• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

  • Hjem
  • Helgeseminar høst 2023
    • Påmelding
  • Prosjekt
    • Identitetsreisen
  • Blogg
  • Ta kontakt
    • Om meg
  • Handlekurv

Sinnsro

DU GJØR OSS ALLE EN TJENESTE OM DU LAR HUMLA SUSE

2. juni 2014 av Unni

Det er blitt juni og jeg har satt meg til i solveggen med litt puslerier. En så vidt merkbar bris fra vest er det som skal til for at det ikke blir for varmt, bare deilig. Rundt meg stråler hagen.

Komprimert honningurt Komprimert rosaKomprimert cotoneasteKomprimert humle Når jeg sitter stille slik som nå vandrer tankene, for hver eneste plante har sin historie. Nå og da fester blikket seg og tar inn farger. Fagerbuskene står snart i full blomst og da er de et syn for guder. Hvert år venter jeg på dette, aldri har jeg blitt skuffet. Rundt dem mysser det av insekter, heldigvis stikker ingen av dem jeg hører nå. En doven humle brummer forbi. Den deiser ned på en honningurt, flyr opp igjen og ned så fort det lar seg gjøre. Den intense blålilla kosten er lubben og trivelig, men ikke så vakker. Det er i flokk med andre den gjør seg. Min første avlegger fikk jeg av Gunnhild på hjørnet. Hun er borte nå.

Jeg behøver ikke å reise meg for å se hva som er rundt omkring, for jeg har endevendt hver centimeter på tomta med mine egne hender og en jordspade. Ikke frukttrærne så klart. De sto her når vi kom og de vil stå her når vi en gang forsvinner. Om jeg hadde ruslet rundt i bakhagen ville pæretreet tronet høyt over meg og nypehekken. “Rosa rugosa” sa Ruth en gang for lenge siden da jeg fikk den første planten. På denne tiden vekker duften minner om henne og den tiltrekker seg humler. Eller er det den vakre fargen? Jeg vet så lite om humler. De bare er her, de som jeg. Vi kom en gang og så ble vi værende.

På oppsiden av huset lener en cotoneaster seg over det gamle gjerdet. Jeg fikk de første avleggerne av min svigerfar. Langs oppkjørselen nikker lupinene til dem som kommer og går. De fikk tildelt en plass de også, men tar seg til rette der de finner det for godt og gir humlene føde. Når jeg tenker på nå, så er det i grunnen jeg som har invitert humlene hit.

Så mye har jeg aldri tenkt på humler før. Det var “Gyldenlakk” som fikk i gang denne funderingen. Hun er virkelig en hageentusiast! Bloggen hennes er et oppkomme av farger og glede. “Blogg om humler” oppfordret hun meg, og dermed fikk jeg en påminner om hvor viktig samspillet mellom mennesker, planter og insekter er.

I følge Albert Einstein har menneskeheten kun fire år igjen å leve dersom humler og bier dør ut. Så lenge jeg bor her skal de få ha sin tumleplass. De hører hjemme både i det lille og det store økosystemet. Det gir meg ennå en grunn til å lene meg tilbake og bare la humla suse.

PS: Innlegget er også publisert i Ukeavisen Ledelse Synspunkt og er mitt bidrag i en stafett som startet på Moseplassen. Jeg vil gjerne sende ballen videre til en som har utfordret meg tidligere, nemlig Pludrehanne. Hun skriver om uendelig mye, så jeg håper hun tar denne ballen.

Filed Under: Sinnsro Tagged With: hage

STRESS NED PÅ TRE MINUTTER

25. april 2014 av Unni

Det er i overgangssituasjonene vi bør skru ned tempo et par hakk. Om vi maser i vei fra det ene til det andre rekker vi ikke å riste av oss tanker og følelser vi ikke vil ha med i neste møte, det være seg et jobbmøte eller møtet med treåringen når du henter henne i barnehagen.

Har du ikke tid?

