Lyrikk

lent mot fjellene
sover ikke
drømmer ikke

ljåen hviler mot hesjestrengene
kopper med rosa gullkant og snirklete håndtak
lefser med pisket smør
ingen klokker tikker
ingen ord skal til meg

det bølger igjen
suser
svir

jeg må dra
la meg dra
dra meg opp

om ordene hadde vinger
ville jeg være et tre
en redeplass
et hvilested 
toner skulle trille
som duggdråper
i morgenlyset

når du 
spenner buen
slipper pilen
skyter jeg 
brystet fram
stuper mot