Jeg har satt meg til for å skrive. Jeg kjenner at tankene sprer seg, som om de lever sitt eget liv. Det er jo ikke tilfelle for de er jo en del av meg, men av og til kan det kjennes sånn. Da er det bare en ting å gjøre: Ta ledelsen. Styre tankene inn i den retningen jeg vil ha dem. Hvordan? Ved å begynne å arbeide.
Vente på inspirasjonen?
Inspirasjon og selvdisiplin er en vesentlig del av de skrivekursene jeg holder. Inspirasjon høres fint og hyggelig ut, mens selvdisiplin har en litt annen klang. Det jeg har erfart er at det ikke nytter å sette seg ned og vente på inspirasjonen. Den kommer ikke dalende fra himmelen. Ofte kan det dukke opp gode ideer og løsninger når jeg skreller poteter eller går en tur. For det skjer noe oppe i toppen når vi holder på med slike rytmiske aktiviteter. Det er fint, men om vi for eksempel har en drøm om å skrive en bok slik jeg har, kan vi ikke bare gå tur eller skrelle poteter. Vi må skrive. Vi må bestemme oss for å skrive.
Gjesteskribenter
Sist fredag ble Kaja Tomter presentert som gjesteskribent her på bloggen. Gjennom nettkurset «Mot til å skrive» ble hun mer bevisst akkurat dette: «Nå setter jeg meg ned for å arbeide med ord så å si daglig og noen små frukter i form av noen ord, en linje, bærer det nesten hver gang».
Også de andre som deltok på kurset har reflektert rundt dette med inspirasjon og selvdisiplin. De deler gjerne noen av sine tanker med oss i håp om at andre kan kjenne seg igjen i det de forteller.
Kaffekos og skriving
Cecilie må tilpasse skrivingen familiesituasjonen. Hennes løsning i forhold til hvordan hun skulle klare å skrive regelmessig var slik: «Jeg må lage en rutine for å komme i gang med å skrive mer enn før. Som hovedregel vil jeg sette av en halv time hver morgen. Etter dusjen kan det være meg, kaffekoppen og skrivingen». Flere av hennes betraktninger rundt det å skrive kan du lese her på bloggen mot slutten av måneden. Også Tine har sluttet å vente på inspirasjonen: «Jeg har satt av en fast time hver dag, hvor jeg skal sitte og drodle litt. Uten press. Jeg har laget meg en koselig krok med plass til kaffekoppen – og kjenner jeg gleder meg til dette avbrekket i hverdagen. Håper det skal bli en vane».
Torilds refleksjon
En av de vi senere vil møte på bloggen med eget innlegg er Torild. Hun har reflektert mye rundt dette med selvdisiplin:
«Hvordan står det til med selvdisiplinen i dag? Et godt spørsmål og også et viktig. Faktisk var grunnen til at jeg meldte meg på kurset, nettopp selvdisiplin. Jeg trengte et spark bak. Dagene bare fløt av gårde uten de store krav. Jeg disponerte tiden stort sett slik jeg ville. Fra å ha vært en aktiv person, hadde jeg blitt jeg mer og mer inaktiv, særlig vinterstid. Dette skrivekurset har fått meg til å «våkne opp», reflektere over hvordan jeg bruker tiden min. Er denne dvalen jeg har havnet i et uttrykk for at disiplin har styrt mesteparten av livet mitt? At jeg trengte en pause? Jeg tror det.
Litt etter litt sprekker skallet. Jeg vil ut av dvalen. Jeg vil prestere noe jeg er stolt av og da trenger jeg selvdisiplin. Hvor viktig dette er for å oppnå mål man setter seg i livet! For selvfølelsen, og for hvordan man forholder seg til andre mennesker på beste måte».
Takk til alle som har bidratt til dette innlegget. Flere av de som har deltatt på nettkurset vil dele sine tanker rundt skriving med oss. Følg med på fredager noen uker framover. Denne uka tar Tone Adele Bjørnstad oss med på «En oppdagelsesreise».