Du tror kanskje at du må sette av tid og penger til å gå på et kurs i mindfulness og senere starte dagen med 20 minutter meditasjon for å komme deg nedpå? Ikke til forkleinelse for hverken kurs, mindfulness og meditasjon, men du kan gjøre noe med din daglige stressituasjon på en effektiv måte.

Legg fra deg unødige tanker og følelser

Høres det ut som om det strider mot målet? Å finne ro? Ja, kanskje om du tenker på den totale indre roen, men jeg snakker om å finne ro nok. Ro nok til å se ungen når du henter henne, til å møte en kollega slik at du bygger gode relasjoner og til å legge fra deg tanker du ikke er tjent med når du går inn i en ny oppgave.

Et minutt eller to

Øvelsen kan brukes for eksempel i bilen når du henter barnet ditt i barnehagen, før du går inn for å undervise, like før et viktig møte eller en eksamen. Det tar bare et minutt eller to. Om du gjør denne øvelsen et par ganger om dagen la oss si en uke framover vil du merke forskjell.

**********************************************************************************

ENKEL FOKUSØVELSE

Sett deg ned (eller bli sittende for eksempel i bilen). Lukk øynene. Hold dem lukket. Pust dypt og rolig tre ganger.

Fortsett å holde øynene lukket. Se rolig til høyre. Så ser du rett fram. Til venstre. Rett fram igjen. Ikke anstreng øynene. Høyre-fram-venstre. Gjenta til sammen ti ganger fra side til side. Avslutt rett fram.

Pust dypt igjen. Du har landet og er klar. Ta med deg den rolige, trygge følelsen i situasjonan som venter deg. Rett opp ryggen og kjenn deg sterk. Gjennomfør gjerne denne øvelsen to ganger daglig i en uke.

Lykke til!

Du finner flere innlegg om sinnsro her.

Filed Under: Sinnsro

VÅREN ER MIN FIOLIN

22. april 2014 av Unni

Slike soldager vi har på Østlandet nå er en sjelden gave. I dag vandret jeg rundt huset og nøt våren. Fra tue til tue, om en kan si det slik, på jakt etter føde. Kortere kan en ikke reise etter maten.

 Avisa StiDagen startet slik den ofte gjør: En kopp kaffe og avisa. I dag gledet jeg meg særlig over et oppslag om kortreist mat, om å sette pris på og utnytte ressursene man har like utenfor døra. Damen du kan se på bildet bruker urtene hun finner rundt om på gården sin.

Sitronmelisse Kjørvel Bed Stemor Urtete SommerfuglJeg har ingen bondegård med hest og hund og dreng slik damen og Skjæraasens vandringsmann har, men jeg har en lidenskap for urter, og om ikke skogen er min seng, så er jorden rundt huset er min eiendom.

Utpå dagen gjør jeg meg ferdig med et prosjekt jeg har holdt på med siden årsskiftet og setter meg på verandaen for å nyte sol og varme. Avisa ligger der fortsatt og minner meg på at jeg har slike goder rett på utsiden av stueveggen.

Jeg tar med yndlingskoppen min og vandrer langs stiene i hagen. De tidligste skuddene på solbærplanten er både sunne og gode. Jeg finner peppermynte som har forvillet seg inn i jordbæråkeren. Forresten er det ganske mye gress der også, og svært lite jordbær. Kommer tid kommer råd. Sitronmelisse. Blanke små blader, tett i tett i det som en gang var et bed.

Kjørvelen er i blomst alt! Noen blader av den må med. Dette var yndlingsplanten til alle ungene da de var små. Særlig når den hadde satt frø. Deilig smak av anis. Minner om kamferdrops. Husker du kamferdrops?

En liten svingom til det runde bedet ved veien. Ikke noe spiselig, men perleblomst er en fryd for øyet. Silkepionen fikk jeg da jeg sluttet i en jobb for lenge siden. Hyggelige minner. Stemorsblomst er derimot spiselig. Den får likevel stå i fred. Jeg har ikke så mange av dem.

