sett mål Arkiver - ORDSPINNERIET

Mange har fulgt den kvenske reisen min, men det var en kraftanstrengelse året før som la grunnlaget for den. En kjøretur Norge på langs sommeren 2018 flyttet grenser som hadde sperret meg inne i ni år.

Sommeren for seks år siden kjørte jeg fra Horten i Vestfold til Lauksletta på Arnøy. Motivasjonen var klar og sterk. Det sulteforede hjertet mitt lengtet hjem.

Etter å ha planlagt og spart og fikset og ordnet et år, var jeg endelig klar for å dra på langtur. For mange er dette ingen bragd, for meg førte det til en livsendring. Beslutningen om å dra og det at jeg kom i mål, åpnet flere dører for meg enn jeg kunne drømt om.

Ingenting å tape

Jeg hadde vært preget av sykdom i ni år da jeg satte meg bak rattet, usikker på om jeg kom til å nå fram. I bakhodet duvet en tanke om at turen kunne ende raskt. Sammen med den bodde en svimmelhet som hadde satt seg fast.

Det var absolutt ingenting å tape. Nederlagene hadde hopet seg opp helt siden fotfestet i arbeids- og sosialt liv glapp. Et til spilte ingen rolle. Det er alltid bedre å prøve, enn å gå ut fra at man ikke får ting til.

Anspent, spent og stolt satte jeg meg inn bak rattet. Den overskyggende utfordringen var at jeg aldri har kjørt distansen alene.

Å forsere det krevende trafikkbildet på Østlandet visste jeg kom til å bli slitsomt. Derfor hadde jeg lagt opp til å krongle meg gjennom indre veier. Når en så kommer ut på E6 er det strak vei.

Jeg klarte det!

Jeg kjørte inn og ut av fylker, la bak meg landskap og møtte nye. Hvert sted jeg stoppet var en opplevelse, og Nordland var et eventyr. Til slutt nådde jeg kysten av Nord-Troms. Jeg hadde klart det.

Seieren i seg selv ga et kick, men det aller viktigste er at jeg ble så frisk det er mulig for meg å bli. Svimmelheten som tåkela livet mitt er totalt borte. Om det er takket være seieren, turen i seg selv eller oppholdet i stillhet på Arnøya vet jeg ikke. Kanskje kombinasjonen av alt.

Drømmen om å komme hjem hadde vært en avgjørende drivkraft, men det var planleggingen som gjorde at jeg lyktes. Det handler om å komme i gang, sette mål, kartlegge utfordringer og legge dem bak seg en etter en.

Nettopp dette tok jeg i bruk da jeg reiste til Tornedalen året etter, og det bruker jeg også når jeg jobber med mine nåværende prosjekter.

Vårt komplekse samfunn krever at vi er i stand til å lede oss selv gjennom hverdagen, slik vi også må om vi satt i en smal og flatbunnet elvebåt. Da måtte vi

Ta føringen
Orientere oss
Padle i riktig retning

Det må vi gjøre i eget liv også. Å være god på selvledelse gir en bedre hverdag. Uansett om vi er bedriftseiere, arbeidstakere, foreldre, naboer eller gjester. Ofte skifter vi mellom disse rollene. Ledelsesferdigher er ikke medfødt. Vi lærer ved prøving og feiling, og vi lærer i samhandling med andre. Det vi får til på et livsområde kan vi ta med til det neste.

For å padle i riktig retning må vi vite hvor vi skal. «Elven renner mot havet» kan vi tenke. Ja, den gjør det, men i en riktig stor elv, slik livet er, kan vi fra tid til annen oppleve at vi blir ført ut et sideleie som har utløp et annet sted enn vi ønsker å dra. Da må vi snu. Det kan også være at vi blir liggende i ei bakevje, der vannet tilsynelatende kun går i ring. Et eller annet sted finner vannet veien videre. Det er altså en løsning. I begge disse tilfeller må vi:

Holde motet oppe
Være utholdende

Noen ganger hender det at vi trenger hjelp til å komme videre. Du må padle selv, men det kan være lurt å lytte til erfarne padlere. Elvefolk. De som kjenner terrenget du har havnet i og som kan gi råd. Det finnes andre situasjoner du kan trenge hjelp. For eksempel til å bære båten forbi foss og stryk. Å vite når man trenger andres råd og hjelp er altså en viktig egenskap for en elvepadler. Vi er nemlig aldri helt alene i livets elv. Mesteparten av tiden er vi sammen med andre. De fleste skifter turkamerater i løpet av livet, men vi må til enhver tid samhandle med noen. Da må vi kommunisere. Vi må bli enige om

Felles mål
Veivalg
Tempo
Mat og hvile

Om du er alene eller sammen med andre, er du ansvarlig for din egen båt. Du må ha med deg tilstrekkelig, men ikke for mye. Har du for lite med, kan det hende at du slipper opp for mat, eller at du ikke har med tørt skift når du kantrer. For det må du regne med at du gjør. Har du med deg for mye blir båten vanskelig å manøvrere. Vrient kan det også bli å finne det du leter etter akkurat når du trenger det. Dermed må du av og til i land for å skaffe forsynger, innhente kompetanse om veien videre og for å hvile. Det nytter nemlig ikke å bare stå på. Uten mat og drikke, duger helten ikke og uten tilstrekkelig hvile, vil du snart fortvile. Altfor mange beskriver sitt dagligliv som krevende. For mye stress. Det er faktisk slik at mer enn 50 % av konsultasjonene hos fastlegen omhandler stressrelaterte plager.

Å lede seg selv gjennom hverdagen og et langt liv fordrer at du tar gode valg for deg selv og for andre. Da gjelder det å holde hodet klart. Hvordan? Ved å tømme det fra tid til annen. Det gjør man best ved å ikke gjøre noe. Livet er ikke alltid en kamp. Er du oppmerksom og tilstede vil du også legge merke til når elva flyter stille. I den retningen du vil. Da er det bare å flyte med strømmen.

Nyt turen. Du tar den bare en gang.

DU MÅ TRO AT DU KAN LYKKES

Ingenting å tape

Jeg klarte det!

OM LIVET VAR EN ELV