En som nylig har oppdaget sine kvenske røtter må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt For mange er dette krevende, ja til og med skummelt. Det trenger det ikke å være. Her kommer noen tips som kan gjøre det lettere.
Finn din egen vei
Det er stadig flere som oppdager sin kvenske bakgrunn. Har man ingen å snakke med om dette, blir mange litt usikre. Man surfer rundt på nettet. Der finner ting som øker forvirringen, men ikke minst finner man mye å gripe fatt i. Det viktigste er at man fortetter å lete etter svar på spørsmålene som dukker opp.
Jeg var helt blank, visste ikke hva en kven var engang. I dag finnes det heldigvis mye god litteratur om kvener, men i 2018 var det lite å finne på biblioteket. Ingen i familien snakket om vår kvenske bakgrunn, og tanken på at det kunne være andre kvener i mils omkrets var fjern. Derfor var det opp til meg hvordan jeg skulle takle dette. Finne ut hva jeg var blitt, og hva jeg ville være. Stake ut en kurs og komme meg i mål.
Min vei er ikke den samme som andres. Mens jeg er et typisk organisasjonsmenneske er andre veldig private. Mens jeg ikke er ikke redd for å bli synlig, andre synes det er skummelt å ta ordet i en offentlig sammenheng. Vi har ulik bakgrunn og oppfatninger, og leter ikke etter samme løsninger. Likevel har vi de samme følelsene som styrer både tankene våre og der vi gjør enten vi er klar over det eller ikke.
Hent fram positive tanker
Vi blir redde – om ikke av det samme. Vi kan bli usikre og sinte, men vi kan også bli glade, opprømt og full av energi. Det er de gode følelsene som er mest hjelpsomme, følgelig er det viktig å hente dem fram. Man har valget: Enten lar man seg styre av negative følelser, eller så velger man de gode. Det høres kanskje litt for lettvint ut, men det virker.
Det heter seg at det skal tre til fem positive tanker for å overvinne en enkelt negativ følelse. Prøv. Det virker. Tenk på noe du liker, enten det er noe å spise eller du liker å gjøre. Tenk på et hyggelig minne, folk du liker og er glad i. Det du drømmer om. Når det gjelder det å lete etter sin kvenske identitet, er det noe man må velge å finne ut av. Det kommer ikke av seg selv. Følgelig må man ta tak i en tråd og nøste seg derfra.
Jeg kaller meg selv en nykven, og tenker da at jeg er en av mange som ikke kjente til min bakgrunn. En nykven må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt livet. Plukke litt herfra og derfra, og smette bitene inn der man kjenner at de passer. Kanskje må man til og med lage noen nye. Alle som skal falle til ro i en ny identitet må gjøre det samme.
Et liv er det som har hendt et menneske
Vi mennesker er preget av alt vi har opplevd gjennom livet, endringer av ulike slag. Av naturen vi har vært vant med, vanskelige valg vi har tatt og uventede hendelser. Når vi ser oss tilbake, har det det oftest gått greit selv om det til tider har ført til har ført til ting vi ikke ønsket. Disse erfaringen kan vi bruke i letingen av ny identitet. Det viktigste er at man finner sin egen måte og sin egen vei.
Om man vil endre identitet må man fylle opp det tomme rommet som har oppstått. Det gjelder å gjelde å ta erfaringene i bruk og det er smart å hente opp gode følelser. Det er også lurt å snakke med andre støtte på veien, men identitet er personlig. Derfor er det viktig å være bevisst på at man må gjøre mye av jobben selv.