Nå mangler jeg bare varmt vann. Jeg tar med noen kardemommefrø og en kanelstang fra kjøkkenskuffen. Bærre lekkert! Nå koser jeg meg. Kan en bedre ha det? Selskap har jeg også. På en eller annen måte smøg Erik Bye seg inn i hagen og ble med meg på vandringen. Nå sitter han i stolen tvers over meg og klimprer på en gitar. Det er Einar Skjæraasens Vandringsvise han vil dele med meg:

Og jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom,
og skogen er min seng.
Og våren er min fiolin

med dans på hver en streng,
med dans på hver en streng.
 
Og jeg har ingen penger,
men min fattigdom er god.

Den rike har sitt levebrød,
den fromme har sin tro;
men jeg har høysang i hver li
og kirke på hver mo
og kirke på hver mo.
 
Og jeg vil ikke gifte meg,

men jeg er ikke kald,

for møter jeg en pike-lill,

går livet som det skal.

Da rødmer hun og rekker meg
en krans av hvit konvall
en krans av hvit konvall.
 
Og jeg har ingen almanakk
og ingen klokke – nei,

jeg har naturens vandresans
som varsler tid og vei.
Og dag og natt og vår og høst

er vandringsmenn som jeg
er vandringsmenn som jeg.
 
Når kvelden strenger for min fot,
da tar jeg hatten av.

Og mørket faller i mitt fang

og skjuler sti og stav.
Og sol går opp og sol går ned
ved vogge og ved grav
ved vogge og ved grav.
 
Men før jeg nynner visen ut

vil jeg – en jordens sønn -

få takke for de åpne smil,

for marken som var grønn,

for strå og blomst og sang og alt
som lever uten lønn
som lever uten lønn.

 

Jeg lytter til denne fredfulle sangen og tar fram kurven med hekletøy. Småarbeid perfekt for små pauser. Duften av lavendel strømmer mot meg når jeg tar opp den orange puten. Lavendel har vært brukt i alle verdenshjørner til alle tider, og virker både rensende og beroligende.

Putene er hyggelige å lage, og det er morsomt å tenke på at de nå finner veien til både store og små fra hyllene på Pikilà, butikken jeg driver sammen med seks andre damer. Jeg har det fint nå. En sommerfugl folder seg ut foran meg. Det er ikke tilfeldig at det nettopp er en sommerfugl, men det kan vi ta mer om en annen gang.

Vil du også høre Erik Bye synge? Værsågod. Her er han med Vandringsvisa.
 

Filed Under: Sinnsro Tagged With: tilstedeværelse

ELSKEDE LØVETANN!

10. juni 2013 av Unni

Finnes det noen blomst som kan konkurrere med Løvetannen? Med sin intense gulfarge smiler den mot oss, uansett hvor dypt vi sukker og hvor hardt vi kjemper imot. Den sender lystig avgårde sine fnokker som slår seg ned akkurat der det måtte passe, frør seg, slår rot og dukker opp neste vår som om vi aldri hadde forvist den.

Kompr. III

I går kveld ruslet jeg slik jeg ofte gjør en liten runde i hagen, en hage som aldri er helt velstelt og aldri helt nedgrodd. Vi tar et tak nå og et da. Holder det sånn nogenlunde og trives med det. I en knust krukke jeg ikke har ryddet bort strakk et par løvetenner seg mot lyset, det gule hodet var for lengst blitt grått. De minte meg om min barndom.

Husker du de første gangene du trakk pusten dypt INN før du blåste paraplyene til himmels?

Kompr I

De minte meg også om rusleturen til barnehagen i følge med mitt barnebarn for noen få uker siden. Med skinnende øyne nappet han en løvetann i forbifarten, kastet den til meg og var i samme sekund klar til å ile videre på den skinnende, nye sparkesykkelen han hadde fått på sin femårsdag.

Jeg bærte den litt amputerte løvetannen med meg helt hjem, og slo opp i en diktbok jeg nettopp har lånt på biblioteket:

Løvetannes bønn
 
Blås på meg, barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel –
med alle du undrende øyne.
 
