handel

Birkarlene, middelalderens handelsmenn på Nordkalotten, har hatt et ufortjent dårlig rykte opp gjennom århundrene. Sannheten er at forholdet mellom birkarlene og samene var gjensidig, og basert på tillit. Birkarlene var også avhengig av tillit fra sitt eget lokalsamfunn.

Mine kvenske røtter – del 7

Artikkelen er en videreutvikling av et innlegg fra desember 021

AV BIRKARLSLEKT

9. august 2018 oppdaget at jeg hadde kvensk bakgrunn. Allerede samme kveld ble jeg introdusert for birkarlene i mitt slektstre. Snart skulle de bli flere. Parallelt med at jeg undersøkte min egen slektshistorie, lappet jeg sammen en forståelse for hvem birkarlene var. En kompleks og spennende tidsperiode har kommet til syne. Den holder meg fast i levd liv på 1500-tallet i Tornedalen.

For å holde orden på det, kan det være greit å plassere birkarlene i sitt hjemmemiljø først. Birkarlene i Tornedalen var fastboende bønder, med rett til å drive handel inn i daværende lappmarker (et historisk begrep som er brukt i kildemateriale). De var altså bønder og handelsmenn. Handelen fant sted i vinterhalvåret, og kom dermed ikke i konkurranse med ansvar som fulgte med gårdsdrift, slakt, fiske, jakt og sanking. Handelen foregikk etter et fast system, der en birkarl handlet med et visst antall siida-ledere. Dette systemet må anses å ha vært sentral for organiseringen av både lokalsamfunn og samspill på Nordkalotten over flere hundre år. Birkarlene i Tornedalen sine handelsområder strakk seg ut til kysten av Nord-Norge, fra Ofoten til Varanger. De øvrige handelsdistriktene var knyttet til Lule- Pite- og Kemi elv. I området knyttet til Ume elv var det kongen selv som kontrollerte handelen.

Tornedalen lå på den tiden sentralt til for handel i alle himmelretninger, og man kan lett anta at handelsmennene var språkmektige. Til historien hører at de måtte kjempe for å beholde sine rettigheter, og dermed var de også talspersoner for levemåten i regionen. De var toppskiktet i bondesamfunnet, og flere av dem hadde også andre nøkkelroller. De hadde privilegier, solid økonomi og et omfattende ansvar. Som husbønder gikk de inn i et kollektivt system der alle var avhengige av alle. Rollefordelingen i gårdsdriften var klar, og den foregikk etter et tydelig mønster som ble bært fram gjennom århundrer. Til drift av gård og grunn var mange andre ferdigheter nødvendig. De var gode håndverkere, og hadde utviklet et jordbruk tilpasset de nordlige strøk.

Det er så langt jeg har klart å finne ut av ikke blitt stadfestet når selve handelssystemet oppsto, men sedvaneretten ble stadfestet allerede under Magnus Ladulås tid (1275-1290). Fra den tid av, brukte svenske konger mye ressurser på å få makt over landområdene opp mot dagens Norge. Slikt går aldri pent for seg. Alle knep ble tatt i bruk. Vi kjenner dem igjen i nåtidens maktbruk. Sentrale personer ble fjernet, tillitsforhold ble brutt ned og vanlige folks liv ble gjort vanskeligere. Birkarlenes handel ble utsatt for stadige restriksjoner. Grensetvister, endring av lover og økt skattetrykk satte store begrensninger. Dette var til ulempe for både handelsfolk og samfunn i begge endre av kjeden. Å skape intriger sto også sentralt. Nøkkelpersoner som utøvet vold, ble benådet gang på gang. Etableringer at stader (på norsk: byer) var en del av strategien

