Kjennes det som om livet suser av gårde og du knapt rekker å henge med? Eller kanskje du glemmer nøkler og bursdager, og den ene middagen etter den andre blir en nødløsning?
Bli med på en sansevandring, og la deg inspirere. Det skal ikke mange minuttene til før du selv kan gjøre en liknende øvelse. For deg som skriver er dette helt perfekt.
Nå skal du få være med på en liten morgentur. Vi skal gjøre det som en øvelse i å være mer oppmerksom. Være mer til stede. Stopp opp ved hver setning. La bildene komme fram.
Veien går skal langs en molo. Vi møter en kråke, en måke og et kjærestepar. Så skal tar vi et par stopp på veien, og ender i hagen hjemme hos meg.
Dette er en av flere øvelser vi kan gjøre daglig for å øve opp oppmerksomheten vår. Gi oss selv en sjanse til å leve mens vi gjør det. Vi faller mer til ro, og kan på sikt takle hverdagen bedre. Blant annet kan dette motvirke indre og ytre stress.
Til deg som skriver: Dette er en god øvelse for å skjerpe sansene og for å lage gode skildringer. Gå deg en tur, merk det detaljene du ser og skriv dem ned når du kommer hjem. Gjerne i en egen notatbok du senere kan ta frem og få ny inspirasjon.
—
Er du klar?
—
I motlys ser kråka helt svart ut
Den letter
Lager ingen lyd
Flyr over de nærmeste husene
Blir borte
Den var ikke alene i fjæra
En kråke til
og to tjeld
Hvordan snakker de sammen, tro?
Følger tjeld hverandre over flere sesonger.
«Det bit, det bit», pleide mamma si når hun hørte lyden av tjeld, og etterlignet den spisse, litt nasale lyden fuglene lager når de skriker.
Hvor var de i vinter?
Når legger tjeld egg?
Har du sett så flotte de er!
Jeg ser for meg det røde nebbet selv om de snur seg vekk.
En enslig måke
Det ser ut som den koser seg
Helt rolig står den, med blikket vendt mot sola
Har den vært her før?
Jeg tror det
Det ser sånn ut
Er den mett?
Hva spiste den til frokost?
Frokost?
Hvor kommer bølgene fra?
Har det nettop gått en båt forbi?
Ja
Jeg ser Bastøyferga
Det er nok den som har laget bølgene
Plask!
Det lukter svakt sjø og salt
Der kommer en annen båt!
Rutebåten til Bastøy
Er det noen ombord?
Selvfølgelig!
Men hvem?
Noen innsatte som skal i land?
På permisjon?
Jobber de i land, kanskje?
Er det en livbåt jeg ser?
Det knaser under beina
Blåskjell
Skarpe
men jeg har joggesko på
så det gjør ingenting
En brukket plastskje
Hvordan havnet den der?
Hvor lenge har den ligget?
Tømmerstokkene ytterst på brygga speiler seg i vannet
Stokkene er flisete
Er det noen som har kjørt inn i dem?
Eller er det isen som har gnagd og skurt?
Ruren som vokser nederst er synlig
Det er fjære sjø
Blæretangen vifter dovent
Steinene som ligger langs kanten lyser gult
Gul mose.
De har ligget en god stund
Gresset fra i fjor pakker dem nesten inn
—
Du verden så mye sprekker i asfalten!
Er alt dette kommet i vinter?
Hvorfor er det så mye sprekker akkurat her?
Hvor tykt er et asfaltlag?
Hvor lenge varer det før man må legge nytt?
Jeg møter ingen
Det er for tidlig
—
Mistelteinen er en snylteplante.
Denne her har bredt seg godt utover epletreet
Litt kult at det er så mye misteltein akkurat her jeg bor!
Snøklokker
Hver vår i 30 år
Et mirakel!
——————
Nå er jeg kaffetørst.
Takk for turen!
Nydelig, – nå ble jeg kaffetørst også 🙂
Tusen takk, Bente. Håper kaffen smakte:-).
Tusen takk! No har eg hatt mi sansevandring og min morgontur. Det eg er heilt sikker på er at denne dagen skal eg bruka på begge sider. Til å sanse. Til å skriva. Fordi det er ein vilt vakker dag – og eg er her.
Først no; ein tur på jobb – og raskast muleg til fjellet «mitt».
For ein inspirasjon til sansing du delar Unni.
Helsing Hilde
Takk til deg, Hilde – «bruke dagen på begge sider» – så herlig!!!