• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Bakom ordene - ingenting er bare det du leser med det blotte øyet

  • HJEM
  • MINE KVENSKE RØTTER
    • IDENTITETSREISEN
    • SLIK FANT JEG RØTTENE
  • LITTERATUR SOM IDENTITETSBYGGER
    • ANERKJENN DIN KVENSKE IDENTITET
  • BLOGG

Skrivekurs

INSPIRASJONEN KOMMER MENS DU SKRIVER

27. april 2013 av Unni

Skrivekurset Mot til å skrive inneholder seks moduler. Den ene handler om å opparbeide selvdisiplin, for det er ikke nok å ville skrive. Man må gjøre det også.

skrivekurs mot til å skrive

Jeg synes ikke det alltid er så lett å komme i gang med å skrive selv om jeg setter meg ved skrivebordet med det for øyet. Før jeg vet ordet av det har tankene tatt sin egen retning, lever sitt eget liv. Da er det bare en ting å gjøre: Styre tankene inn i den retningen jeg vil ha dem ved å begynne å skrive. Selvdisiplin høres ikke like hyggelig ut som å vente på inspirasjonen til den kommer, men det må til.

Venter du på inspirasjonen?

Både inspirasjon og selvdisiplin er en vesentlig del av skrivekursene jeg holder. Inspirasjon høres fint og hyggelig ut, mens selvdisiplin kanskje har en litt annen klang. Det jeg har erfart er at det ikke nytter å sette seg ned og vente på inspirasjonen. Den kommer ikke dalende fra himmelen. Ofte kan det dukke opp gode ideer og løsninger når jeg skreller poteter eller går en tur. For det skjer noe oppe i toppen når vi holder på med slike rytmiske aktiviteter. Det er fint, men om vi for eksempel har en drøm om å skrive en bok slik jeg har, kan vi ikke bare gå tur eller skrelle poteter. Vi må skrive. Vi må bestemme oss for å skrive og sette av tid til det. 

Mot til å skrive

Blant deltakerne på nettkurset Mot til å skrive i 2013 var “Tine”. Hun har sluttet å vente på inspirasjonen: “Jeg har satt av en fast time hver dag, hvor jeg skal sitte og drodle litt. Uten press. Jeg har laget meg en koselig krok med plass til kaffekoppen – og kjenner jeg gleder meg til dette avbrekket i hverdagen. Håper det skal bli en vane”. Hun delte dette kun med meg, mens fem av deltakerne gjerne ville skrive gjesteinnlegg her på bloggen min. Alle har gitt tillatelse å bruke navnet deres, og for noen var det et forløsende “hopp”. Det som må til før man våger å skrive for et publikum.

Vil skrive dikt

Kaja ble i løpet av nettkurset mer bevisst på hvor viktig det er å pushe seg selv i gang: “Nå setter jeg meg ned for å arbeide med ord så å si daglig og noen små frukter i form av noen ord, en linje, bærer det nesten hver gang”. For henne utløste skrivekurset troen på at hun kan skrive, og hun vil dele sin skriveglede med andre. “For jeg tror at jeg også kan skrive noe for noen som vil oppleve gjenkjennelse når de leser en tekst jeg har skrevet. Og at det er noe for noen, er nok det.” En nådegave for livet var tittelen hun ga sitt  innlegg som gjesteskribent. Der skriver hun også om gleden ved å skrive dikt. “Jeg blir glad blir jeg når jeg kan sette strek ved et dikt, og gleden intensiveres, fullbyrdes på en måte, dersom teksten også når et annet menneske. 

Kaffekos og skriving

Cecilie må tilpasse skrivingen familiesituasjonen. Slik fikk hun mulighet til å skrive regelmessig: “Jeg må lage en rutine for å komme i gang med å skrive mer enn før. Som hovedregel vil jeg sette av en halv time hver morgen. Etter dusjen kan det være meg, kaffekoppen og skrivingen”. Hun skriver videre at hun blir mer kjent med seg selv mens hun skriver. “Jeg blir mer til stede i hverdagen min. Jeg undrer, spør og reflekterer langt mer aktivt enn om jeg ikke skriver. Det gjør meg mer harmonisk, trygg og rolig”. Tittelen på hennes bidrag er Magisk og helbredende skriving.