Det er så langt jeg har klart å finne ut av ikke blitt stadfestet når selve handelssystemet oppsto, men sedvaneretten ble stadfestet allerede under Magnus Ladulås tid (1275-1290). Fra den tid av, brukte svenske konger mye ressurser på å få makt over landområdene opp mot dagens Norge. Slikt går aldri pent for seg. Alle knep ble tatt i bruk. Vi kjenner dem igjen i nåtidens maktbruk. Sentrale personer ble fjernet, tillitsforhold ble brutt ned og Birkarlenes handel ble utsatt for stadige restriksjoner. Grensetvister, endring av lover og økt skattetrykk satte store begrensninger. Dette var til ulempe for både handelsfolk og samfunn i begge endrer av kjeden. Å skape intriger sto også sentralt. Stadig flere ble lokket av personlig, kortsiktig gevinst. Nøkkelpersoner som utøvet vold, ble benådet gang på gang. Etableringer av stader (på norsk: byer) var en del av strategien over hele landet for å bygge fram Sverige som en stat og en stormakt. Torneå var en viktig markedsplass og ble en stad i 1621. Birkarlsystemet ble pulverisert, den organiske flyten på Nordkalotten skrumpet sammen, og vanlige folks liv på vidda og i bondesamfunnene ble vanskeligere. Det frie folket i nord var helt og holdent underlagt den svenske kronen.

NY FORSKNING STIKKER HULL PÅ MYTENE OM BIRLKARLENE

Noen har tjent på at historier om birkarlenes grusomme framferd har fått vokse og gro fra århundre til århundre.

I 2016 sprakk en boble. Et forskerteam stakk hull på myter rundt birkarlene som hensynsløse overgripere, myter som hadde vært en kollektiv sannhet gjennom hundrevis av år. Spørsmålet de hadde stilt seg var: Hvorfor skulle birkarlene utsette samene for overgrep? Forskerteamet, som hadde sju år på seg til å komme framtid en konklusjon, hadde til sammen kompetanse innen arkeologi, paleoøkologi, språkvitenskap, økologi, religionshistorie og jus. Teamet ble ledet av Ingela Bergman, dosent i arkeologi (tilsvarende professor i Norge). Hun har gjennom førti år forsket på nordlige kulturlandskap, med fokus på samfunnsprosesser, landskapsutnyttelse og økosystemprosesser. I perioden 1987-2020 var hun leder for Silvermuseet i Ajeplog og Institutet för arktisk landskapsforskning, og har fått Gustav Adolfs medalje for sitt arbeide. Det skal mye til for å velte til side rapporten som kom i 2018

Da bobla sprakk hadde teamet to år igjen av arbeidet, men kunne allerede slå fast at det ikke var historisk belegg i de grufulle påstandene som verserte. Tvert imot. Birkarlene var ombudsmenn. De var mellomledd i handel, og hadde tillit både i samebefolkningen i innlandet og blant bondebefolkningen nærmere kysten. I hånden holdt hver og en av dem nøkler til et vellykket handelssystem som bandt Nordkalotten sammen i en tidsperiode på flere hundre år. Et system som provoserte kongemakten så til de grader at de brukte store ressurser over lang tid for å knuse det. I 2018 avsluttet forskningsteamet sitt arbeid, og leverte rapporten Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1500 e.Kr. Denne kjøpte jeg for flere år siden, og har jeg lest nesten i filler. Forskningen vendte opp-ned på gamle sannheter.

Ingela Bergman holder forelesninger, og det finnes videoer som kan gi et raskt innblikk. Det skal likevel mye til for at den inngrodde oppfatningen skal forsvinne. Foreløpig må man ha ønske om å finne denne informasjonen. I 2020 fulgte jeg en av hennes forelesninger via zoom. Seminarlederen tok en av de groveste mytene fram. Den handlet om birkarler som hadde drevet samer inn i en kirke og tent fyr. Ingela Bergman avviste kontant historien. Et indre bilde fra 2019 dukket umiddelbart opp, og det gjør det hver gang jeg leser og hører slike fortellinger:

I dag ser jeg det ganske så tydelig. Han representerer nettopp det bildet Ingela Bergmann tar et oppgjør med, og jeg tenker at museet er med på å opprettholde en myte. De bærer aktivt fram en negativ forestilling om mine forfedre og det samfunnet de var en del av. Det har konsekvenser for hvordan man kan forstå historien.

