• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Bakom ordene - ingenting er bare det du leser med det blotte øyet

  • HJEM
  • PROSJEKTET
    • REISE- OG SKRIVEPROSJEKTET
    • SLIK FANT JEG RØTTENE
    • FRA BLOGG TIL BOK
  • BLOGG
    • Kvenske røtter
    • DEN KVENSKE VÅREN
    • DIKT OG SLIKT
  • MINE KVENSKE RØTTER – REISEN
    • OPPVÅKNINGEN
    • KVENSKE RØTTER
    • Å VANDRE ER Å FORANDRE
    • KVENENES VUGGE
    • RAHTU OG HETTA I MATARENGI
    • PÅ REISE I DET HISTORISKE LAPPLAND
    • VEIEN TIL KVENENES FORHISTORIE GÅR GJENNOM LITTERATUREN
    • BIRKARLHANDELEN VAR BASERT PÅ TILLIT

tavastere

KVENENES VUGGE

1. september 2019 av Unni

Dersom det jeg har funnet ut om mine slektsrøtter stemmer, strekker de seg bakover til de første bosetterne i Finland, tavasterne, et folk som bevegde seg over enorme avstander og fant en utvei for alt. De er forfedrene til de som bebygde Tornedalen og til dagens kvener.

kvenenes arnested

Mine kvenske røtter – Del 4

Oppdraget jeg har gitt meg selv – å forstå kvenenes skjebne – gjennom å bruke min egen slekt som utgangspunkt, har flere usikre punkter. Foreløpig kan jeg nemlig ikke slå fast at det slektstreet jeg har bygget opp faktisk stemmer, men sannsynligheten er stor. Jeg valgte å starte med Lauri Rahtu, født rundt 1490. Han kan være en av mine stamfedre, hele tretten generasjoner unna.

Det finnes svært lite dokumentasjon fra den tiden, men ifølge språkforskeren Erik Wahlberg (1918-2012) kan Rahtu-navnet knyttes til Lumijoki ved kysten av Nord Østerbotten i Finland. De skal ha vært en av de rikeste slektene i området på den tiden. Et håp ble tent hos meg da jeg fant denne informasjonen. Kanskje det var mulig å finne mer? Fantes det kart eller noe annet historisk materiale som kunne sette meg på sporet? Det var som å lete etter nåla i høystakken. Den ene finske nettsiden etter den andre stirret taust mot meg, borsett fra en som fortalte meg at Lumijoki var bortimot hundre prosent finskspråklig. Småprat med lokalbefolkningen kunne jeg derfor bare glemme. I et desperat øyeblikk prøvde jeg å sette meg i forbindelse med en lokalhistorisk forening, men hørte aldri noe fra dem. I august 2019 var jeg på vei tilbake til Tornedalen, men først skulle jeg til Lumijoki.

Jeg siktet meg inn på universitetsbyen Oulo som ligger like nord for Lumijoki i håp om å finne noe på museer eller bibliotek. Det måtte da være noe jeg kunne finne ut der? Slik gikk det ikke. Alle jeg snakket med var hjelpsomme, men det lille de fant fram ga meg ingen ledetråder. Jeg befant meg bak språkgrensen. Det fikk meg for første gang til å lure på hvordan det hadde vært om jeg hadde lært å snakke kvensk som barn. Da jeg dro videre dagen etter hadde jeg ingen holdepunkter utover det gps’en kunne hjelpe meg med.

lumijoki
Da jeg kom fram til Lumijoki ble jeg møtt av evige flater dekket av gyllent korn.

Kort tid etter stirret jeg utover evige flater dekket av gyllent korn. Jeg var 150 mil hjemmefra på et sted ingen forsto hva jeg sa, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Tårnet til kirken dukket opp. En interessant bygning, men den sa meg ingenting så jeg dro videre. Veien jeg valgte trengte seg lenger og lenger inn i en skog. Det ene treet det andre likt. Hadde jeg flaks kom jeg til den vakre kysten jeg hadde sett så mange bilder av, men flaks var det siste jeg kunne basere meg på. Mest sannsynlig ville jeg rote meg bort. Jeg snudde, parkerte ved kirken igjen og bladde litt i kart. Et navn jeg kjente fra slektstreet fanget blikket mitt: Kyrö. Siden jeg ikke hadde noe annet å gripe fatt i snirklet jeg meg dit. De røde bygningene sto plassert slik at de dannet et gårdstun mellom seg. Det var det. De bølgende åkrene, furuskogen, det flate landskapet gjennomskåret av elver, kirken og de karakteristiske bygningene på Kyrögården var det eneste jeg fant.