Ville ut av dvalen

Torild har reflektert mye rundt dette med selvdisiplin. “Hvordan står det til med selvdisiplinen i dag? Et godt spørsmål og også et viktig. Faktisk var grunnen til at jeg meldte meg på kurset, nettopp selvdisiplin. Jeg trengte et spark bak. Dagene bare fløt av gårde uten de store krav. Jeg disponerte tiden stort sett slik jeg ville. Fra å ha vært en aktiv person, hadde jeg blitt jeg mer og mer inaktiv, særlig vinterstid. Dette skrivekurset har fått meg til å “våkne opp”, reflektere over hvordan jeg bruker tiden min. Jeg vil ut av dvalen. Jeg vil prestere noe jeg er stolt av og da trenger jeg selvdisiplin. Hvor viktig dette er for å oppnå mål man setter seg i livet! For selvfølelsen, og for hvordan man forholder seg til andre mennesker på beste måte”. Hennes erfaring med å jobbe fram mer selvdisiplin har blant annet ført til innlegget Når jeg skriver synger det inne i meg

Skriver for å være fri

Tone Adele har i løpet av skrivekurset vært på oppdagelsesreise i eget liv. På slutten av kurset kjente hun økt glede over å skrive. Nå vil hun sette av mer tid til nettopp det. Om hva det å jobbe med selvdisiplin førte til skriver hun:  “Det skjedde noe hver gang jeg faktisk satte meg til å skrive. Jeg opplevde økt nærvær og tilstedeværelse. Jeg ble mer observant på omgivelsene, noe som gjør hverdagen mer interessant. Skrivingen satte i gang tanker, bilder, forestillinger og det er spennende og morsomt. Jeg ønsker å skrive for å få et mer nysgjerrig blikk på hverdagen og samfunnet. Ofte er jeg opptatt av å fylle en eller annen funksjon i forbindelse med jobb, med familie eller venner. Men bare den rene opplevelsen og observasjonen gjør meg rikere, gladere og kanskje også litt klokere. “

Skriving som egenterapi

Camilla har skrevet lenge. For henne var det en nødvendig terapi for å klare å håndtere smerte livet påførte henne. “For meg er å skrive tankene jeg ikke klarer å si høyt ned på papir befriende, og en sjanse til å leve. Jeg skriver alltid for hånd først. I boken jeg har med meg overalt”. Det skrivekurset først og fremst ga henne var trygghet, en tro på at hun hadde noe å fortelle og at hun kunne klare å gjøre det. “Kraften til å skrive berører meg dypt inne i hjertet. Det å skrive lar meg utforske og gjenskape en følelsen. En følelse jeg håper kan hjelpe andre. Vise dem at de er ikke alene”. Innlegget i gjestebloggen har hun kalt Skrivingen lar meg leve med frykten. 

Filed Under: Skrivekurs Tagged With: inspirasjon, mot til å skrive, selvdisiplin

Å SKRIVE ER Å HA EN HEMMELIG KODE

26. april 2013 av Unni

Camilla Nicoline Vik er web- og grafisk designer og motivator. I sin egen blogg bruker hun sin erfaring til å hjelpe andre til å mestre livssmerte. Her deler hun tanker om skriving og tanker om hva skrivekurset Mot til å skrive har gitt henne.

mot til aa skrive
Foto: Kathrine Halvorsen

Skrivingen lar meg leve med frykten

– av Camilla Nicoline Vik

For meg er å skrive tankene jeg ikke klarer å si høyt ned på papir befriende, og en sjanse til å leve. Jeg skriver alltid for hånd først. I boken jeg har med meg overalt. Da går blyanten i nonstop med de innerste tanker og følelser helt uten hemninger. Hodet kan fort kjennes tungt, men samtidig lettet, og tårene kan renne. Hånden setter ord på tomrommet og kroppen gjenopplever traumatiske hendelser og minner. En forandring er i gang. En forandring som gir mening mot en riktig vei. En vei for å heale meg selv.

