Kvenene har vært utsatt for institusjonell undertrykking i generasjoner. Hverdagslig taushet er en videreføring av fornorskingspolitikken. Vil en nylig endring i likestillingsloven føre til en gradvis endring til det bedre?
Fra venstre: Akhenaton Oddvar de Leon, Organisasjonen mot Offentlig diskirimnering (OMOD) og Ingvild Østli, Unge Funksjonshemmede.
Tausheten om kvenene må brytes
Kommentaren er skrevet i forbindelse med et møte arrangert av Likestillings- og diskrimineringsombudet jeg deltok på 31.05.22 som nestleder i Norske kveners forbund.
Det er ikke lenger en hemmelighet at kvenene har vært utsatt for institusjonell trakassering og undertrykking gjennom generasjoner. Mer ukjent er det kanskje at den hverdagslige tausheten om vår eksistens er en videreføring av denne lite flatterende tradisjonen.Skal likestillingen med resten av befolkningen skje, må denne tausheten brytes.
En nylig endring i likestillingsloven gjør at vi kan forvente en gradvis endring til det bedre. Vi må huske at ansvaret ligger hos myndighetene, ikke hos kvenene selv. Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto (NKF-RK) vil jobbe aktivt for å påse at lovverket blir håndhevet.
Denne uka deltok NKF-RK som en av flere menneskerettighetsorganisasjoner på et seminar i regi av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). LDO jobber mot diskriminering på flere områder, blant annet når det gjelder etnisitet. Dette handler om hudfarge, språk, nasjonal opprinnelse eller avstamning. Ombudets arbeid omfatter nasjonale minoriteter og dermed oss kvener. De er i sitt arbeid er opptatt av å involvere organisasjoner som jobber mot rasisme og etnisk diskriminering.
Fokus på seminaret var en endring av Likestillingsloven som ble gjort i 2020, like før landet ble tatt av koronaen. Det nye i loven sier at myndighetene er pålagt å jobbe aktivt for å sikre likestilling og hindre diskriminering overfor utsatte grupper. Det offentlige skal «i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig». I en årsmelding eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument skal de kunne etterprøves. Vi skal kunne se at prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling og ikke-diskriminering har blitt til handling og ikke bare forblir tomme ord.
Publisert i Nordnorsk debatt – IFinnmark – Ruijan Kaiku