Et bortgjemt skattedokument slår fast at det bodde kvener min hjemkommune Skjervøy allerede i 1522. Dette er den eldste kilden om kvensk bosetting i landet. Fem hundre år senere sørget en dugnadsgjeng for at denne historiske hendelsen fikk oppmerksomhet og blir husket for framtiden.
ET STED MAN MÅ STARTE
Dag ut og dag inn går en strøm av tanker gjennom hodet på oss alle. Enkelte av dem når fram til bevisstheten, og blant dem kan det være en som blir liggende å murre. Slik var det da jeg like før påske 2022 bladde gjennom materiale til skrivingen om min kvenske identitet.
I 1522 betalte en mann ved navn Nils Kven skatt i Skjervøy prestegjeld. Dette hadde jeg registrert, men, men ikke tenkt grundig over. Denne dagen koblet flere opplysninger seg sammen av seg selv, og jeg ble bevisst på at dette hadde skjedd for nøyaktig fem hundre år siden. Burde ikke dette markeres på det vis? Hvem burde eventuelt ta ansvar?
Alene kunne jeg ikke gjøre noe, og sendte derfor en melding til en kven som opprinnelig kommer fra samme kommune som meg. Hva hun synes om ideen om å feire at det har bodd kvener i fem hundre år akkurat i vår kommune? Jo, det mente hun var på sin plass. Vi tok kontakt med en tredje som også tente på ideen, og vi så fort at vi måtte handle raskt. Muligheten var i løpet av 2022, mens det året etter ville være for sent.
Vi kunne ikke lage en markering selv, men ville at det offentlige skulle ta ansvar. En måned senere sendte vi derfor brev til ordføreren i Skjervøy med en oppfordring om å ta ansvar. Fordi en slik sak lett kan havne i en skuff sendte vi samtidig en kommentar til Framtid i nord. Oppslag var over to hele sider, langt i overkant av det vi forventet.
DEN FØRSTE REGISTRERTE KVENEN I NORGE BODDE I SKJERVØY
Kort tid etter ville Ruijan Kaiku snakke med oss. De publiserte kommentaren på sin nettside og fulgte opp med flere redaksjonelle artikler. Blant annet kontaktet de ordføreren i Skjervøy før vi selv rakk å komme så langt. Ballen var begynt å rulle. Biblioteket i kommunen ble koblet på, og Halti kvenkultursenter takket ja til i bidra. Dette ble begynnelsen på en produktiv dugnad mellom en frivillig organisasjon og offentlige institusjoner. Når folk kommer sammen vokser samhørigheten fram, og alle brakte sitt til bordet. NRK Kvääni tok også tak i saken.
Jeg er stolt over at vi turte å tro at dette var mulig, og at fikk flere med på laget. Det ble en uforglemmelig happening. Festen gikk av stabelen i begynnelsen av november, med taler, sang og noe å bite i. Vi var litt skuffet over at Framtid i nord ikke fulgte saken utover det å låne en artikkel fra Ruijan Kaiku, men la det bak oss. Det viktigste var at den første registrerte kvenen i Norge for all tid ble nedtegnet i Skjervøy kommune sin historiebok.