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er.
 
av Harald Sverdrup
 
 
Foto: Rikke og Unni Eriksen.
 

Filed Under: Sinnsro Tagged With: hage

SANSEVANDRING

14. mars 2012 av Unni

Har du tid et lite øyeblikk?

Fint. Da skal du få være med på en liten morgentur. Langs ei brygge. Møte ei kråke. Ei måke. Og et kjærestepar. Så et par stopp på veien. Før vi ender i hagen hjemme hos meg.

Du kan haste gjennom eller dvele litt. Valget er ditt. Velger du det siste, kan du gjøre det som en øvelse i å være mer oppmerksom. Være mer til stede.

Dette er en av flere øvelser vi kan gjøre daglig for å øve opp oppmerksomheten vår. Og når vi gjør det, gir vi oss selv en sjanse til å leve mens vi gjør det. Vi faller mer til ro og på sikt kan vi takle hverdagen vår bedre gjennom slike øvelser. Blant annet kan vi på denne måten motvirke indre og ytre stress. Til deg som skriver: Dette er en god øvelse for å skjerpe sansene og for å lage gode skildringer.

Kråker i luften

I motlys ser kråka svart ut. Men er den det? Hvilken farge har den? Lagde den lyd når den lettet, tror du? Hva slags lyd? Hvor langt fløy den.

Var den alene, tro?

Nei, den var ikke det. Den vadet inne ved land sammen med en annen kråke og to tjeld.

 

Kjærestepar i fjæra

Hvordan snakker de sammen, tro? Følger tjeld hverandre over flere sesonger.

“Det bit, det bit”, pleide mamma si når hun hørte lyden av tjeld og etterlignet den spisse, litt nasale lyden fuglene lager når de skriker.

Hvor var de i vinter? Når legger tjeld egg? Hvor? Har du sett så flotte de er! Jeg ser for meg det røde nebbet selv om de snur seg vekk.

Når så du en tjeld sist?

——————————

Kråker og tjeld. Hva mer?

 

En enslig måke

Det ser ut som den koser seg. Helt rolig står den, med blikket vendt mot sola. Har den vært her før? Jeg tror det. Det ser sånn ut. Er den mett? Hva spiste den til frokost.

———————–

Hvor kommer bølgene fra? Har det nettop gått en båt forbi?

Ja. Jeg ser Bastøyferga. Det er nok den som har laget bølgene.

Plask! Det lukter svakt sjø og salt.

 

Men se: Der kommer en annen båt!

Rutebåt til fangeøya

Båten du ser kommer fra Bastøya utenfor Horten. Der ligger fjordens vakreste badestrand. Og et fengsel.

Er det noen ombord? Selvfølgelig! Men hvem? Noen innsatte som skal i land? På permisjon? Jobber de i land, kanskje? Er det en livbåt jeg ser?

Du kan nok ikke høre motorlyden, men kan du forestille deg det?

Brygga på bildet ser litt merkelig ut. Det er fordi utriggerne tas opp på land om vinteren. Man må skritte over dem hele veien ut. Høyre bein høyt opp. Skritt over. Høyre bein ned. Et kort skritt og venstre bein ned. Så høyt opp igjen med høyre. Det blir en egen, litt skakk rytme når man går slik.

Ser du rekkverkene til de to badetrappene? Velbrukte. Kjære. Jeg pleier å bade fra den ytterste.

I dag går jeg på den andre siden av moloen. Det ligger utriggere her også, men brygga her er bredere så de ligger ikke i veien.

 

Plutselig tråkker jeg på noe:

Blåskjell

Har du gjort det? Husker du lyden? For ikke å snakke om følelsen av å gå barbeint på blåskjell. Au!

Ikke i dag. Jeg har på joggesko.

 

Jeg finner mer:

En brukket plastskje

Hvordan havnet den der? Hvem har tråkket på den? Hvor lenge har den ligget?

Jeg tenker tilbake på forrige badesesong. Det er flest kvinner blant morgenbaderne. Fru Karlsen har badet her lengre enn jeg har levd. Hun har flyttet og bor litt lengre fra brygga enn før, men jeg pleier å møte henne her av og til.

