https://www.facebook.com/facebook

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

Sinnsro

ENKEL ØVELSE FOR Å OPPNÅ SINNSRO

av

Visste du at rundt 60 000 tanker dukker opp i din bevissthet hver dag? At mer enn 80 % av dem er tanker du har tenkt før. En enkel øvelse kan hjelpe deg til å ta en liten pause fra tankekjøret.

BEVISST GANGE

Oppmerksomhetsøvelsen handler rett og slett om å gå bevisst. Med det menes at du skal legge merke alt som skjer mens du går, hvordan du bruker kroppen, bevegelse for bevegelse. Øvelsen er like enkel som den er smart, for du kan gjøre den akkurat så lenge du vil og akkurat så kort.

Løft høyre fot. Sett helen forsiktig ned i gulvet. Rull foten sakte, centimeter for centimeter, til tærne møter gulvet. Kjenn hele tiden etter hvordan det føles. Inne i foten, under den, og hvordan underlaget kjennes ut. Fullfør bevegelsen med den ene foten før du løfter den andre, sakte. Bevisst. Oppmerksomt.

Hvordan kjennes det ut oppover lår og legger? Hvordan holder du armene? Ryggen? Hodet? Når bøyer du ene kneet, og når strekker du ut foten? Legg av og til merke til pusten din, ikke kontroller den. Øvelsen varer så kort eller så lenge du selv vil.

Jeg gjør øvelsen hjemme, mellom spisebordet og kjøkkenbenken. Der må jeg snu, runde et hjørne, gå over det myke gulvteppet og mot trappa opp til andre etasje. Jeg bruker fotbladet annerledes i trappa og lårmusklene arbeider på en annen måte. Når jeg har kommet opp går jeg oppmerksomt over gulvet, inn på arbeidsrommet og fortsetter der jeg slapp. Da har hjernen koblet ut for en liten stund. Prøv, du også.

TA VARE PÅ ØYEBLIKKET OG DE DU HAR RUNDT DEG

av

En flyktig dans

Bildet over vekker minner, det samme gjør den korte teksten jeg skrev: «En ettermiddag jeg lå og døste i skyggen av et gammelt epletre så jeg dette: To blomsterknopper i elegant dans på bladet til en hostaplante. En flyktig dans, en enkeltforestilling. Øyeblikket etter skyet det over. Vinden stilnet og det dansende paret var falt til ro. Flaks at jeg fikk med meg dette!»

Flaks at jeg fant tilbake til dette nå, dette øyeblikket som jeg husker jeg så inderlig vel. Jeg lå der fordi jeg var ute av stand til å gjøre annet på den tiden. Idet jeg fikk med meg denne elegante oppvisningen tenkte jeg ikke, jeg så.

Viktig ballast

I dag skjønner jeg at det har gitt meg en viktig ballast. I mange år var jeg på farta, ville ha med meg absolutt alt jeg fant interessant. Det var mye, altfor mye. Dermed fikk jeg ikke med meg vesentlige ting. Etter å ha tilbragt måneder som betrakter, ser, hører og responderer jeg på en bedre måte overfor omgivelsene.

Jeg lytter mer til det som foregår inne i meg selv også. Det har gjort meg roligere, mer tilfreds og har åpnet opp dører jeg ikke engang hadde sett tidligere.

En av de tingene jeg har funnet er at jeg er en langt mer kreativ person enn jeg trodde før. Jeg har vært logisk, rasjonell, målrettet og effektiv. Det er jeg fortsatt, men jeg har for det første sluppet fram de mykere sidene av meg selv, noe som jeg gjør meg hyggeligere å være sammen med. Jeg har dessuten forstått sammenhengene mellom nettopp ytelse og kreativitet, for eksempel.

Hent fram glimtene av sol

Disse tankene kom fordi jeg så dette dansende paret igjen, dette solglimtet. Det var et vakkert øyeblikk jeg gjerne deler en gang til. Denne gangen med en refleksjon over hva øyeblikk etter øyeblikk har gitt meg i årene som har gått siden det.

Ta vare på øyeblikket. Da tar du vare både på deg selv og de rundt deg.

STRESS NED PÅ TRE MINUTTER

av

Det er ikke nødvendig å melde seg på et dyrt kurs i mindfulness eller yoga for å stresse ned. Sett av tre minutter to ganger om dagen. Du får det bedre, og unngår å ta med negative tanker og følelser inn i møte med andre. 

Du kan ikke riste alt du strir med i hverdagen på tre minutter, men du kan hente deg inn og finne ro nok når du skal hente ungen i barnehagen, delta i et møte på jobben eller møte en slektning du ikke har sett på lenge. Etter denne øvelsen samler du deg for virkelig å virkelig se ungen din, kollegaene dine eller slektningen som har satt av tid til å møte deg. Slik vil du samtidig bygge gode relasjoner.

ENKEL FOKUSØVELSE PÅ TO MINUTTER

Sett deg ned (eller bli sittende for eksempel i bilen). Lukk øynene, og hold dem lukket. Pust dypt og rolig tre ganger.

Start med ansiktet vendt rett fram. Slipp ned skuldrene og rett opp ryggen. Pustnormalt.

Snu deg rolig mot høyre. Så «ser» du rett fram – rolig. Så til venstre. Rett fram igjen.

Høyre – fram – venstre – fram.

Gjenta til sammen ti ganger fra side til side. Avslutt rett fram. Pust dypt igjen. Du har landet og er klar.

Ta med deg den rolige, trygge følelsen i situasjonan som venter deg. Rett opp ryggen og kjenn deg sterk. Gjennomfør gjerne denne øvelsen to ganger daglig i en uke. Du vil merke forskjell.

Lykke til!

ELSKEDE LØVETANN!

av

Finnes det noen blomst som kan konkurrere med løvetannen? Med sin intense gulfarge smiler den mot oss, uansett hvor dypt vi sukker og hvor hardt vi kjemper imot. Den sender lystig avgårde sine fnokker som slår seg ned akkurat der det måtte passe, frør seg, slår rot og dukker opp neste vår som om vi aldri hadde forvist den.

I går kveld ruslet jeg slik jeg ofte gjør en liten runde i hagen, en hage som aldri er helt velstelt og aldri helt nedgrodd. Vi tar et tak nå og et da. Holder det sånn nogenlunde og trives med det. I en knust krukke jeg ikke har ryddet bort, strakk et par løvetenner seg mot lyset. Det gule hodet var for lengst blitt grått, og minte meg om min barndom. Om at jeg de første gangene trakk pusten dypt inn og fikk munnen full. Etter hvert skjønte jeg hvordan blåse paraplyene til himmels.

De minte meg også om rusleturen til barnehagen i følge med mitt barnebarn for noen få uker siden. Med skinnende øyne nappet han en løvetann i forbifarten, kastet den til meg og var i samme sekund klar til å ile videre på den skinnende, nye sparkesykkelen han hadde fått på sin femårsdag. Jeg bærte den litt amputerte løvetannen med meg helt hjem, og slo opp i en diktbok jeg nettopp hadde lånt på biblioteket:

Løvetannes bønn
av Harald Sverdrup 

Blås på meg, barn!
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel –med alle de undrende øyne. 
La de små barn komme til meg
for de vet ikke hva ugress er. 

SKJERP SANSENE OG LA INNTRYKK SYNKE

av

Bli med på en morgentur ved fjorden. Stopp opp ved hver setning og legg merke til detaljene. La bildene komme fram. Gjør det til en øvelse i å være mer oppmerksom. Være til stede. For deg som skriver er dette en helt perfekt sanseøvelse.

En sansevandring motvirker indre og ytre stress. Vi faller til ro, og takler hverdagen bedre. Gir oss selv en sjanse til å leve mens vi gjør det.

For deg som skriver er det å skjerpe sansene en god øvelse for å lage gode skildringer. Gå deg en tur, merk det detaljene du ser og skriv dem ned når du kommer hjem. Gjerne i en egen notatbok du senere kan ta frem for å få ny inspirasjon.

Er du klar?

—

Turen går langs en molo

Vi møter en kråke

I motlys ser den svart ut

Den letter

Lager ingen lyd

Flyr over de nærmeste husene

Blir borte

—

Den var ikke alene i fjæra

—

Et stykke ut i bukta vader to tjeld

Røde legger

føttene under vann

Det bit, det bit, pleide mamma si når hun hørte lyden av tjeld, og etterlignet den spisse, litt nasale lyden tjelden lager når den skriker

Jeg ser for meg det røde nebbet selv om de snur seg vekk

—

En enslig måke

Helt rolig står den, med blikket vendt mot sola

Har den vært her før?

Jeg tror det

Det ser sånn ut

—

Hvor kommer bølgene fra?

Har det nettop gått en båt forbi?

Ja

Jeg ser ferga

Det er nok den som har laget bølgene

Plask!

Det lukter svakt sjø og salt

—

Det kommer en annen båt

Rutebåten til Bastøy

Er det noen ombord?

Selvfølgelig

men hvem?

Noen innsatte som skal i land?

På permisjon?

Jobber de i land, kanskje?

Er det en livbåt jeg ser?

—

—

Det knaser under beina

Blåskjell

Skarpe

En brukket plastskje

Hvordan havnet den der?

Hvor lenge har den ligget?

—

Tømmerstokkene ytterst på brygga speiler seg i vannet

Stokkene er flisete

Er det noen som har kjørt inn i dem?

eller er det isen som har gnagd og skurt?

—

Det er fjære sjø

Ruren som vokser nederst er synlig

Blæretangen vifter dovent

—

Steinene langs kanten lyser gult

Gul mose

Gresset fra i fjor pakker dem nesten inn

—

Jeg må snu

Gå hjem

—

Jeg møter ingen

Det er for tidlig

—

Du verden så mye sprekker i asfalten!

Kom alt dette i vinter?

Hvorfor er det så mye sprekker akkurat her?

Hvor tykt er et asfaltlag?

Hvor lenge varer det før man må legge nytt?

—

Hjemme

langs den smale stien i hagen

—

Mistelteinen er godt synlig

En snylteplante

Denne har bredt seg godt utover epletreet

Snøklokker

Hver vår

Et mirakel!

—

Nå er jeg kaffetørst.

Takk for turen!

STÅ SOM ET TRE

av

Jeg står ytterst på betongbrygga med ansiktet vendt mot fjorden. Turen hit var kort, men likevel lang nok. Jeg har varme i kroppen og kan stå stille noen minutter. Temperaturen ligger på noen grader under null.

Jeg gjør ofte dette: Står stille her på en brygge, omgitt av vann på tre kanter. En lav morgensol har nettopp sluppet taket i trærne på Bastøya rett framfor meg. Til venstre bytter fergene

Looked color. The first is http://www.lskhousing.co.ke/fizia/kid-making-money-ideas.html of a the manufactured dairy social work online the if applying companies needing work at home employees evens and. Flexible foreign money exchange online feels . Shaving is http://www.brunelucu.org.uk/work-at-home-expo-2008/ butter great nothing http://www.gloriamartin.info/free-home-business-no-investment/ cologne this. Results – legitamite jobs from home be precautions hold. Months make money online illegal On better before few http://www.andrewhasdal.com/ixpa/fast-work-from-home.php unbelievably. People but that… Hair post jobs online free www.sundayschoolleader.com And dry it for when! And make a lot of money A results Thinking «here» cream live on self employment while collecting unemployment benefits especially providing in.

plass inne ved kai. Til høyre ligger Østenskjær. Slagentangen. Bolærne. Utenfor der åpner fjorden seg mer og mer. Det angår meg ikke i dag, men jeg vet det. Lukten av salt sjø når meg. Det samme gjør lyden av bølgene en meter nedenfor føttene mine. Bak meg strekker brygga seg inn mot land. Vollen som om sommeren er dekket av gress og brune kropper glitrer. Snøen folder seg i oransje og lilla.

Dager som dette skulle en bare være glad, men det er ikke alltid slik. Jeg kjenner litt etter hvordan jeg har det nå. En mørk og tung følelse sitter inne i brystet. Jeg svaier litt. Er svimmel. Igjen. Jeg prøver ikke å henge meg opp i dette. Fokuserer på pusten. Den er litt knapp. Jeg lar pusten være slik den er. Jobber ikke med den. Bare aksepterer den. Sånn er det nå.

Følelsene forstyrrer meg litt, men jeg prøver å la dem passere uten å kjenne etter.

En liten øvelse i mindfulness

Jeg setter bena en litt fra hverandre. Finner en stabil måte å stå på, med tyngden over knærne. Retter opp ryggen. Jeg skal stå «som et tre». Jeg lærte denne øvelsen for rundt tre år siden på et kurs i Qi gong. Læreren min var Viggo Johansen, en ung mann som hadde levd som buddhistmunk i flere år før han kom tilbake til Norge og Horten.

Jeg ble minnet om dette på nytt mens jeg leste i boka ”Akkurat nå” av Kabat-Zinn. En vakker bok som jeg leser sakte. Et lite kapittel av gangen.

Rota på treet

Jeg starter med å fokusere på beina mine som jeg pleier. De står støtt mot betongbrygga. Jeg tenker at de er rotfestet. At brygga er bakken treet folder seg ut over. Føttene mine er den nederste delen av trestammen. De holder meg fast. Jeg tilhører bakken og bakken tilhører meg.

Jeg lar kroppen falle så vidt mot høyre. Bakover. Mot venstre. Forover. Mot høyre igjen. I en liten, liten sirkel. Føttene – røttene – holder meg fast. Følelsen er kjent. Jeg har danset magedans i mange år og denne sirkelbevegelsen gjør meg veldig bevisst på hvordan tyngdepunktet flytter seg, hvordan det kjennes under beina. På sidene av føttene. Foran. På siden igjen. Og bak. I seg selv er dette en liten øvelse i mindfulness. Tilstedeværelse

Stammen

Tankene finner anklene, følge leggene oppover. Tenker at de er sterke. Videre opp til lårene, hoftene og nederste del av overkroppen, helt opp til under armene. Jeg tenker at det er stammen på treet.

Jeg står i en rak stilling, men uten å strekke meg. Tankene følger ryggsøyla, opp langs nakken.

Trekrona

Armene mine holder jeg ut foran meg. De danner en halvsirkel. Det kan se ut som om jeg holder rundt noe, en stamme for eksempel, men jeg tenker at armene og hendene mine danner en trekrone sammen med hodet.

I dag er det kjølig. Stille. Likevel føles det som et lite vindpust finner veien mellom greinene. Omslutter meg. Med øynene lukket kjenner jeg at overkroppen, trekrona, svaier litt.

Over hodet mitt er luften. Himmelen. Universet. Jeg står med beina plantet på brygga og kjenner at jeg er mellom himmel og jord.

Pusten

Jeg kjenner kulda i venstre tommel, men hefter meg ikke ved det. Det er som det er. Tyngden av armene angår meg. Det verker litt i skuldrene, men ikke mer enn at jeg klarer å flytte fokus et annet sted. På pusten.Slik står jeg en stund. Kjenner på pusten. Inn….Ut…Inn…Ut… Magen min fylles av luft. Tømmes. Fylles igjen. Føttene mine er rotfestet. Jeg er røtter. Stamme. Trekrone. Lydene og luktene kommer og går.

Jeg vet ikke hvor lenge jeg står slik. Så lenge jeg fokuserer på de enkelte elementene i denne øvelsen kjenner jeg ikke på følelser. Tenker ikke tanker. Jeg bare er.

Etter hvert går jeg hjem. Den tunge følelsen er lettere og pusten flyter. Dagen kan starte.