Da jeg dro fra Lumijoki trodde jeg ville slå meg til ro med at jeg hadde kommet så langt bakover i min egen historie det lot seg gjøre, men det stikk motsatte var tilfelle. Jeg ville vite mer. Til tross for at språket skilte meg tydelig fra folk jeg hadde hatt innpå meg de få dagene jeg oppholdt meg i Oulotraktene, og de bølgende åkrene var fjernt fra mitt indre fjellandskap, hadde en identifikasjon med det finske begynt å vokse fram i meg. Jeg klarte heller ikke å fri meg fra tanken om at Lumijoki var den eneste forbindelsen jeg hadde til Finland sør for Torneo. Uke etter uke kretset tankene rundt Rahtuslekten. Var det mulig å komme forbi Lauri og lenger bak enn 1490?

I hjertet av Satakunta

Så åpnet porten til Satakunta sørvest i Finland seg. Erik Kouksu henviser i et sammendrag av boken Birkarlsläkter i Övre Tornedalen til Erik Wahlbergs forskning: «I nyare tid har namnet Rahtu förekommit i Siikajoki og Saloinen, samt i Kumo i Satakunta». Dette bekreftes av Jouko Vahtola i Tornedalens historia I: «I norr finns en gammel gård med navnet Rahtula även i Lumijoki. Nybyggere med det namnet har kommet norrut från Kumo (Kokemäki) i Kumo äldal». Det er fra Satakunta de første bosetterne i Tornedalen kom, Kumo ligger i hjertet av dette området og Rahtu navnet kommer derfra. Alt jeg hadde grublet på i ukevis falt plass, og ved å nøste meg bakover langs en av mine slektstråder fant jeg kvenenes vugge. Man kan ikke stole blindt på slektsforskningsprogrammet MyHerritage, men dersom det stemmer at Lauri Rahtu er min stamfar, strekker min historie seg tilbake til da Finland oppsto som nasjon.

Kvenenes vugge
På 1600 tallet dukker Kyrönavnet opp i mitt slektstre. Kanskje det har tilknytning til denne gården?

Satakunta og områdene rundt har hatt en sentral betydning langt tilbake i tid. Det var hit finsk-ugriske folkegrupper innvandret. Akkurat når dette skjedde er omdiskutert blant forskere, men det alle er enige om er at det i tidlig jernalder (250–400 e.Kr) var etablert tre hovedsentre for bebyggelse sør i dagens Finland: Bygdene i Satakunta og Tavastland, kystområdet i det sørlige Østerbotten og de sørvestlige kyststrøkene. Kumo ble grunnlagt allerede på 200 tallet eller tidligere.

Brukbar jord og skog gjorde det mulig å slå seg ned. Åkrene nær bebyggelsen sto for bare en liten del av produksjonen. De største avlingene ble hentet fra svedjeland. Svedjebruk krevde store områder, men til gjengjeld var jorda veldig produktiv når den ble tatt i bruk fire år etter den ble svidd fram. Jordbruket krevde stor arbeidskraft mens det sto på om sommeren, men vår og høst dro mennene ut på lange tokt inn i villmarken for å jakte og fiske. Sjø- og elvesystemet i indre deler av Finland gjorde slike ekspedisjoner enkle å foreta, ettersom man kunne ro milevidt langs sjøene. Båtene kunne dras over smale odder når de skulle ta seg videre via nye vannveier. Villmarken ga et godt tilskudd av kjøtt og fisk, men framfor alt pelsskinn som kunne brukes som byttevarer.

