• Hopp til hovedinnhold
  • Skip to secondary navigation
  • Hopp til bunntekst

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

  • Hjem
  • Helgeseminar høst 2023
    • Påmelding
  • Prosjekt
    • Identitetsreisen
  • Blogg
  • Ta kontakt
    • Om meg
  • Handlekurv

tidløshet

LYDEN AV ET KVENSK HJERTE

18. oktober 2020 av Unni

Trompeten og den gamle kvinnen er her, sammen med meg og vannet, det evige.

Musikken åpnet opp for rommet bak tiden. Jeg kunne gått inn, men valgte å bli. I stedet kom det, det gamle språket.

I dette avsnittet skal jeg ikke prøve forstå for å formidle videre. Det eneste jeg skal gjøre er å gjengi opplevelsen av podcasten «Lyden av kvensk. Støv og stjerner» fra november 2016. Kari Slaatsveen var programleder, og jazzmusikeren Arve Henriksen var invitert til å framføre en improvisasjon, en sammensmelting av egen musikk og gamle lydopptak fra Nordreisa, stedet min oldefar Peder kom fra. 

Ifølge nettstedet Alkunne er Arve Henriksen en allsidig trompetist og komponist med stor suksess både nasjonalt og internasjonalt. Er du nysgjerrig på å vite mer om ham er det rimelig lett å finne mye informasjon både her og der på nettet. Det jeg skal ta med er kun at han ble født på Vestlandet i mars -68, er ni år yngre enn meg, at vi har begge kvenske røtter og at dette er noe vi begge har blitt klar over i voksen alder. Han har utforsket dette videre gjennom musikken, jeg skriver meg inn i min kvenske identitet.

Pappa spilte trekkspill.

—

Klangen er en reise i tid

De første tonene fra trompeten kunne like gjerne kommet fra et trekkspill, så kommer bølgene. Duvende. I en ujevn rytme slik havet snakker.

Bølgene har ingen tid, de har alltid vært der. Rolig drar de med seg glatte steiner ut, og rolig, men ufravikelig, skyver de dem inn igjen. Steinene får liv, de tumler omkring, under og over hverandre. Glinsende. Fargene blir klarere når de er omgitt av vann. 

Et fremmed språk er i rommet. Det snakker til meg fra et sepiafalmet fotografi innerst i kroken. «Kjenner du meg ikke?» spør det. «Nei, men jeg vet hvem du er» lyver jeg, for jeg kjenner det språket, det er jo mitt folks språk. Hvis det ikke var slik, ville det ikke snakket til meg slik en gammel onkel gjør. Språket vet hvem jeg er. «Hva vil du meg?» spør jeg ut i luften. Det er for sent å få svar, men i grunnen trenger jeg det ikke. Jeg har forstått hva oppgaven min er. 

Vedkjenne. Akseptere. 

Vedkjennes. Bli akseptert. 

Respektere, bli respektert.

Forstå, bli forstått.

—

Trompeten blir trompet, gjentar tonene fra den kvenske sangen, beveger seg i en bue foran meg, fra venstre mot høyre. Klangen er en reise i tid. 

Bølger. Steinene som dras ut, og dras inn. 

Den kvenske tonen henger seg opp, et ekko fra en tid som var, et uforståelig språk, som toner fra en munnharpe.

Det spraker i lydbåndet og en kvinne i en brodert kjole trår fram. Hun kommer langveis fra, hun også. Fra øst. Langt fra øst. Stemmen stemmer ikke, den er flat. Nasal. Kinnene hennes er farget av sol og vind, formet av tid, rom og evigheten. Øynene forsvinner i furene over de høye kinnbenene. 

Jeg trodde jeg var liten.

—

Joiken flater ut landskapet, jeg hadde ikke sett det, men nå var det der. Uendelig, bølgende. Det ligger mellom meg og kvinnene jeg leter etter. En bro over tiden.

Salmen avløser mannen, kvinnen, trompeten og tankene mine, uforståelig i sin språkdrakt, men likevel litt for kjent.