Jeg har skrevet for meg selv i mange år. Min innerste tanker og følelser for å få tømt hodet. Ofte skrev jeg i en transe etter å ha skåret i meg selv. Skrev i en transe og hånden bare gikk. Fra å ikke mestre smerten av mørke tanker til å blø og deretter få det ut med ord på papiret. Dette var en liten egenterapi jeg hadde. Alt jeg har skrevet i denne tiden er tanker og følelser som er godt bevart til bare meg og mine øyne. Kanskje en dag deler jeg det med en spesiell, men da må jeg være 100 % trygg på denne personen. Vite at den personen aldri vil svikte meg. Mye av det jeg skriver i disse dager er om å være til stede i meg selv. Føle at det er helt greit å ha med meg min bagasje og samtidig gi andre der ute et innblikk av at vi har alle vårt. Bare finn din vei for å leve – leve på en måte som gjør deg lykkelig. Unni er en fantastisk mentor for meg når det gjelder å skrive. Hun ser over og gir meg tilbakemeldinger for at jeg skal få en rød tråd igjennom min historie samtidig som historien er min. Mine ord. Ikke bare har hun vært der for meg når det gjelder å skrive, men også med støtte. Er godt å ha en du vet heier deg fram.

Etter første utkast til en ny verden av å skrive har jeg fått et nytt forhold til selve skriveprosessen. Unni var den første jeg sendte noe av tankene mine til og spurte henne om råd. Jeg kjente Unni noe fra før, og igjennom andre samtaler vi har hatt var det henne jeg stolte på. Stolte på å få en ærlig tilbakemelding og komme meg igjennom skrivingen for å tydeliggjøre tankene mine. Med tilbakemeldinger og spørsmål fra Unni går jeg inn i teksten igjen og tydeliggjør. Hun hjelper meg til å organisere teksten og ved det er jeg meg selv. Jeg lærer mer om meg selv. Tusen takk for at du deler din livserfaring med meg, Unni. Det både varmer og hjelper mer enn du aner.

En dag har jeg lyst å ta mer alvor av det å skrive, melde meg på skrivekurs og deretter få fart på romanen. Jeg har lyst å gjenskape mine følelser igjennom eget arbeid. Jeg vil alltid fortsette å skrive og håper å ha Unni der ved min side. Også den dagen jeg er fullstendig trygg på det jeg legger ut på bloggen. At det er en balanse i det jeg skriver og det som blir mottatt av leseren. Når jeg skriver føler jeg meg fri og forelsket. Skrivingen lar meg leve med frykten, se kjærligheten, lar tårene komme og lar meg le med et glimt i øyet. Skrivingen lar meg møte nye mennesker og danne nye relasjoner. Det å skrive er å ha en hemmelig kode. Det er mer enn ord. Det er min sensei.

Skrevet av Camilla Nicoline Vik.

Filed Under: Skrivekurs Tagged With: mot til å skrive

VÅKNET OPP AV DVALEN

1. mars 2013 av Unni

Gjesteskribent Torild Almås har deltatt på nettkurset “Mot til å skrive” og forteller om hvordan hun ved å utfordre sin egen selvdisiplin våknet opp av en dvale. Nå kjenner hun nå en yr glede over å skrive.

Når jeg skriver synger det inne i meg

– av Torild Almås

Aller best har jeg det når jeg kan skrive uforstyrret, når ingen maser eller vil ha kontakt. Kjenne på gleden når ordene presser på og bare triller ned på “papiret” som tette haglebyger. Når fantasien “går amok” og ingenting annet enn historien jeg er inne i eksisterer og når jeg tilslutt fornøyd sitter og leser gjennom teksten jeg selv har laget. Da føler jeg meg lykkelig!

Som nå. Sola skinner inn i huset for første gang i år. Hører ungers glade hvin fra akebakken like ved. Det er en nydelig, snøfylt og klar vinterdag. Jeg sitter her foran Pc`n og kikker ut rett på solskiva. Solstrålene speiler seg i de blanke bordflatene i taket.  Bærer bud om lysere og lettere tider. For hver dag som går må mørket gi mer og mer tapt. Snart er det lyst hele døgnet. Lyset trenger seg vei inn gjennom pupillene mine og påvirker også meg. Det sitrer i kropp og sjel.

Tilfredsstillende å ha gjennomført

Det synger inni meg. Forventning, glede og stolthet. Så deilig, så tilfredsstillende og så oppkvikkende å ha gjennomført skrivekurset jeg meldte meg på. Jeg overvant skepsisen og motforestillingene. Børstet vekk “gremlinen” som satt på skulderen min. Satte i gang.