Under tidlig jernalder var de faste boplassene konsentrert hovedsakelig til den sørlige vestkysten, men på 800-tallet skjedde en forandring. Finskebukta ble en en hovedled for vikinger (varjagere) på vei til Svartehavet, Konstantinopel og de arabiske landene. Den tynt befolkede kysten ble sårbar for plyndringer, og lite sto i veien for at vikingene kunne supplere lasten med den mest innbringende varen, nemlig slaver: «Det var ett flertal varer som skeppades söderut, men den viktigste av alla var slavar. Det fanns pengar att tjene på menniskohandel» (Sidenvägarna av Peter Frankopan). Da var det tryggere å bo lenger innover i landet. Der lå vannene i uendelige kjeder og sørget for en relativ trygg handelsvei. I Birkala (Pirkkala), like øst for Kumo, ble det dannet et handelsselskap for å skaffe pelsverk. Disse lokale handelsmennene, omtalt som kvener i Alfred den stores geografi fra 800-tallet (Kauko Pirinen, Finlands historia – Natur og kultur), kunne jamføres med vikingene når det gjaldt handel. Ved munningen av Kumo elv (Kokemäenjoki), Finlands fjerde største elv, utviklet det seg en havneby som ble et knutepunkt for handel.

De finsk-ugriske folkegruppene splittes

Mot slutten av den førkristne tiden hadde det utviklet seg tre bosetningsområder der folk snakket finsk-ugrisk. I sørvest bodde finnene (suomalaiset) og ved Ladogasjøen i øst var karelerne. Tavasternes område (Hämelaiset) strakk seg «fra saltvann til saltvann», det vil si fra Finskebukten til Bottenviken. Ved kysten av Finskebukten hadde de utmark og markedsplasser, og mot nord hadde de sine jaktområder (erämaa). Til sammen rådde de tre gruppene over ressurser de ledende handelsmaktene Novgorod og Sverige ville ha tilgang på, og beliggenheten var sentral for handel mellom øst og vest. Med kirken som pilspiss la Sverige under seg område etter område. Først var det maktpåliggende å få kontroll over Finlands sørvestkyst. Finnene ble pålagt å skaffe mat til kirkens representanter og avsette arbeidskraft til oppføring av kirkebygg.

Vannveiene i Finland
Sjø- og elvesystemet i indre deler av Finland gjorde det mulig å ro milevidt langs sjøene. Slik kunne man få tak i kjøtt og fisk, men framfor alt pelsskinn som kunne brukes som byttevare.

Neste mål var å tvinge Tavastland til å underkaste seg såvel kirke som stat. Nybyggere som bodde i Egentlige Finland ble overført lengre mot øst for å få kontroll over tavastenes utmark. Området ble raskt omtalt som Nyland. Svenskekongens utsending, Birger jarl (1210-1266), fikk bygget en festning i indre deler av Tavastland. Dette til tross, de finske bøndene var ikke så stedbundne at lett lot seg kue. «Den finne som fått nog av de anspråk det organiserade samhället ställde på honom och av vad den härskande klassen ytterligare kunne lägga dertil hade alltie möjlighet att söka sig ut i de jungfruliga vildmarkerna» (Kauko Pirinen, Finlands historia – Natur og kultur). Det tok lang tid å finne rømlingene og noen hadde kanskje forlatt Tavastland for godt, men den svenske kirke og krone lot seg ikke stoppe. Deretter sto karelerne for tur. Decennier med krig endte i 1323 med en deling av Karelen. Fredsavtalen som ble undertegnet mellom Sverige og Novgorod skapte en viss ro, men kampen om de store ødemarksområdene var ikke over. Samtidig ble de finsk-ugriske folkegruppene splittet.

