Å være på reise er som å være i et mellomrom. Mellom det en drar fra, og det en kommer til. Hva venter på meg når jeg går ut av flyet?
Jeg er spent. Det er nesten ikke til å fatte at jeg sitter på flyet på vei til Gambia. Jeg som ikke liker varmen, og som trives å være sammen med folk, men bare i svært begrenset omfang. Kraften som fikk meg avgårde var større enn lysten til å krype inn i en krok.
NORAFRIENDS NURSERY SCHOOL
I 2015 ble meg i en humanitær organisasjon, NorAfriends, som har som overordnet mål å bidra til utvikling og rettferdighet i verden. Det konkrete prosjektet ligger i Gambia, i en liten landsby med rundt 2000 innbyggere. Der ligger en skole NorAfriends har bygget opp. De 125 barna som går på skole akkurat nå er mellom fire og seks år gamle.
Vi lønner en prosjektleder, tre lærere, en assistent og en vaktmester. Barna får et måltid mat i uka på skolen. De trenger mer, men det er det vi klarer å få til. Vi er et styre på åtte frivillige som drifter skolen. Pengene kommer fra sponsorer og givere, og nå er vi på vei for å følge opp prosjektet. Jeg drar for første gang. Solveig Bøen har vært med styret for NorAfriends fra starten i 2010, og har vært i Gambia flere ganger.
Minst en gang i året prøver vi å sende en delegasjon nedover for å følge opp prosjektet, og nå har jeg endelig bestemt meg for å dra.
Så langt hadde alt gått bra. Flyturen var behagelig. Vi hadde det hyggelig, god plass og fikk god service. Allerede her fant vi en tone som skulle vare gjennom hele oppholdet. De to ungdommene småpratet. Det samme gjorde Solveig og jeg, men det var god plass for stillhet. Jeg begynte å slappe av og kjente litt mer på hvordan jeg hadde det. Å være på reise er som å være i et mellomrom. Mellom det en drar fra, og det en kommer til. Hva venter på meg når jeg går ut av flyet?