Beklager. Salmer vekker ingen gode minner. Læstadianerpredikanten dukker opp – og forsvinner. En sju år gammel jente sitter ennå en gang alene på en kjøkkenkrakk som for anledningen er plassert i den iskalde finstua, like ved døren. Det er alvorlig i rommet. Farlig. Man kan brenne i …

Men jeg skal lytte, jeg skal det. Jeg vil. Jeg vil forstå hva det er man klamrer seg til.

—

Så er lyden av vann der igjen. Er det Reisaelva? Min oldefar Peder hørte nok den mer enn en gang. Før han traff oldemor og de flyttet mot nord og mot øst. Han døde der. Det er det eneste jeg vet om ham foreløpig, men jeg tenker at det skal nok gå seg til etter hvert.  

En mørk, mekanisk lyd trenger gjennom den melodiøse jazztonen fra trompeten, skjærer i øret, men så skjærer jo også den kvenske historien som ti kniver i hjertet. Man gjorde som makta sa, ellers …

Veien fra smerte til sinne er kort, man blir våken.

Tralalalala, rallalallala, lallallallallala.

Stemmen kommer mot meg med fortiden. Jeg forstår ikke. Jeg fikk ikke vite. Jeg kjenner historiens gang, jeg har lest den, men likevel er jeg trist. Jeg kunne forstått. Jeg burde forstått.

—

Kan man tralle seg inn og ut av alt?
Ja, det kan hende. Et trallalla er ikke noe å forstå. Det kan forene, men det kan irritere også.

Stemmen fra tiden bortenfor, språket jeg ikke når. Språket jeg ikke kan savne, for det har aldri vært mitt. Bak det trenger lyden av stramme strenger seg fram. Strenge toner, en insisterende røst. 

Magen min fylles av en ny stemme, den kommer fra hvorsomhelst, det er ingen grenser. Musikken slipper inn luft og løfter meg bort. En stund er tankene borte. Skiftningene er nå bare overganger, fela er framme igjen, kvenen fra Vestlandet og jeg møtes.

— «Eg er kven er eg» —

Fortid og framtid sklir vekk. Trompeten og den gamle kvinnen er her, sammen med meg og vannet, det evige. Det som renner gjennom Tornedalen og Reisadalen, fra fjellene på kysten av Vestlandet og Arnøya, det som fyller Oslofjorden. Vi er overalt, vi kvener.

Hennes hjerteslag og hans.
Mine og dine.

—

Her kan du oppleve “Lyden av kvensk” og Arve Henriksen

Filed Under: Kvenske røtter Tagged With: formødre, kvensk språk, tidløshet

VINDEN OG VANNET ER EVIG

3. august 2020 av Unni

Det er når ordene kommer av seg selv de har noe å fortelle. 

Mellom birkarlen datter og oldemor står kvinnene i en usynlig kø. Jeg vil skrive dem fram, men man skal ikke prøve for hardt. Da finner man ingenting.

Lomvannet ligger vakkert til i marka nord for Lauksletta, Arnøy i Nord Troms.

Hva er tid?

Er det stillheten mellom klokkeslagene? Er det avstanden mellom min oldemor Lisa og meg? Hva består i så fall denne avstanden av? Utenfra sett ble våre liv ganske så forskjellig, innenfra vil jeg tro hun og jeg har mye felles. Samme vinder som farget kinnene hennes røde blåser ennå. De har ingen start, ingen slutt, ingen tid. Vi har begge kjent smerten av fødsel. Vektløsheten i det øyeblikket barnet møter verden utenfor og ennå ikke vet hvem det er. Tilfredsheten i å vite at barnets iver og strev får melken til å flomme. Hun og barnet. Jeg og mitt.

Men lengtet hun også hjem? Hun var jo så liten da hun kom til Kvænangen. Var det elven, ikke havet hun lengtet etter? Ikke fjellet, men bølgene i gresset? 

Birkarlens datter Karin dro ikke så langt som Lisa og meg, men hun kjente de samme vindene. De har har svalet eller pisket i århundre etter århundre, alt ettersom. Vannet som slipper fri ved Treriksrøysa kunne likegodt renne nordover som sørover. Det kunne like gjerne havnet i havet utenfor Nord Troms som i bukta innerst i Bottenvika. Og det vannet som fyller opp sjøene på fjellet har kommet med regnet. Slik var det den gangen også.