Til Matarengi i Tornedalen

På et tidspunkt flyttet minst en Rahtu fra Kumo. Kysten av Nord Østerbotten der Lumijoki ligger kan ha vært et område som var kjent fra erämarksferdene og dermed et naturlig valg. Ifølge Juko Vahtula ble Bottenvikens østre kyst kolonialisert på midten av 1300 tallet. I kapitlet «Folkets mangfold» (Tornedalens historia I) mener han forøvrig at man bør se på kolonialiseringen av Tornedalen og Nord Østerbotten i sammenheng. Denne opplysningen gjør det naturlig å tenke at uroligheter rundt grenseoppgangen mellom Novgorod og Sverige påvirket flyttemønsteret. Dette var også en tid der folketallet var oppadgående. I første omgang ble Lumijoki liggende innenfor Novgorods grenser. Dette likte svenskene dårlig, og ettersom århundrene gikk ble også dette området innlemmet i Sverige.

Lauri Niilonpojka Rahtu ble født i en fredsperiode, men den kom ikke til å vare. Finlands preges av krig resten av århundret. Rundt 1520 ble Lauris sønn Henrik født. Kort tid etter må familien ha flyttet, for rundt 1525 er de registrert i Matarengi i Tornedalen, mitt neste stoppested.

Artikkelen fra Matarengi fikk tittelen Rahtu og Hetta i Matarengi

Litteraturliste

  • Birkarlssläkter i Övre Tornedalen, Erik Kuoksu (2008)
  • Finlands historia – linjer, strukturer och vändpunkter, Henrik Meiander, Universitetet i Helsinki, (2006)
  • Finlands historia – natur og kultur kap. 1-3, Kauko Pirinen (1973)
  • Sveriges historia från forntid till nutid, Peter Olaussen (2018)
  • Sidenvägarna, Peter Frankopan (2017)
  • Tornedalens historia I, Pentti Koivunen, Jouko Vahtula, Kjell Lundholm og Matti Saarnisto, Tornedalskommunernas historiebokkommité (1991)

Les også

EN STEMME TIL KVENER OG KVENSK KULTUR

Filed Under: Kvenske røtter Tagged With: Rahtu, tavastere

Footer

Siste blogginnlegg

  • FRA KVINNE TIL KVINNE
  • KVENSK FOLKEFORTELLING OG EUROPAS KULTURHISTORIE
  • MITT NAVN ER UNNI ELISABETH HURU
  • HVA VIL POLITIKERNE I HORTEN SI TIL SINE KVENSKE INNBYGGERE?
  • JA TIL FLAGGING PÅ KVENFOLKETS DAG I TØNSBERG
  • VEIEN TIL KVENENES FORHISTORIE GÅR GJENNOM LITTERATUREN
  • BIRKARLHANDELEN VAR BASERT PÅ TILLIT
  • JEG SKRIVER FRAM MIN KVENSKE ARV
  • SETTER KVENFLAGGET PÅ DAGSORDEN
  • ENDELIG TØVÆR FOR KVENENE

Facebook

Facebook Pagelike Widget

INSTAGRAM

kvenskeroetter

Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvo Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvordan ta vare på den

#kulturskatt
#kvinnekultur
#mor
#mamma
#matte
#mattefiller
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Førs I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Første gang feiret i 1909. Året etter ble en internasjonal kvinnedag vedtatt. I 1977 ble den gjort til en FN-dag. Kvinner over hele verden står overfor utfordringer. I dag er dagen for å tenke på andre. 
---
#hyväävaimoittenpäivää
#gratulerermedkvinnedagen
#vaimoittenpäivää
#kvinnedagen
#vaimovoima
#kvinnestyrke
#solidaritet 
#solidarity
#vaimo 
#kvääni 
#kvääni
#kven
Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og m Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og mor, søster og bror. Gradvis åpner verden seg. Slektninger kommer inn i rommet. Tanter, onkler, fettere og kusiner. Sambygdinger. Naboer. På skolen og gjennom bøker slipper nye bilder inn. Andre tanker tar plass. Etter som man gror til utvides forståelsen av verden, men det man lærte aller først er grunnmuren, det man bygger livet sitt på. Det er slik man forstår hvem man er. Men hva når det du har lært viser seg å være løgn?
--- Les mer på ordspinneriet.no---
#ordspinneriet 
#minekvenskeroetter 
#kvener
#kvensk 
#mytologi
#kalevala
Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyv Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyvvää uutta vuotta!