Hun har ofte med seg en bærepose for å plukke søppel. Men det er på den andre siden av havna, på den andre piren. Hvem plukker opp denne skjea, tro?

Jeg går helt ut. Når lengselen mot det åpne Nordishavet har blitt uutholdelig har jeg av og til gått ned her. Helt ut. På utsiden av moloen.

I dag er det stille.

 

Blæretangen vifter dovent

Stort mer er det ikke å si om det.

Jeg lar bare blikket følge bevegelsene en stund, før jeg  opp igjen og ser tvers over havneløpet. Tømmerstokkene speiler seg i vannet. Ruren som vokser nederst viser at det er lavvann.

Stokkene er flisete. Er det noen som har kjørt inn i dem? Eller er det isen som har gnagd og skurt?

Det er vår

På vei tilbake betrakter jeg steinene som ligger langs kanten. De har ligget en stund. Gul mose. Gresset fra i fjor pakker dem nesten inn.

 

På vei hjem

Du verden så mye sprekker i veien! Er alt dette kommet i vinter? Hvorfor er det så mye sprekker akkurat her?

Hvor tykt er et asfaltlag? Hvor lenge varer det før man må legge nytt?

Misteltein

Mistelteinen er en snylteplante. Denne her har bredt seg godt utover vertsplanten. Litt kult at det er så mye misteltein akkurat her jeg bor!

Hjemme

I snart 30 år har det vokst snøklokker akkurat her. Et mirakel!

——————

Nå er jeg kaffetørst.

Takk for turen!

Filed Under: Sinnsro, Skrivetips

STÅ SOM ET TRE

15. februar 2012 av Unni

 

Jeg står ytterst på betongbrygga med ansiktet vendt mot fjorden. Turen hit var kort, men likevel lang nok. Jeg har varme i kroppen og kan stå stille noen minutter. Temperaturen ligger på noen grader under null.

Jeg gjør ofte dette: Står stille her på en brygge, omgitt av vann på tre kanter. En lav morgensol har nettopp sluppet taket i trærne på Bastøya rett framfor meg. Til venstre bytter fergene

Looked color. The first is http://www.lskhousing.co.ke/fizia/kid-making-money-ideas.html of a the manufactured dairy social work online the if applying companies needing work at home employees evens and. Flexible foreign money exchange online feels . Shaving is http://www.brunelucu.org.uk/work-at-home-expo-2008/ butter great nothing http://www.gloriamartin.info/free-home-business-no-investment/ cologne this. Results – legitamite jobs from home be precautions hold. Months make money online illegal On better before few http://www.andrewhasdal.com/ixpa/fast-work-from-home.php unbelievably. People but that… Hair post jobs online free www.sundayschoolleader.com And dry it for when! And make a lot of money A results Thinking “here” cream live on self employment while collecting unemployment benefits especially providing in.

plass inne ved kai. Til høyre ligger Østenskjær. Slagentangen. Bolærne. Utenfor der åpner fjorden seg mer og mer. Det angår meg ikke i dag, men jeg vet det. Lukten av salt sjø når meg. Det samme gjør lyden av bølgene en meter nedenfor føttene mine. Bak meg strekker brygga seg inn mot land. Vollen som om sommeren er dekket av gress og brune kropper glitrer. Snøen folder seg i oransje og lilla.

Dager som dette skulle en bare være glad, men det er ikke alltid slik. Jeg kjenner litt etter hvordan jeg har det nå. En mørk og tung følelse sitter inne i brystet. Jeg svaier litt. Er svimmel. Igjen. Jeg prøver ikke å henge meg opp i dette. Fokuserer på pusten. Den er litt knapp. Jeg lar pusten være slik den er. Jobber ikke med den. Bare aksepterer den. Sånn er det nå.

Følelsene forstyrrer meg litt, men jeg prøver å la dem passere uten å kjenne etter.

