Sinnsro

SANSEVANDRING

Har du tid et lite øyeblikk?

Fint. Da skal du få være med på en liten morgentur. Langs ei brygge. Møte ei kråke. Ei måke. Og et kjærestepar. Så et par stopp på veien. Før vi ender i hagen hjemme hos meg.

Du kan haste gjennom eller dvele litt. Valget er ditt. Velger du det siste, kan du gjøre det som en øvelse i å være mer oppmerksom. Være mer til stede.

Dette er en av flere øvelser vi kan gjøre daglig for å øve opp oppmerksomheten vår. Og når vi gjør det, gir vi oss selv en sjanse til å leve mens vi gjør det. Vi faller mer til ro og på sikt kan vi takle hverdagen vår bedre gjennom slike øvelser. Blant annet kan vi på denne måten motvirke indre og ytre stress. Til deg som skriver: Dette er en god øvelse for å skjerpe sansene og for å lage gode skildringer.

Kråker i luften

I motlys ser kråka svart ut. Men er den det? Hvilken farge har den? Lagde den lyd når den lettet, tror du? Hva slags lyd? Hvor langt fløy den.

Var den alene, tro?

Nei, den var ikke det. Den vadet inne ved land sammen med en annen kråke og to tjeld.

 

Kjærestepar i fjæra

Hvordan snakker de sammen, tro? Følger tjeld hverandre over flere sesonger.

«Det bit, det bit», pleide mamma si når hun hørte lyden av tjeld og etterlignet den spisse, litt nasale lyden fuglene lager når de skriker.

Hvor var de i vinter? Når legger tjeld egg? Hvor? Har du sett så flotte de er! Jeg ser for meg det røde nebbet selv om de snur seg vekk.

Når så du en tjeld sist?

——————————

Kråker og tjeld. Hva mer?

 

En enslig måke

Det ser ut som den koser seg. Helt rolig står den, med blikket vendt mot sola. Har den vært her før? Jeg tror det. Det ser sånn ut. Er den mett? Hva spiste den til frokost.

———————–

Hvor kommer bølgene fra? Har det nettop gått en båt forbi?

Ja. Jeg ser Bastøyferga. Det er nok den som har laget bølgene.

Plask! Det lukter svakt sjø og salt.

 

Men se: Der kommer en annen båt!

Rutebåt til fangeøya

Båten du ser kommer fra Bastøya utenfor Horten. Der ligger fjordens vakreste badestrand. Og et fengsel.

Er det noen ombord? Selvfølgelig! Men hvem? Noen innsatte som skal i land? På permisjon? Jobber de i land, kanskje? Er det en livbåt jeg ser?

Du kan nok ikke høre motorlyden, men kan du forestille deg det?

Brygga på bildet ser litt merkelig ut. Det er fordi utriggerne tas opp på land om vinteren. Man må skritte over dem hele veien ut. Høyre bein høyt opp. Skritt over. Høyre bein ned. Et kort skritt og venstre bein ned. Så høyt opp igjen med høyre. Det blir en egen, litt skakk rytme når man går slik.

Ser du rekkverkene til de to badetrappene? Velbrukte. Kjære. Jeg pleier å bade fra den ytterste.

I dag går jeg på den andre siden av moloen. Det ligger utriggere her også, men brygga her er bredere så de ligger ikke i veien.

 

Plutselig tråkker jeg på noe:

Blåskjell

Har du gjort det? Husker du lyden? For ikke å snakke om følelsen av å gå barbeint på blåskjell. Au!

Ikke i dag. Jeg har på joggesko.

 

Jeg finner mer:

En brukket plastskje

Hvordan havnet den der? Hvem har tråkket på den? Hvor lenge har den ligget?

Jeg tenker tilbake på forrige badesesong. Det er flest kvinner blant morgenbaderne. Fru Karlsen har badet her lengre enn jeg har levd. Hun har flyttet og bor litt lengre fra brygga enn før, men jeg pleier å møte henne her av og til.

Hun har ofte med seg en bærepose for å plukke søppel. Men det er på den andre siden av havna, på den andre piren. Hvem plukker opp denne skjea, tro?

Jeg går helt ut. Når lengselen mot det åpne Nordishavet har blitt uutholdelig har jeg av og til gått ned her. Helt ut. På utsiden av moloen.

I dag er det stille.

 

Blæretangen vifter dovent

Stort mer er det ikke å si om det.

Jeg lar bare blikket følge bevegelsene en stund, før jeg  opp igjen og ser tvers over havneløpet. Tømmerstokkene speiler seg i vannet. Ruren som vokser nederst viser at det er lavvann.

Stokkene er flisete. Er det noen som har kjørt inn i dem? Eller er det isen som har gnagd og skurt?

Det er vår

På vei tilbake betrakter jeg steinene som ligger langs kanten. De har ligget en stund. Gul mose. Gresset fra i fjor pakker dem nesten inn.

 

På vei hjem

Du verden så mye sprekker i veien! Er alt dette kommet i vinter? Hvorfor er det så mye sprekker akkurat her?

Hvor tykt er et asfaltlag? Hvor lenge varer det før man må legge nytt?

Misteltein

Mistelteinen er en snylteplante. Denne her har bredt seg godt utover vertsplanten. Litt kult at det er så mye misteltein akkurat her jeg bor!

Hjemme

I snart 30 år har det vokst snøklokker akkurat her. Et mirakel!

——————

Nå er jeg kaffetørst.

Takk for turen!


4 Comments

  • Hilde Brotangen Helleland

    Tusen takk! No har eg hatt mi sansevandring og min morgontur. Det eg er heilt sikker på er at denne dagen skal eg bruka på begge sider. Til å sanse. Til å skriva. Fordi det er ein vilt vakker dag – og eg er her.
    Først no; ein tur på jobb – og raskast muleg til fjellet «mitt».

    For ein inspirasjon til sansing du delar Unni.

    Helsing Hilde