#kven
# kvensk
#hyvääuutavuotta 
#2022 
#godtnyttår
Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var kven støtte jeg på uttrykket "birkarl" for første gang. Fortellingene om deres grusomheter overfor samene i middelalderen har kastet skygge over en viktig og interessant del av historien. I 2016 stakk et forskningsteam hull på myten. Fakta viser det motsatte. Birkarlene nøt stor grad av tillit, var ombudsmenn og et nødvendig mellomledd i en lukrativ handel alle involverte tjente på. Fram til kongemakten knuste et system som hadde fungert godt i flere hundre år. 
---
#minekvenskerøtter #kvenskerøtter #kven #kvensk #kvääni #nordkalotten #gränslandet #tornedalen #birkarl #birkarlarna #myteknusing
#slektsforskning
Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram forne Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram fornemmelser. Tilhørigheten, fortiden og framtiden. Kvenen i meg. 
---
#minekvenskeroetter 
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#skjervøy
#kieran
#nordtroms
#nordkalotten
#tornedalen
#grenselandet
#gränslandet
#ordspinneriet
#torneälv
#torniojoki
#tornionväylä
#skriving
#selvledelse
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #tornedalen #grenselandet #gränslandet #ordspinneriet #torneälv #slektsforskning #birkarl #erämaa
Fra forberedelse til fest. I går var Einar Niemi Fra forberedelse til fest. I går var Einar Niemi i Horten for å holde foredrag for tilreisende og lokale, kvener og ikke-kvener. Det var ikke gitt hvordan alt skulle gå for bare noen dager siden. Min tilstand har vandret slik: usikker-spent-nervøs-spent-stressa-klar-grepet-tilfreds. Vi fikk en sterkt engasjert foredragsholder, intenst lyttende publikum og massevis av ny kunnskap. Så da var det verdt å stå der fredag kveld med kabelen i hånden å tenke 'hva nå'? Og hvem er så 'vi'? Jo, det er den nye gjengen kvener som skal jobbe sammen for kvenenes sak i Ytre Oslofjord. Vi klarer brasene sammen
#niemi
#foredrag
#kvener
Høst og strikketid. Jeg blir visst litt i overkan Høst og strikketid. Jeg blir visst litt i overkant inspirerert, men heldigvis har jeg mange døtre. Så er det jo artig å kunne matcher øvrig antrekk. Hm.. Da har jeg bomma litt... Ok. Får lage et par til 😄😄😄 Forresten: Takk til @kvenungdommen som satte meg i gang
***
#votter
#kvenvotter
#kväänivantthuut
#kvenkultur
#håndverkskven
#kvenkjærring 
#minekvenskeroetter
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#horten
Disse skarvene har fast tilholdssted i hagen min. Disse skarvene har fast tilholdssted i hagen min. Mon tro om de, som jeg, gjerne skulle vært på Arnøya/Aartnasaari i Skjervøy kommune som nettopp har skarv i kommunevåpenet
***
 #skarv #motnord #aartnasaari #arnøya #skjervøy #kieran #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge #horten
... og så var man en del av det store kvenfelless ... og så var man en del av det store kvenfellesskapet. Lørdag ble Norske Kvener Ytre Oslofjord stiftet, og jeg får lov til å være leder for et knakande flott styre. Er stolt, glad og klar for en ny epoke som kven #norskekvenersforbund #ytreoslofjord #lokalforening #kven #kvensk #kvääni #kvenflagget
Har en stille stund mens mannen løper. Hva hadde Har en stille stund mens mannen løper. Hva hadde vel hverdagen vært uten pauser og livet vært uten farger?
#oslomaraton #colours #oslo #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #writing
Kombinasjonen 'Mine kvenske røtter' og oppstart a Kombinasjonen 'Mine kvenske røtter' og oppstart av kvenforening går så langt hånd i hånd. Etter en god skriveøkt der jeg 'reiste' fra Joukseingi til Korpikylä på 1500 tallet i morges, er jeg nå ute på vegne av Norske Kvener Ytre Oslofjord. Møte 1 gikk over all forventning. Nå er jeg klar for det neste 😊
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni
Leonhard Seppala, født i Skibotn og oppvokst på Leonhard Seppala, født i Skibotn og oppvokst på Skjervøy. Et symbol for så mye: Å redde mennesker i nød, mot, utholdenhet og humant hundehold. For meg er han blitt en ting til: Bekreftelse på kvenenes eksistens på Skjervøy. Jeg reiste rundt i Nord Troms i juni. De fleste stedene møtte jeg folk med nær tilknytning til det kvenske. I hjemkommunen min er det annerledes. For generasjonen min er det litt underlig at jeg er så opptatt av dette. De yngre er nysgjerrige, vil vite. Og jeg tror en endring er på gang. Hvis jeg er riktig informert diskuteres det rundt skilting. Kanskje er navnet Kierua på plass neste år?
---
#reisekven #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge #kierua #seppala
Min barndomstid på Arnøya #aartnasaari var prege Min barndomstid på Arnøya #aartnasaari var preget av at vi levde i og av naturen. Sanking av bær var en selvfølgelighet. I går var jeg heldig. En venninne har mer bringebær på gården sin enn hun rår med, og vi kan glede oss til nyrørt syltetøy
*_*_*_*
#tradisjon #sanking #kvenkultur #kvenkvinner #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #horten
Hva er en kven, egentlig? Det var et av mange spø Hva er en kven, egentlig? Det var et av mange spørsmål jeg stilte meg selv da jeg oppdaget min kvenske tilhørighet. 
 Å finne en lettfattelig definisjon var plundrete, men etter hvert kom jeg til en forståelse jeg kunne forholde meg til
***
 #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge #horten
Sunt for huden, vakkert, gøy, nydelig duft og god Sunt for huden, vakkert, gøy, nydelig duft og god ressursutnyttelse. Kan det bedre? Nylaget einerlåg som skal brukes til såpelaging. 