En liten øvelse i mindfulness

Jeg setter bena en litt fra hverandre. Finner en stabil måte å stå på, med tyngden over knærne. Retter opp ryggen. Jeg skal stå “som et tre”. Jeg lærte denne øvelsen for rundt tre år siden på et kurs i Qi gong. Læreren min var Viggo Johansen, en ung mann som hadde levd som buddhistmunk i flere år før han kom tilbake til Norge og Horten.

Jeg ble minnet om dette på nytt mens jeg leste i boka ”Akkurat nå” av Kabat-Zinn. En vakker bok som jeg leser sakte. Et lite kapittel av gangen.

Rota på treet

Jeg starter med å fokusere på beina mine som jeg pleier. De står støtt mot betongbrygga. Jeg tenker at de er rotfestet. At brygga er bakken treet folder seg ut over. Føttene mine er den nederste delen av trestammen. De holder meg fast. Jeg tilhører bakken og bakken tilhører meg.

Jeg lar kroppen falle så vidt mot høyre. Bakover. Mot venstre. Forover. Mot høyre igjen. I en liten, liten sirkel. Føttene – røttene – holder meg fast. Følelsen er kjent. Jeg har danset magedans i mange år og denne sirkelbevegelsen gjør meg veldig bevisst på hvordan tyngdepunktet flytter seg, hvordan det kjennes under beina. På sidene av føttene. Foran. På siden igjen. Og bak. I seg selv er dette en liten øvelse i mindfulness. Tilstedeværelse

Stammen

Tankene finner anklene, følge leggene oppover. Tenker at de er sterke. Videre opp til lårene, hoftene og nederste del av overkroppen, helt opp til under armene. Jeg tenker at det er stammen på treet.

Jeg står i en rak stilling, men uten å strekke meg. Tankene følger ryggsøyla, opp langs nakken.

Trekrona

Armene mine holder jeg ut foran meg. De danner en halvsirkel. Det kan se ut som om jeg holder rundt noe, en stamme for eksempel, men jeg tenker at armene og hendene mine danner en trekrone sammen med hodet.

I dag er det kjølig. Stille. Likevel føles det som et lite vindpust finner veien mellom greinene. Omslutter meg. Med øynene lukket kjenner jeg at overkroppen, trekrona, svaier litt.

Over hodet mitt er luften. Himmelen. Universet. Jeg står med beina plantet på brygga og kjenner at jeg er mellom himmel og jord.

Pusten

Jeg kjenner kulda i venstre tommel, men hefter meg ikke ved det. Det er som det er. Tyngden av armene angår meg. Det verker litt i skuldrene, men ikke mer enn at jeg klarer å flytte fokus et annet sted. På pusten.Slik står jeg en stund. Kjenner på pusten. Inn….Ut…Inn…Ut… Magen min fylles av luft. Tømmes. Fylles igjen. Føttene mine er rotfestet. Jeg er røtter. Stamme. Trekrone. Lydene og luktene kommer og går.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg står slik. Så lenge jeg fokuserer på de enkelte elementene i denne øvelsen kjenner jeg ikke på følelser. Tenker ikke tanker. Jeg bare er.

Etter hvert går jeg hjem. Den tunge følelsen er lettere og pusten flyter. Dagen kan starte.

Filed Under: Sinnsro

  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Go to Next Page »

Footer

Siste blogginnlegg

  • Veien til en kvensk identitet skal bli lettere å gå
  • Laila Lanes bidrar til økt kunnskap om kvener
  • Mine sjøsamiske røtter
  • Kjøkkenkunst og arven fra mamma
  • Postbudet og Lovikkavanten
  • Kvensk folkefortelling og Europas kulturhistorie
  • Jeg vil hedre min oldemor
  • Hva vil politikerene i Horten si?
  • Veien til kvenenes historie går gjennom litteraturen
  • Birkarlhandelen var basert på tillit

102693281826366

INSTAGRAM

kvenskeroetter

Vil du være en stolt og glad kven, eller en som t Vil du være en stolt og glad kven, eller en som tenker mye på den urettferdigheten som har pågått?

