Nylig hadde jeg et oppdrag som ikke liknet på noe annet jeg har vært med på. Jeg skulle i møte med The High Commissioner on National Minorities, Kairat Abdrakhmanov. Han hadde med seg en vekt av verden utenfor Norge. Norske myndigheter får ikke lov til å holde på som de vil. De blir målt utenfra på hvordan de behandler sine minoriteter.
Som talsperson for en organisasjon går man inn i en rolle. Man er noe mer enn seg selv. Det vet en selv, og det vet de man møter. Det gir et løft, men også et ansvar. Det er ikke nok å komme med noe en selv føler og tenker. Man må være forberedt på hva det måtte være, holde tunga rett i munnen og hodet kald. Samtidig er det verken ønskelig eller mulig å parkere seg selv utenfor, hvor nå enn de måtte være. Min historie og mine synspunkter er like viktige som andres, hverken mer eller mindre. Kombinasjonen av rolle og individ er det som trenges når man skal bære fram et budskap.
For meg er dette viktig. I arbeidet for kveners rettmessige plass i det norske samfunnet er det oftest «gruppa» som er sentralt. Kveners rett til å lære språket, ivareta kulturen, registrere kulturminner og mange andre temaer. Viktige, alle sammen. Det vi sjeldnere snakker om er den enkelte kvens rett til å leve ut sin identitet. For mange er dette en skjør ting. Dette håper jeg å bære fram, oftest mellom linjene når jeg inntar rollen som talsperson.
Nylig hadde jeg et oppdrag som ikke liknet på noe annet jeg har vært med på. Jeg skulle i møte med The High Commissioner on National Minorities. Det hadde nylig gått opp for meg at jeg skulle møte Høykommisærene i egen person, ikke en av hans forlengede armer. Det var med en viss følelse av ærbødighet jeg håndhilste på Kairat Abdrakhmanov. Han hadde med seg en vekt av verden utenfor Norge. Myndighetene får ikke lov til å holde på som de vil. De blir målt utenfra på hvordan de behandler sine minoriteter.
Høykommissæren for Nasjonale minoriteter er underlagt Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE). Det var derfor med en viss følelse av ærbødighet jeg i går gikk til nok en oppgave som talsperson for Norske kveners forbund. At vi blir ivaretatt av en slik institusjon viser meg selv, andre kvener og folk fra de andre nasjonale minoritetene at vi er verdt noe. Det vi jobber med er større enn oss selv.
Inneværende periode er det Kairat Abdrakhmanov fra Azerbajdzjan som er High Commissioner on National Minorities, et tydelig tegn på at OSCE er et multilateralt forum for dialog og samarbeid mellom øst og vest. Møtet var uformelt, effektivt, men også med varme og dyp respekt, og Høykommissæren nikket gjenkjennende da han hørte at kvenenes språklige tilhørighet peker østover. På møtet var det også representanter for skogfinnene og romer. Vi har alle en annen historie enn den germanske. En av flere grunner til at norske myndigheter har stemplet de som kom før oss som uønsket, undermennesker. En arv som sitter igjen.
Jeg er utrolig stolt og glad over å være en del av dette. Det gjør meg rikere, det fester meg ennå sterkere til nettopp det å gjøre noe meningsfylt.
