En bok om kvensk identitet som løfter fram personlige historier – for at framtidens barn skal få kunnskap, tilhørighet og stolthet.
Bokdrømmen og målet
Jeg skriver på en bok om kvensk identitet – min egen historie, men også mange andres. Sammen ønsker vi å løfte fram fortellinger som framtidens barn kan lene seg på. Historiene viser hva fornorskningspolitikken har kostet, men også hvordan vi kan bygge opp igjen det som ble brutt ned.
Å skrive denne boka handler ikke bare om å fortelle min egen historie, men om å løfte fram mange kvenske stemmer. Slik kan framtidens barn forstå hva som gikk tapt – og hva som kan bygges opp igjen.
Hvorfor historiene må fram
Forrige uke delte jeg på Facebook hvordan skrivingen noen ganger stjeler selvtillit. Responsen var overveldende. Mange heiet og delte egne erfaringer. Det minnet meg på hvor mange som strever med å finne tilbake til sin kvenske identitet.
Det er så viktig at historiene blir fortalt. Samlet vil de bidra til større forståelse for fornorskningspolitikken – og vise hva som må til for å bygge opp igjen det som ble brutt ned.
Når tvilen melder seg
Å skrive en bok har alltid vært en drøm for meg, men jeg har aldri fått det til – før nå. Denne gangen er jeg fast bestemt. Likevel hender det at alt stopper opp. Da kommer de negative tankene krypende.
Verst er det når jeg mister tilliten til meg selv. Når jeg tenker at jeg skriver dårlig, at min historie ikke er viktig nok til å bli bok – og at jeg kanskje aldri kommer i mål.
Et sitat som brant seg fast
Da jeg fortsatte arbeidet med boka, ble det enda tydeligere for meg hvor viktig dette er. En av dem jeg snakket med, sa noe som brente seg fast i meg:
«Jeg visste ikke at jeg hadde mistet noe, før jeg forsto at jeg aldri ville få det tilbake.»
Jeg måtte ta en pause etter å ha hørt det på nytt. Dette må fram i lyset. For selv om vi ikke kan få tilbake det som gikk tapt, kan vi skape noe nytt. Folk skal få kunnskap. Våre etterkommere skal kunne ha en naturlig tilknytning til det kvenske.
Framtiden i fokus
Boka mi handler ikke bare om fortiden, men også om framtiden. Om at barn og unge skal kunne lære – ikke bare om det som har gått tapt, men også om verdien i kvensk kultur.
Men hvordan skal jeg nå fram til lærere og skoleledere med disse fortellingene? Har du noen tanker om dette? Del gjerne videre – eller legg igjen en kommentar!