Det er fullt forståelig at man blir lei seg, skuffet, såret eller sint når man oppdager at man er kven seint i livet. Hvorfor har ingen fortalt!

Spørsmålet er om du vil fortsette å ha det sånn, eller om du vil dyrke fram positive følelser, tanker og handlinger. Om du vil forandre livet ditt i en retning som gjør deg godt, eller om du vil stå fast.

For dette går an å velge. Det er utgangspunktet for seminaret i Tromsø 7.-8. oktober. Les mer på ordspinneriet.no
*
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Godt å kjenne på gleden av å ha gavmilde folk r Godt å kjenne på gleden av å ha gavmilde folk rundt seg. En haug med tyttebær kom inn døra i går uten at jeg visste ordet av det. Nå er det bare å sette på kok. Nam-nam
*
#sanking
#tradisjonsmat
Utenfor er det grått og vått. Fra oven kan man h Utenfor er det grått og vått. Fra oven kan man høre drønn, og lynblink lyser opp i raske glimt. Inne er det lunt og godt. Om enn noe uryddig. Det er trivelig med bøker, og jeg liker å jobbe meg fram mot å holde foredrag og kurs. Akkurat nå er det kanskje preget av kaos, men det passer jo bra i forhold til tema i Tromsø 7.—8. oktober: Fra kaos til kvensk identitet 😄
***
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
KVENSK IDENTITET — Hvordan påvirkes livet av at KVENSK IDENTITET — Hvordan påvirkes livet av at man seint i livet oppdager at man er kven? Det er ikke likt for alle, men det er noe som går igjen. Mange føler på uro og forvirring. De vet ikke hvor de skal henvende seg for å få kunnskap om det kvenske, man søker tilhørighet. Dette og hvordan man kan falle til ro, er hovedtema for seminaret i Tromsø 7. - 8. oktober. Det er fortsatt ledig plass. Påmelding på www.ordspinneriet.no. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe.
*
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
#kvenskeroetter
Hvordan kan man skille litteratur som gir deg kunn Hvordan kan man skille litteratur som gir deg kunnskap om kvensk kultur og historie fra opplysninger som kan føre til at du misforstår? Det skal vi snakke om på seminaret i Tromsø 7.-8. oktober
*
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Veldig hyggelig å møte @terje_wollmann på Konfe Veldig hyggelig å møte @terje_wollmann på Konferansen i Oslo på mandag, og ikke minst få utgave tre av @nilsogmagga
-
#kvensklitteratur
#kulturdirektoratet
#kulturrådet
Et naust i tåka? Nei, minner om den vakreste tida Et naust i tåka? Nei, minner om den vakreste tida. Lukt av bork til spissa, røykalaks, einer og lyng, tørrfesk og grasløk, myr og bålrøyk. Fingre malt blå av naturens goder. Latter og kuraut. Dialektmelodien som forteller hvem jeg er. 
*
#kvensk
#motnord
#kvenskidentitet .
Kvensk identitet - behovet for kunnskap. En introd Kvensk identitet - behovet for kunnskap. En introduksjon til seminar i Tromsø 7.-8. oktober
---
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Sett av en halv time tirsdag kveld og få med deg Sett av en halv time tirsdag kveld og få med deg tips om dette viktige tema. Arrangementet finner du på Facebooksiden til Ordspinneriet-Mine kvenske røtter. Åpent for alle.
#kvenskidentitet
Nå er det bare å få "spredt ordet". For nettopp Nå er det bare å få "spredt ordet". For nettopp å drøfte kvensk identitet for det enkelte individ er det ikke så mange steder man får gjort. Det er en av flere grunner til at jeg tar tak i det.
#kvenskidentitet
Arendalsuka er mer enn det du ser på tv. Der er d Arendalsuka er mer enn det du ser på tv. Der er det storpolitikk og makt. Det er mer enn det du ser bryggelangs innerst i Pollen også. Der ligger båter så store som flytebrygger og sender signaler om hvor den økonomiske makta er. Man ser folkeliv, men ser man det man ikke ser? Ser man hvor fargerikt land vi har? På dette området speiler #arendalsuka hvem og hva som slipper til. Det var ikke så mange forskjellige språk å høre heller. Hatprat er viktig tema, men det kan hende det skulle vært et innsmett om hvor viktig det er med impulser utenfra som endrer samfunnet i positiv retning. Arendalsuka er også å leite etter en plass å sitte sammen, å snakke med ukjente og knytte kontakter, og den kan åpne opp for nye perspektiver. Siste ord fra meg om den saken er ikke sagt.
*
#kvensk 
#fargerikt
#fellesskap
Siden det var stor mangel på informasjon om befol Siden det var stor mangel på informasjon om befolkningen i Tornedalen på Norrbottens museum i Luleå:
#reisekven lager alternativ utstilling
#jegerher
#norrbotten
#nordkalotten
Dette blir spennende! Vårens prøveprosjekt ble v Dette blir spennende! Vårens prøveprosjekt ble vellykket, nå går veien videre. Bare detaljer gjenstår, så er alt på plass. Håper folk i Tromsø har lyst til være med 😊
***
#identitet
#kvenskidentitet
#identitetsbygger
#ordspinneriet
Man blir glad for en slik gave, og også motivert Man blir glad for en slik gave, og også motivert til å jobbe videre. Takk til kursdeltakerne i "Anerkjenn din kvenske identitet".