TO SIDER AV SAMME MYNT

Ingela Bergman mener at alt for mye av det forskere har presentert opp gjennom tidene er udokumenterte påstander.  «De flesta forskare har också beskrivit birkarlarna som hårdföra och giriga, och understrukit deras grymma behandling av samerna. I dag är den ensidigt negativa bilden närmast orubbligt förankrad hos allmänheten och inom historisk och arkeologisk forskning upprepas ofta gamla argument utan att skärskådas. Fakta får tala for sig själva» sier hun. Hun mener den grundige forskningen og rapporten som nå er tilgjenelig for oss alle, blåser vekk enhver tvil. At birkarlene, middeltidens handelsmenn, skulle være grusomme er en misoppfatning. Birkarlenes historie forteller tvert imot om nære relasjoner mellom samfunnene på innlandet og langs kysten i middelalderen. De nøt stor grad av tillit, var ombudsmenn og et nødvendig mellomledd i en lukrativ handel alle involverte tjente på.

I foredraget beskrev Bergman forholdet mellom birkarlene og samene som «två sider av samme mynt» – uadskillelige og avhengig av hverandre. Ordningen var basert på tillit begge veier, og hadde en syklus på tre år fra avtalen var inngått til den var avsluttet. En handel som førte med seg økt levestandard for alle de involverte. Birkarlen var ombud og bank, han holdt orden på debet og kredit. Han var et helt avgjørende ledd i handel mellom samer og omverden. Det innebar også et internasjonalt marked. Å være birkarlar var ikke en jobb, det var en rolle, en tillitserklæring. Han var riktignok langt rikere enn andre i lokalsamfunnet, men også en helt vanlig bonde som deltok i gårdsdrift og fiske. Det er fra 1300-tallet begrepet birkarler dukker opp i historiske kilder. I sitt foredrag kom Bergman også inn på at hun i sin forskning har funnet arkeologiske bevis for at handelen har pågått mye tidligere enn det. 

Det er merkelig hvordan denne gravingen i egen historie henter opp følelser. I og med at det er birkarler knyttet til minst åtte av slektslinjene som går ut fra min kvenske oldemor, kjente jeg meg trist når disse grove historiene dukket opp. Ingela Bergmans fortelling, forskning og oppriktige interesse for den fortsatt så altfor ukjente historien min skjebne er knyttet til, ga meg trøst. Hun forsterker også mitt ønske om å forstå mer. På skrivebordet, sofaen bak meg og i systemet mitt på Mac’en er det rot, men i kaoset vet jeg at det er ufattelig mye spennende informasjon. Nå har jeg begynt å skrive fram et persongalleri og fortellingene knyttet til dem. Det gir en ny slags innsikt, og ikke minst utrolig mye glede. 

KILDER

Litteratur
Bergman, Ingela (2018) – Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i Norra Fennoskandien 500-1500 e.Kr
Torrika, Sture (2017) – 1617 Övertorneå storsocken under en dramatisk tid
Vahtola, Jouko (1991) – Tornedalens historia I

Artikler
Bergman,Ingela & Edlund, Lars-Erik (2016) – Birkarlar and Sámi – inter-cultural contacts beyond state control: reconsidering the standing of external tradesmen (birkarlar) in medieval Sámi societies
Kalberg, Torbjørn (2017)- Svenskehandelen som tok slutt

Videoer
Birkarlar och samer – myt och verklighet ved Ingela Bergman (kortversjon 15 minutter)
Birkarlar och samer – myt och verklighet ved Ingela Bergman (forelesning 40 minutter)

Slektsforskingsmateriale
Bessesen, Solaug – slektsforskingsnotater
Kuoksu Erik (2010) – Birkarlsläkter i Övre Tornedalen
Snell, Per-Olof – Hulkoffgården och Nivagården i Korpikylä
MyHerritage

LES OGSÅ: