skrivetips

Min erfaring er at jeg får ideer jeg kan bruke i tekster nesten når som helst og hvor som helst. Derfor har jeg med meg en notisbok uansett hvor jeg er. Den gjør at jeg kan fange opp tanker, bilder og formuleringer i øyeblikket, før de forsvinner igjen.

Da jeg jobbet med de første kapitlene i Veien til kvensk identitet, oppdaget jeg hvor avgjørende dette var. Jeg hadde en notisbok ved siden av meg på reisen i Tornedalen – og den ble flittig brukt.

Et rom uten krav

En notisbok har ingen forventninger. I den kan man notere bruddstykker av det man hører eller ser – eller plutselig kommer på. Kanskje et minne, et tema jeg har lyst til å undersøke, eller en setning jeg husker fra en samtale.

Under arbeidet med boka dukker minner opp når jeg ikke leter etter dem – gjerne mens jeg holder på med noe helt annet. Den finske aksenten til folk i Tornedalen. Følelsen av litt for mye spenning mens jeg kjørte på E8, regnet som plasket mot frontruta.

Og så er det alt det andre: myrlukta hjemme, en sang jeg hørte som barn, hvem jeg ringte da jeg begynte med bokarbeidet – detaljer som fort kan overlesset en fortelling hvis de får slippe inn for tidlig. Notisboken tar imot alt dette uten å stille krav.

Ofte blir det ikke noe ut av det jeg har notert, men det spiller ingen rolle. Det viktige er å ha fanget det. For de gangene jeg faktisk får brukt notatene, er jeg glad de finnes.

Alltid innen rekkevidde

Jeg har alltid en notisbok i vesken, så jeg kan ta den fram når jeg sitter alene på en kafé, på bussen eller på ferga. Jeg har også en på skrivebordet på hytta og en hjemme. Andre foretrekker å ha en liggende ved sofaen eller på nattbordet.

Notisboken behøver ikke være fancy. Mange liker enkle, nøytrale bøker, mens jeg selv synes det er hyggelig å bruke en med farger. Det viktigste er at den blir brukt.

Når jeg ser på notatene som blir til underveis i bokprosessen, slår det meg hvor mye av skrivingen som skjer andre steder enn ved tastaturet. Notisboken er ofte starten på en større fortelling.

Et arkiv av små brikker

Over tid blir notisboken et arkiv. Den fylles med værbeskrivelser, halvferdige scener, innfall og detaljer som kan vokse seg til større tekster. Noe blir stående som små fragmenter, men det er også det som gjør notisboken verdifull: Man ser hvor ideene har begynt, og kan hente dem fram igjen når man trenger dem.

Det er fascinerende hvor ofte de små tingene viser vei inn i de store temaene.

Takk for at du leser.
– Unni

---

Har du en notisbok selv? Hvordan bruker du den i hverdagen? Del gjerne dine erfaringer i kommentarfeltet – vi kan inspirere hverandre til å skrive mer, hver dag.

Sliter du med å komme i gang med skrivingen? Prøv friskriving – en enkel metode for å løsne opp tanker og finne flyten.

Friskriving – kom i gang uten press

Når jeg skal skrive – enten det er en artikkel, et blogginnlegg eller videre på bokmanuset – hender det jeg nøler. Hva skal jeg starte med? Hva er viktigst? Hvordan skal jeg formulere det?

Ofte bruker jeg mer tid på å tenke enn å faktisk skrive. Jeg har fått mange tips tidligere, men utfordringen er å bruke dem. I dag tok jeg fram ett av de enkleste: friskriving.

Friskriving handler rett og slett om å skrive det som faller deg inn. Jeg startet med: «Hva skal jeg skrive i dag, tro? Ja, si det?» Deretter skrev jeg ned en oppgave jeg gruet meg til, og tanker som hindret meg i å komme i gang. Plutselig var skrivedagen i gang.

Det er dette som er poenget: friskriving hjelper deg å overvinne skrivesperren. Du skriver uten å tenke på struktur eller kvalitet. Målet er ikke å produsere noe «bra», men å sette tankene i bevegelse og åpne for flyt.

Slik gjør du det

• Ingen regler: Skriv akkurat det som faller deg inn. Det kan være en setning, et ord, eller bare tanker om hvorfor du ikke får skrevet. Du kan starte med noe så enkelt som: «Jeg vil komme i gang med å skrive, derfor skriver jeg det som faller meg inn akkurat nå.»
• Ikke vurder: Ikke stopp opp og tenk om det er godt eller dårlig. Du skriver kun for å bryte den mentale barrieren.

Hva har du på hjertet?

Finn fram en notatbok, åpne et dokument eller ta en penn og skriv. Etter noen minutter merker du kanskje at ordene flyter lettere, og at du kan gå videre til dagens egentlige skriving.

For meg er friskriving en fantastisk måte å få hodet i gang på – og det kan det bli for deg også.

Negative tanker kan stoppe deg fra å skrive. Slik kan du ta makten tilbake.

Skrivedrømmen ble synlig

Mange bærer på en uforløst drøm. Så melder de negative tankene seg. Når de får fritt spillerom, mister vi troen på oss selv. Her får du noen enkle tips til hvordan du kan jage dem på dør.

Jeg var svært ung da drømmen min ble synlig. Jeg ville skrive – og jeg skrev. Diktene fosset ut. Dagbøkene glødet av lengsel og ungdommelige frustrasjoner. Etter hvert vokste drømmen om å bli journalist. Og til slutt ble jeg det.

Aller helst ville jeg være forfatter. Men det torde jeg ikke tro på. «Hva skal jeg skrive om? Hvem tror jeg at jeg er? Ingen vil lese det jeg skriver. Det blir aldri bra nok.» Disse tankene fulgte meg i mange år.

Når sabotøren tar ordet

Vi har alle kjent på det: «Jeg er ikke god nok.» For meg ble det lettere å kalle disse tankene noe. Da fikk jeg en distanse. Jeg begynte å snakke om den indre kritikeren.

Min indre kritiker har til og med fått et navn: Megga. Ikke pent, men ganske treffende. Hun vil meg ikke vel. Hun later som om hun er fornuftig og rasjonell, men egentlig holder hun bare fast i gamle mønstre.

Den indre kritikeren holder oss igjen. Negative tanker skaper negative følelser. Begge deler holder oss inne i komfortsonen – og gjør oss handlingslammet.

Nå skriver jeg på en bok. Endelig. Jeg holdt ut, og Megga tapte. Eller taper – hun prøver seg stadig.

Slik viser du de negative tankene døra

Bare ved å lese dette har du tatt et første skritt. Du har begynt å se at tanker bare er tanker – ikke sannheter. Neste gang du stanser deg selv med en «jeg får det ikke til»-tanke, kan du spørre: Vil jeg virkelig la denne stemmen stoppe meg igjen?

For meg hjelper det å gi Megga klar beskjed: «Ut med deg!» Og så slipper jeg inn en hyggelig tanke. Deretter en til. Og en til. Det sies at vi trenger 3–5 positive tanker for å nulle ut en negativ. Det er bare å fylle på.

Det krever øvelse, men det er verdt det. For vi kan faktisk velge hvilke tanker vi vil gi plass til. Jeg velger å tenke: «Jeg skriver en bok. Og den skal bli den beste jeg kan skrive akkurat nå.»

Har du en drøm om å skrive?

Hva med deg? Har du en drøm som du bare så vidt tør å ta fram av og til? Eller er du på vei mot den allerede?