*_*_*_*

#einerlåg #einerbærsåpe #kvensåpe #kväänisoopa #tradisjon #håndlagd #naturlig #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #kvenkjærring
KVENSÅPA - Endelig er det mulig å høste av natu KVENSÅPA - Endelig er det mulig å høste av naturens grøde ved hytta og dermed kunne ta vare på både naturressurser og tradisjoner. Å lage såpe av einerlåg gjør begge deler mulig. For en tid tilbake hadde jeg et stunt der jeg la til hasjtagen #kvensåpeog #kväänisoopa. Nå tenker jeg: Hvorfor ikke bare fortsette med det? Kvener var fra start et naturfolk og høstet av naturens grøde.
*🌱*🌱

#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #kvenkjærring #håndlagde #såper #einerbærsåpe #einer #einerlåg #håndver #tradisjon
Noen spør om grunnen til at jeg leter etter svar Noen spør om grunnen til at jeg leter etter svar i fortiden og hva som er vitsen med å snakke så mye om det. Det finnes ikke noe enkelt svar. Det handler om å lengte, å undres, å ville høre til, vite hvem man er. Men det handler om mer også.
Det er tilfredstillende å finne ut mer om kvenenes forhistorie. Hvor de kom fra, hvor de dro. Hvordan de levde, hadde det. Hvordan vi levde, hva vi hadde og hva vi mistet. Jeg vil gi dette videre til barn og barnebarn så de kan vite at de kommer fra flere steder, fra flere folkeslag. Fortellingen om dem er ikke ferdig skrevet. 
Så har det vist seg at jeg så langt fra er alene om disse tankene, lengslene, behovet. Over hele landet øker og øker antallet av folk som vil vite, de er i alle aldre. Det samme skjer i Sverige. Ikke alle vil, kan eller tør skrive, derfor gjør jeg det.
***
---
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge #horten #reisekven #tornedalen #grenselandet #gränslandet
Tanken kommer stadig tilbake. Hvem ville jeg vært Tanken kommer stadig tilbake. Hvem ville jeg vært dersom jeg visste om min kvenske bakgrunn som liten? #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #nordnorge
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2022 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Eriksen · Skrivekurs - Kom i gang · Få mot til å skrive