Vinden og vannet er evig. Og barnefødslene.  Vi er alle født inn i en tid, men ikke nødvendigvis en annen tid. Ikke når vi ser innover mot gjenkjennelse. Jeg tror jeg kan kjenne meg igjen i oldemor Lisa, og også Karin som levde tidlig på 1500 tallet. Jeg vil det. Hvordan kan jeg ellers finne dem? Historien er skrevet av menn, for menn og om menn. Kvinnene finnes mellom linjer og tall. Vi kan så vidt skimte ryggen på dem.

Jeg vil skrive fram hendene til Karin. Skautet hun brukte i fjøsen. Smilet når hun la barnet til brystet. Mellom Karin og Lisa står kvinnene i en usynlig kø. De deler en litt forkommen latter fordi de først ser hverandre utenfra, men så faller det en ro. Det er innenfra vi må se hverandre om det skal gå opp, regnestykket. 

Jeg er hjemme. Livskraften siver inn. Syregraset har blitt stivt, men det finnes alltids noe man kan spise om man vet hva man ser etter. I natt slapp havtåka taket, så nå kan jeg se Flufjellet stupe rett i havet. Ser man østover lener blikket seg mot fjellet på Laukøya. Sørover strekker veien seg bort herfra og hjem igjen. Går jeg ut av døra hører jeg aller først Halselva stupe over kanten før jeg ser den. Foten av Lillefjellet ligger omtrent femten minutters gange herfra, opp en bakke der vi en gang slo høy, forbi myrene. Langs dyretråkk følger man så en rygg til man er over de vridde fjellbjørkene. Der møter man fjellmarikåpe, hestespreng, grepplyng, lusegras, fjellsyre og spor etter hare, rein og sau. Spor av forskjellige slag. Fjellrypa tar over for lirypa.

Derfra kan man se så langt man vil og trenger. Ørna er lengre ut, men man vet hun er der. Videre oppover er det lett å gå, ingen og ingenting står i veien. Oppe på Lilledalen møter man først draget fra Blåisen, så ser man den. Innskrumpet, men gammel og derfor hel. Bakenfor rager Arnøyhøgda, 1170 meter over havet. Nå ligger den siste bakken og venter. Skritt for skritt til man bikker over kanten på Lillefjellet. Aller innerst mot Andreafjellet ligger Lillefjellvannet, og det er i enden av det Halselva finner veien mot stupet. Det går an å gå opp den veien også. Brattere. Kanskje i morgen.

Den lille gårdentil bestefar drev, der min oldemor hadde sine siste levedager, ligger bare noen skritt unna. Fetteren min bor der fortsatt. Når de siste sommergjestene har reist, blir det kaffe nede hos ham. Det var faren hans som var eldst i flokken. Han fikk det meste av jorda, den beste lakseplassen og torvemyra. Det var bare sånn det var. Han hadde hest, og han hadde traktor. Sauebonden i bygda, fetteren min og jeg deler tippoldeforeldre, og overalt der jeg går er det tegn som minner meg på hvem jeg er.

Da jeg sist så ut av vinduet sto sola over Kvænangen. Nå faller skyggene i motsatt retning. Jeg har ikke tenkt å skynde meg likevel. Man skal ikke lete for hardt, da finner man ingenting. Det er når ordene kommer av seg selv de har noe å fortelle. 

JEG VIL HEDRE MIN OLDEMOR
SKRIVER FRAM MIN KVENSKE ARV

Filed Under: Kvenske røtter Tagged With: Arnøya, formødre, tidløshet

Footer

Siste blogginnlegg

  • Veien til en kvensk identitet skal bli lettere å gå
  • Laila Lanes bidrar til økt kunnskap om kvener
  • Mine sjøsamiske røtter
  • Kjøkkenkunst og arven fra mamma
  • Postbudet og Lovikkavanten
  • Kvensk folkefortelling og Europas kulturhistorie
  • Jeg vil hedre min oldemor
  • Hva vil politikerene i Horten si?
  • Veien til kvenenes historie går gjennom litteraturen
  • Birkarlhandelen var basert på tillit

102693281826366

INSTAGRAM

kvenskeroetter

Vil du være en stolt og glad kven, eller en som t Vil du være en stolt og glad kven, eller en som tenker mye på den urettferdigheten som har pågått?

