Bokdrømmen har fulgt meg gjennom livet, og selv om tidligere forsøk har strandet, har jeg aldri gitt opp. Nå er jeg klar til å satse fullt ut – med en klar plan, en dedikert skriveplass og nye rutiner.
Drømmen om å skrive en bok
Bokdrømmen har fulgt meg siden jeg var ung. Jeg har til og med prøvd meg på et bokmanus tidligere. Det ligger nå i den berømmelige skrivebordsskuffen – og der blir det liggende. Livet har gått videre, og i dag har jeg helt andre historier jeg vil fortelle enn det jeg hadde for ti år siden.
Drømmer gir oss en følelse av glede og letthet, men de gir oss også retning. Det er viktig å drømme, men dagdrømming alene er ikke nok. Hovedgrunnen til at jeg ikke fikk det til sist gang var at jeg siktet for høyt. Jeg ville for mye, for raskt.
Denne gangen har jeg satt meg et mer overkommelig mål. Jeg vil skrive en bok som kan være nyttig for andre, og som jeg kan være stolt av. Samtidig skal den være enklere å gjennomføre enn forrige forsøk. Den store forskjellen nå er at jeg har valgt å satse fullt ut – på en måte jeg aldri har gjort før.
En plass til å skrive
Vi har et lite anneks på hytta som stort sett står ubrukt. Nå har jeg innredet det som mitt eget skriveverksted. Senga som sto der, måtte ut, og en liten sovesofa har tatt plassen. Skrivebordet, stolen og hyllen jeg har fått på plass, gir akkurat nok rom til skriving – og ingenting annet. Det er et sted som lar meg fokusere.
Et tips jeg har fulgt, er å ikke fylle rommet med ting som kan ta oppmerksomheten min. Derfor har jeg unngått å fylle hyllene med bøker som kan friste meg bort fra skrivingen. Over skrivebordet har jeg hengt opp en enkel påminnelse: Husk å jobbe med å jobbe.
Kanskje høres det rart ut, men for meg fungerer det. Når tankene begynner å flyte bort, stopper jeg opp og leser setningen. Jeg tar den inn, bit for bit.
Rutiner for skrivedagene
De første dagene har jeg gitt meg selv rom til å finne rytmen. Det betyr en god frokost, en liten tur, og så rett til skrivebordet. Regelmessige måltider, pauser og fokus på arbeidet er avgjørende for å holde energien og arbeidslysten oppe.
Om fire uker reiser jeg hjem. Der venter flere forstyrrelser, men nå vet jeg at jeg har verktøyene som skal til for å holde fokus – og fortsette å skrive.
Hva med deg? Har du en drøm om å skrive? Jeg vil gjerne høre om den – og kanskje vi kan inspirere hverandre på vei mot drømmen. Legg gjerne igjen en kommentar under!