For noen år siden oppdaget jeg at jeg var kven. Denne oppdagelsen ble starten på en reise gjennom blogging, refleksjoner og skriving – en reise som nå skal ende i en bok.
Det startet med mot
Da jeg oppdaget at jeg var kven, tok jeg mot til meg og sendte en tekst til NRK Kvääni. Jeg var både spent og nervøs, men til min store glede ønsket de å publisere den. Dette ble opptakten til bloggingen som etter hvert skulle forandre livet mitt.
Kvenske røtter
Gjennom dette arbeidet ble det tydelig for meg at min kvenske identitet ikke bare er min historie, men en del av en større, kollektiv fortelling. Det er denne fortellingen jeg nå vil samle i boken.
Kvensk identitet – fra individ til fellesskap
Med boken Veier til kvensk identitet – Individets plass i fornorskning og forsoning, ønsker jeg å bygge videre på det arbeidet jeg startet med bloggingen. Målet er at boken både skal gi mer kunnskap om kvensk historie og samtid, og være en ressurs for andre som ønsker å utforske sin kvenske identitet.
Skrive om å skrive bok
Å skrive en hel bok er en lang og omstendelig prosess. Jeg regner med både opp- og nedturer. Dette vil jeg blogge om på veien til mål.
Håper du blir med på veien.
Forresten: Hva betyr kvensk identitet for deg? Har du noen erfaringer eller refleksjoner du ønsker å dele? Jeg vil gjerne høre fra deg – skriv gjerne en kommentar under!
Berit Auensen says
Har akkurat lest lælstadianernrs historie i norge.veldig interessant.de var essensielle for at kvenene beholdt språk og kultur så lenge.
Unni says
Takk for kommentar, Berit. Ja, det er interessant. For mange er salmesang fortsatt viktig som språkbærer. Så synes jeg det er et tankekors at dette ikke gjenspeiles i bygda jeg kommer fra, den var sterkt preget av læstadianismen. Kan ikke huske at de gamle sang på kvensk når det var predikanter på besøk.
Lilliann Høyvang Andreassen says
Har akkurat sett ein YouTube frå vår nabo i nord om den svenske prosessen rundt forsvensking, forsoning og minoritet/urfolk. Rekner med at du er ajour på dette. Særskilt interessant å høyre på forskaren som stadfester noko eg har høyrt om. Og dette med tilhøyrigheit til alle dei 3 folka i tre stammars møte. Ikkje minst Ref til nyare arkeologisk forskning som seier at ein må sjå på levesettet og at det viser flytande identitetar langt bakover i tid, og at dette er blitt «feiltolka» av embetsmenn sendt sørfra. Eg kjem nok til å lese boka di. No har eg nett fått Elin Anna Labba sin fyrste roman «Far inte til havet». Mi kjente samiske grein har røter i fjellet rundt Kiruna. Dei hadde trekkruter ut til Kvaløya gjennom Målselv.
Beste helsing Lilliann
Unni says
Helt ajour er jeg nok ikke, for det er utrolig mye å sette seg inn i. Jeg har alle rapportene som ble overlevert til den svenske sannhetskommisjonen, siden jeg sitter i en gruppe som jobber med disse temaene på tvers av riksgrenser. Det er uhorvelig mye å lese, men får hentet ut litt nå og da.
Slike videoer er gull verd, både for den som vil ha ut et budskap og for den som vil lære. Jeg tenker som du at det er viktig å se mer på flyten mellom folk, kultur og historie, og også at folks identitet springer ut fra dette. Jeg har ikke fått lest så mye som jeg gjerne ville, men tiden kommer. Kos den med boka.
Sollaug Bessesen says
Ønsker deg så masse lykke til med jobben du gjør .
Unni says
Tusen takk, Sollaug. Uten deg ville dettte ikke skjedd, jeg er deg evig takknemlig. Jeg tenker ofte på deg mens jeg skriver, og har både dine notater om slekta og heftet til Per-Olof Snell tilgjengelig hele tiden. Vi møtes når boka er ferdig 🙂