Det er fullt forståelig at man blir lei seg, skuffet, såret eller sint når man oppdager at man er kven seint i livet. Hvorfor har ingen fortalt!

Spørsmålet er om du vil fortsette å ha det sånn, eller om du vil dyrke fram positive følelser, tanker og handlinger. Om du vil forandre livet ditt i en retning som gjør deg godt, eller om du vil stå fast.

For dette går an å velge. Det er utgangspunktet for seminaret i Tromsø 7.-8. oktober. Les mer på ordspinneriet.no
*
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Godt å kjenne på gleden av å ha gavmilde folk r Godt å kjenne på gleden av å ha gavmilde folk rundt seg. En haug med tyttebær kom inn døra i går uten at jeg visste ordet av det. Nå er det bare å sette på kok. Nam-nam
*
#sanking
#tradisjonsmat
Utenfor er det grått og vått. Fra oven kan man h Utenfor er det grått og vått. Fra oven kan man høre drønn, og lynblink lyser opp i raske glimt. Inne er det lunt og godt. Om enn noe uryddig. Det er trivelig med bøker, og jeg liker å jobbe meg fram mot å holde foredrag og kurs. Akkurat nå er det kanskje preget av kaos, men det passer jo bra i forhold til tema i Tromsø 7.—8. oktober: Fra kaos til kvensk identitet 😄
***
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
KVENSK IDENTITET — Hvordan påvirkes livet av at KVENSK IDENTITET — Hvordan påvirkes livet av at man seint i livet oppdager at man er kven? Det er ikke likt for alle, men det er noe som går igjen. Mange føler på uro og forvirring. De vet ikke hvor de skal henvende seg for å få kunnskap om det kvenske, man søker tilhørighet. Dette og hvordan man kan falle til ro, er hovedtema for seminaret i Tromsø 7. - 8. oktober. Det er fortsatt ledig plass. Påmelding på www.ordspinneriet.no. Ta gjerne kontakt dersom du lurer på noe.
*
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
#kvenskeroetter
Hvordan kan man skille litteratur som gir deg kunn Hvordan kan man skille litteratur som gir deg kunnskap om kvensk kultur og historie fra opplysninger som kan føre til at du misforstår? Det skal vi snakke om på seminaret i Tromsø 7.-8. oktober
*
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Veldig hyggelig å møte @terje_wollmann på Konfe Veldig hyggelig å møte @terje_wollmann på Konferansen i Oslo på mandag, og ikke minst få utgave tre av @nilsogmagga
-
#kvensklitteratur
#kulturdirektoratet
#kulturrådet
Et naust i tåka? Nei, minner om den vakreste tida Et naust i tåka? Nei, minner om den vakreste tida. Lukt av bork til spissa, røykalaks, einer og lyng, tørrfesk og grasløk, myr og bålrøyk. Fingre malt blå av naturens goder. Latter og kuraut. Dialektmelodien som forteller hvem jeg er. 
*
#kvensk
#motnord
#kvenskidentitet .
Kvensk identitet - behovet for kunnskap. En introd Kvensk identitet - behovet for kunnskap. En introduksjon til seminar i Tromsø 7.-8. oktober
---
#kvensk
#kvenskidentitet
#kvensklitteratur
Sett av en halv time tirsdag kveld og få med deg Sett av en halv time tirsdag kveld og få med deg tips om dette viktige tema. Arrangementet finner du på Facebooksiden til Ordspinneriet-Mine kvenske røtter. Åpent for alle.
#kvenskidentitet
Nå er det bare å få "spredt ordet". For nettopp Nå er det bare å få "spredt ordet". For nettopp å drøfte kvensk identitet for det enkelte individ er det ikke så mange steder man får gjort. Det er en av flere grunner til at jeg tar tak i det.
#kvenskidentitet
Arendalsuka er mer enn det du ser på tv. Der er d Arendalsuka er mer enn det du ser på tv. Der er det storpolitikk og makt. Det er mer enn det du ser bryggelangs innerst i Pollen også. Der ligger båter så store som flytebrygger og sender signaler om hvor den økonomiske makta er. Man ser folkeliv, men ser man det man ikke ser? Ser man hvor fargerikt land vi har? På dette området speiler #arendalsuka hvem og hva som slipper til. Det var ikke så mange forskjellige språk å høre heller. Hatprat er viktig tema, men det kan hende det skulle vært et innsmett om hvor viktig det er med impulser utenfra som endrer samfunnet i positiv retning. Arendalsuka er også å leite etter en plass å sitte sammen, å snakke med ukjente og knytte kontakter, og den kan åpne opp for nye perspektiver. Siste ord fra meg om den saken er ikke sagt.
*
#kvensk 
#fargerikt
#fellesskap
Siden det var stor mangel på informasjon om befol Siden det var stor mangel på informasjon om befolkningen i Tornedalen på Norrbottens museum i Luleå:
#reisekven lager alternativ utstilling
#jegerher
#norrbotten
#nordkalotten
Dette blir spennende! Vårens prøveprosjekt ble v Dette blir spennende! Vårens prøveprosjekt ble vellykket, nå går veien videre. Bare detaljer gjenstår, så er alt på plass. Håper folk i Tromsø har lyst til være med 😊
***
#identitet
#kvenskidentitet
#identitetsbygger
#ordspinneriet
Man blir glad for en slik gave, og også motivert Man blir glad for en slik gave, og også motivert til å jobbe videre. Takk til kursdeltakerne i "Anerkjenn din kvenske identitet".