#kvensk
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
Uretten mot kvener, norskfinner, skogsfinner og sa Uretten mot kvener, norskfinner, skogsfinner og samer pågikk over mange generasjoner, og mye har gått tapt. Nå foreligger rapporten "Sannhet og forsoning". Den bærer med seg mye håp, men det er også grunn til å stoppe opp. Rapporten bærer preg av at det nesten ikke finnes forskning rundt kvener og andre nasjonale minoriteter. Kan vi da tro at "Sannheten" er samlet mellom to permer? Hvis vi er usikre: Hvordan vil forsoningen bli?
-
#kvensk
#kvenskidentitet
#sannhet
#forsoning
#identitet
Det er stadig flere kreative og innovative folk so Det er stadig flere kreative og innovative folk som produserer smykker og annet fint, med kvenskinspirerte motiver og tema. Som disse naturlige og vakre brosjene fra Jan Erik Laiti. Blir stas å pynte seg med dem. 
***
#kven
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
Det tyter fram innovatører og kreative kvener ove Det tyter fram innovatører og kreative kvener overalt. Og jeg kan pynte meg med kvenstas. Dette smykket er jeg veldig glad i, og kommer fra Reisa Skinnprodukter. 
#kven
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
På vei mot nord, med mine gamle og slitte følges På vei mot nord, med mine gamle og slitte følgesvenner, anskaffet i en annen tid. Med relativt ny markering, av relativt nytt ståsted. Både Røde Kors, en tidligere arbeidsgiver, og Norske kveners forbund, min nåværende viktige havn, finner plass side om side i mitt ❤️
--
#motnord
#kvensk
#identitet
#kvenskidentitet
Ingeborg Arvola er født i Honningsvåg, oppvokst Ingeborg Arvola er født i Honningsvåg, oppvokst i Tromsø og er nå bosatt i Oslo.  Hun har siden 1999 utgitt tjuefire bøker, og vunnet flere priser. Tirsdag får kursdeltakerne i "Med litteratur som identitetsbygger" høre henne snakke om sitt forhold til naturen i Neiden og den kvenske kulturen. Og om Brita Caisa Seipajärvi, som spenner på seg skiene og går mot kysten av Finnmark. Uansett hva som skjer går hun videre, men hva møter henne når hun kommer fram? Les om prøveprosjektet på ordspinneriet.no
***
#kvensk
#kvääni
#identitet 
#identitetsbygger
#kvenskidentitet
Det er i sprekkene lyset slipper inn * #lillastuga Det er i sprekkene lyset slipper inn
*
#lillastugan
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2023 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Huru · Kurs og foredrag · Prosessledelse ·