Hva så videre? Har det skjedd noe med meg på denne reisen? Reisen gjennom oppgaver som skulle skrives. Spenningen foran hver respons. Gleden og stoltheten da jeg fikk respons på det JEG selv hadde produsert, selv om jeg jo vet at det ikke er stor litteratur. Det er små fortellinger og betraktninger som er skrevet under press. Ja, jeg innrømmer det. Jeg vet det. Jeg har brukt for liten tid på tekstene. Jeg tror jeg kan skrive bedre tekster. Faktisk er jeg helt sikker på at jeg kan klare det.

Økt selvtillit

Responsen jeg har fått har også gitt meg selvtillit. Selvtillit på at mine betraktninger og tanker om hvordan jeg kunne ha gjort teksten mer utfyllende og bedre, ofte samsvarer med responsen og tilbakemeldinger jeg har fått. Jeg har ikke brukt noen hjelpemidler, eller “lånt” tekster fra andre. Det jeg har formidlet er “suget” fra eget bryst og fra egne erfaringer.

Når jeg er ferdig med denne oppgaven har jeg bevist for meg selv. Jeg har mot til å skrive. Nå sitter jeg med en følelse av at nå kan jeg klare “alt”. Jeg er “uovervinnelig”. Har lyst til å rope det ut: Hører dere??  Jeg HAR mot til å skrive!!!

Skrevet av Torild Almås

Filed Under: Skrivekurs Tagged With: mot til å skrive, selvdidiplin, skrivekurs

  • Gå til side 1
  • Gå til side 2
  • Gå til side 3
  • Go to Next Page »

Footer

Siste blogginnlegg

  • Litteratur som identitetsbygger
  • Laila Lanes jakter på sannheten om kvener
  • Det samiske gror fram i meg
  • Kjøkkenkunst er ikke en nymotens greie
  • Postbudet og Lovikkavanten
  • Beskyttet: Kvensk folkefortelling og Europas kulturhistorie
  • Jeg vil hedre min oldemor
  • Hva vil politikerene i Horten si?
  • Beskyttet: Veien til kvenenes historie går gjennom litteraturen
  • Beskyttet: Birkarlhandelen var basert på tillit

Facebook

Facebook Pagelike Widget

INSTAGRAM

kvenskeroetter

Underholdende og interessant. Handlingen foregår Underholdende og interessant. Handlingen foregår i Enontekis/Enontekiö på slutten av 1600 tallet i forbindelse med det årlige handelsmarkedet. Ved siden av å møte noen artige karakterer får en med seg både historiske detaljer og en billedlig opplevelse av datidens liv. Forfatteren levde riktignok på 1800 tallet, men har selv levd i det aktuelle miljøet. Artig og nyttig.
***
#litteratur 
#tornedalen 
#kvenskeroetter
#identitetsbygger
Heia Horten bibliotek! For tredje gang lagde de en Heia Horten bibliotek! For tredje gang lagde de en utstilling på Kvenfolkets dag 16. mars.
***
#takknemlig❤️
#kven
#litteratur
#identitetsbygger
Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i Å oppdage sin kvenske tilhørighet et stykke ut i livet utløser sterke følelser. Når det første sjokket har lagt seg, åpnes det opp for suget etter å være det man er født til. Med litt støtte kan veien bli lettere å gå.
***
Les på ordspinneriet.no 
***
#kvensk
#idenitet
#identitetsbygger
Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen 8. m Gratulerer med den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Gleder meg til å holde appell om sterke, kvenske kvinner hos Flerkulturell kvinnegruppe i kveld
*
#vaimovoima
#kvinnekraft
Nytt prosjekt. Nye muligheter. Til å lykkes og ti Nytt prosjekt. Nye muligheter. Til å lykkes og til å lære. Les på ordspinneriet.no
***
#kvensk
#litteratur 
#kvääni
#identitetsbygger
Nytt tilbud for kvener som vil lære om kvensk lit Nytt tilbud for kvener som vil lære om kvensk litteratur og litteratur om kvener. Les mer på ordspinneriet.no 
*