#kvensk
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
Uretten mot kvener, norskfinner, skogsfinner og sa Uretten mot kvener, norskfinner, skogsfinner og samer pågikk over mange generasjoner, og mye har gått tapt. Nå foreligger rapporten "Sannhet og forsoning". Den bærer med seg mye håp, men det er også grunn til å stoppe opp. Rapporten bærer preg av at det nesten ikke finnes forskning rundt kvener og andre nasjonale minoriteter. Kan vi da tro at "Sannheten" er samlet mellom to permer? Hvis vi er usikre: Hvordan vil forsoningen bli?
-
#kvensk
#kvenskidentitet
#sannhet
#forsoning
#identitet
Det er stadig flere kreative og innovative folk so Det er stadig flere kreative og innovative folk som produserer smykker og annet fint, med kvenskinspirerte motiver og tema. Som disse naturlige og vakre brosjene fra Jan Erik Laiti. Blir stas å pynte seg med dem. 
***
#kven
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
Det tyter fram innovatører og kreative kvener ove Det tyter fram innovatører og kreative kvener overalt. Og jeg kan pynte meg med kvenstas. Dette smykket er jeg veldig glad i, og kommer fra Reisa Skinnprodukter. 
#kven
#kvenstas
#identitet 
#kvenskidentitet
På vei mot nord, med mine gamle og slitte følges På vei mot nord, med mine gamle og slitte følgesvenner, anskaffet i en annen tid. Med relativt ny markering, av relativt nytt ståsted. Både Røde Kors, en tidligere arbeidsgiver, og Norske kveners forbund, min nåværende viktige havn, finner plass side om side i mitt ❤️
--
#motnord
#kvensk
#identitet
#kvenskidentitet
Ingeborg Arvola er født i Honningsvåg, oppvokst Ingeborg Arvola er født i Honningsvåg, oppvokst i Tromsø og er nå bosatt i Oslo.  Hun har siden 1999 utgitt tjuefire bøker, og vunnet flere priser. Tirsdag får kursdeltakerne i "Med litteratur som identitetsbygger" høre henne snakke om sitt forhold til naturen i Neiden og den kvenske kulturen. Og om Brita Caisa Seipajärvi, som spenner på seg skiene og går mot kysten av Finnmark. Uansett hva som skjer går hun videre, men hva møter henne når hun kommer fram? Les om prøveprosjektet på ordspinneriet.no
***
#kvensk
#kvääni
#identitet 
#identitetsbygger
#kvenskidentitet
Det er i sprekkene lyset slipper inn * #lillastuga Det er i sprekkene lyset slipper inn
*
#lillastugan
Load More Follow on Instagram
Copyright © 2023 · Ordspinneriet · Unni Elisabeth Huru · Kurs og foredrag · Prosessledelse ·