Da jeg for tre dager siden inviterte til et uformelt nettmøte for å snakke om kvensk identitet, var jeg spent på responsen. Det gikk som jeg håpet. Interessen er stor, og nå har mange nok meldt seg på til at det blir møte. Jeg gleder meg til å høre hva de som blir med har på hjertet.
BEHOVET FOR Å MØTE ANDRE KVENER ER STORT
Det er mange med meg som har kjent på hvordan det er å være helt alene med sin nyoppdagede kvenske identitet. For den som ikke selv har opplevd det samme, kan det kanskje være vanskelig å forstå hvor mye dette betyr. Hvor mye det påvirker hverdagen. Sårbarhetsfølelsen som melder seg, og det stadige stikket av ensomhet. De rotete tankene. Å oppdage at man er kven i voksen alder er for mange smertefullt. Man har levd et liv som ikke er sant, man vet ikke lengre hvem man er. Dette er utgangspunktet for nettmøtet jeg inviterer til 20. juni. Det har blitt min hjertesak å bidra til at andre får en lettere vei å gå enn jeg hadde.
Behovet for å ha steder å gå for å kunne snakke om kvensk identitet er stort. Heldigvis kan man møtes via internett, selv om det aldri kan erstatte det å være i samme rom fysisk og se hverandre i øynene på ordentlig. For egen del kjente jeg ofte etter til å begynne med om jeg virkelig var en kven. Etter en tid, jeg husker ikke når, oppdaget jeg at jeg ikke var så opptatt av akkurat dette lenger. Rett og slett fordi det føltes helt normalt, helt vanlig å være meg. Nå brenner jeg for at andre skal finne samme ro og trygghet som jeg opplever.
Interessen for nettmøtet jeg har invitert til er stort. De som har meldt seg på, har kommet med forskjellige temaer de ønsker å ta opp. En foreslår for eksempel «Kvener i dag, hvem er de?». En annen har lyst til å snakke om kvensk etnisitet. Hvorfor er identitet er så viktig for kvener, er det en som spør seg. Andre vil snakke om hvordan man man kan ta vare på historie, språk og gammel viten når livet skjer, og alle har nok med den daglige dont.
Jeg gleder meg veldig til å høre på hva deltakerne har å fortelle, og å se hvilken vei samtalen bærer. Ved siden av at det alltid er hyggelig å snakke med andre kvener, hjelper dette meg videre i utviklingen av bokmanuset jeg jobber med, og også kursene jeg skal holde til høsten. Så langt er det planlagt et på Østlandet og et i Finnmark.
TAKK FOR HJELPEN
Jeg setter umåtelig stor pris på at så mange har delt invitasjonen til møtet på sin Facebookside. Det har gjort det mulig å finne fram for dem som ønsker en slik møteplass, og for meg å nå ut til dem.