#kvensk
#kvensklitteratur
#identitetsbygger
takk til lyset himmelen over vannet skogen og fjel takk til lyset
himmelen over
vannet
skogen
og fjellet som holder alt på plass
*
#takknemlighet
#lillastugan
#sverige
#nature
Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfa Jo visst finnes kvensk litteratur og kvenske forfattere. Og om kvener og vår historie
***
#kvensk
#kvensklitteratur 
#identitetsbygger
På farta mot nord igjen med lesestoff om sør *** På farta mot nord igjen
med lesestoff om sør
***
#torpflyplass
#tromssa
#kierua
#kvääni
#reisekven
#motnord
Det begynner å ligne en vott. *** #lovikkavantar Det begynner å ligne en vott.
*** 
#lovikkavantar
#votter
#käsityö
#håndarbeid
#kvensk
#kvääni
KLARA ❤️ Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke t KLARA ❤️
Ønsker @kvaaniteatteri masse lykke til med premieren og alle de andre forestillingene utover høsten. 

Fullt hus i Oslo så jeg. Hurra! ... men da er det jo ikke plass til meg ... før neste gang :-)

#detsupersynligefolket 
#baresidet
#jegerkven
#mieolenkvääni
Mye av det beste er i nord, blant annet min unge k Mye av det beste er i nord, blant annet min unge kvendatter @kvenungdommen #kven #kvensk #tromssa
Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kve Så var man på reise i nord igjen #reisekven #kven #kvensk #motnord
Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvo Mammas gave - en lyseblå matte og kunnskap om hvordan ta vare på den

#kulturskatt
#kvinnekultur
#mor
#mamma
#matte
#mattefiller
I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Førs I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Første gang feiret i 1909. Året etter ble en internasjonal kvinnedag vedtatt. I 1977 ble den gjort til en FN-dag. Kvinner over hele verden står overfor utfordringer. I dag er dagen for å tenke på andre. 
---
#hyväävaimoittenpäivää
#gratulerermedkvinnedagen
#vaimoittenpäivää
#kvinnedagen
#vaimovoima
#kvinnestyrke
#solidaritet 
#solidarity
#vaimo 
#kvääni 
#kvääni
#kven
Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og m Som barn formes vi av de aller nærmeste. Far og mor, søster og bror. Gradvis åpner verden seg. Slektninger kommer inn i rommet. Tanter, onkler, fettere og kusiner. Sambygdinger. Naboer. På skolen og gjennom bøker slipper nye bilder inn. Andre tanker tar plass. Etter som man gror til utvides forståelsen av verden, men det man lærte aller først er grunnmuren, det man bygger livet sitt på. Det er slik man forstår hvem man er. Men hva når det du har lært viser seg å være løgn?
--- Les mer på ordspinneriet.no---
#ordspinneriet 
#minekvenskeroetter 
#kvener
#kvensk 
#mytologi
#kalevala
Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyv Ønsker alle følgere et riktig godt nytt år! Hyvvää uutta vuotta!

#kven
# kvensk
#hyvääuutavuotta 
#2022 
#godtnyttår
Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var Allerede samme kveld som jeg fikk vite at jeg var kven støtte jeg på uttrykket "birkarl" for første gang. Fortellingene om deres grusomheter overfor samene i middelalderen har kastet skygge over en viktig og interessant del av historien. I 2016 stakk et forskningsteam hull på myten. Fakta viser det motsatte. Birkarlene nøt stor grad av tillit, var ombudsmenn og et nødvendig mellomledd i en lukrativ handel alle involverte tjente på. Fram til kongemakten knuste et system som hadde fungert godt i flere hundre år. 
---
#minekvenskerøtter #kvenskerøtter #kven #kvensk #kvääni #nordkalotten #gränslandet #tornedalen #birkarl #birkarlarna #myteknusing
#slektsforskning
Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram forne Man kan skrive hva man vil. Jeg skriver fram fornemmelser. Tilhørigheten, fortiden og framtiden. Kvenen i meg. 
---
#minekvenskeroetter 
#kvenskerøtter
#kven
#kvensk
#kvääni
#aartnasaari
#arnøya
#skjervøy
#kieran
#nordtroms
#nordkalotten
#tornedalen
#grenselandet
#gränslandet
#ordspinneriet
#torneälv
#torniojoki
#tornionväylä
#skriving
#selvledelse
#minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #minekvenskeroetter #kvenskeroetter #kven #kvensk #kvääni #nordtroms #nordkalotten #tornedalen #grenselandet #gränslandet #ordspinneriet #torneälv #slektsforskning #birkarl #erämaa
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2023 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Eriksen · Skrivekurs - Kom i gang · Få mot til å skrive