å reparere. Midlene de delte ut på vegne av Helsedirektoretet høsten 2009 skulle brukes til å sette fokus på livets overgangsfaser.
Som den engasjerte og observante læreren hun var, så Linn Olafsen muligheter i dette. Hun hadde skoleledelsen bak seg da hun sendte søknad om økonomisk støtte til et prosjekt i samarbeid med kollegaer på sjuende trinn. Stemningen ble høy da de satt med 8000 kroner til lerret, maling og pensler mellom hendene. Sammen skulle de gjennomføre et kunst og uttrykksprosjekt for å ufarliggjøre tanker og følelser i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen.
Tidlig innsats
I følge Eldar Dybvik vokser det fram en økt erkjennelse om at tidlig innsats og intervensjon er viktig. Forebygging får nå økt oppmerksomhet nasjonalt, men det er fortsatt store forskjeller i hva lærerne og ledelsen ved den enkelte skolen får til innenfor de rammene som er gitt.
Opprømte og spente kunne Linn og hennes kollegaer gå i gang. Elevene skulle oppleve mestring. Før de fikk utdelt pensel og lerret skulle de skrive ned akkurat det de tenkte og følte, der og da. Noen satte i gang straks Linn var ferdig med presentasjonen. Andre elever var i tvil.
– Ække det litt privat’a, Linn, var det en som sa.
– Hakke no’ å skrive om. Dette er kjedelig, sa en annen.
– Skriv det, sa Linn. – Skriv at det er kjedelig.
Noe skolen trenger
Så var de i gang. To år senere har Linn har lagt fra seg tavlekritt og rød penn. Hun har tatt skittet ut i det private næringsliv og vil nå tilbake til den arenaen hun kjenner så godt. Godt rustet med pågangsmot og en sterk tro på at hun kan bringe noe med seg som skolen trenger. Linn kjenner skolehverdagen, men er nå fristilt fra det daglige ansvaret. Slik kan hun være med på å løfte både lærer og elev.
– Jeg vet selv hvor viktig det er når noen kommer inn med et ferdig opplegg som er utprøvd og fungerer.
Dette bekreftes av Bodil Malme. Hun har jobbet som lærer i 32 år. 15 av disse ved Sentrum skole i Horten, der hun nå har ansvaret for en sjuende klasse. Som norsklærer har hun terpet mye på rettskriving og lagt klare føringer for hvordan ungene skal skrive. Og om hva. Når hennes tidligere kollega ga full frihet i hvordan å uttrykke seg uten å skulle rette på skrivefeil, så hun at elevene favnet denne muligheten.
– Det åpner en verden for dem, sier Bodil Malme, og legger til at det er en viktig å snakke med enkeltelever.
Til stede for eleven
Hun ønsker Linn og prosjektet hennes hjertelig velkommen og er ikke redd for at det også kan dukke opp vanskelige følelser. En helsesøster fordelt på altfor mange elever kan ikke rekke over alle, så da må man som lærer ta eleven litt til side og ta den praten der og da.
Nettopp muligheten for å fange opp de elevene som har det vanskelig er Berit Viken, førstelektor ved Høgskolen i Vestfold opptatt av. Det som kommer fram kan være situasjonsbestemt, men det kan også være uttrykk for noe underliggende, påpeker hun. Hun bruker selv liknende arbeidsform når hun underviser klassen i psykososialt arbeid for barn og unge.
Samspill
I den to-timers økta Linn og Bodil hadde sammen var det en som slet med å komme i gang. Som ikke synes han
hadde noe å skrive om. De voksne samspilte og fikk loset den unge gutten gjennom denne vegringen. Han gikk seirende ut til pause.
– Dette var gøy, sa han på vei ut av klasserommet.
Boka «Fra barn til ungdom» kan du få kjøpt ved å henvende deg til
Linn Olafsen, Tro-du-kan
Mail: linn@trodukan.no
Mobil: 906 42 114
Fakta om Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober:
– Opprettet av World Federation for Mental Health i 1992
– Arena for samhandling mellom organisasjoner, kommuner og ildsjeler
– Mål: Fremme økt bevissthet om psykisk helse over hele kloden
– Skal bidra til åpenhet og kunnskap om psykisk helse
– Koordinert av bruker- og pårørende organisasjonen Mental Helse
– Oppdragsgiver er Helsedirektoratet
– Tildeler ca. 1,7 millioner kroner til lokale arrangører over hele landet.
– Fokus på ulike temaer fra år til år
– For 2011 var temaet ”Unge på vei – Utdanning, arbeid og psykisk helse”
Tema for 2012 er «Vær med! Spre kunnskap og snakk sammen».
Mer info her.
Tidlig intervensjon:
Identifisere og starte håndteringen av et helseproblem på et så tidlig tidspunkt at problemet forsvinner eller blir begrenset med svært liten innsats. (Kilde: Helsedirektoratet)
Artikkelen ble trykket i Vestfold Blad uke 40 2011.
