Å lete etter sin tapte kvenske identitet kan by på helt uventede oppturer. I dag leste jeg en fortelling om det kvenske språkets historie. Det fylte opp et halvtomt rom. Det er Mikko K. Heikkilä, språkhistoriker og studieprogramleder ved UiT Norges arktiske universitet, som skrev om dette i gårsdagens Ruijan Kaiku. Han poengterer at fortellingen er
I juli leste jeg tre barnebøker med tanke på å skrive en kommentar i Ruijan Kaiku. To av dem hadde noe vesentlig til felles. Begge handlet om oldeforeldre som vandret mot et bedre liv og deres etterkommere, og om å gjøre barn kjent med sin kvenske identitet. Begge bar preg av forfatternes sterke engasjement for
Lovikkavanten er et hverdagsplagg med lange røtter. I dette innlegget følger jeg historien om Erika Aittamaa, postbudet som frøs på hendene – og sporene videre inn i språk, slekt og kvensk kulturarv på Nordkalotten.
Et sidespor i slektsforskningen åpner en fortelling om skjult kvinnehistorie, kvensk samfunnsliv i Tornedalen og en ubrutt slektslinje – med krig, flukt og sagn som bakteppe.
Denne teksten følger Olkkurislekten i Tornedalen fra 1400- til 1600-tallet, med fokus på gård, arv, handel og livsvilkår. Gjennom slektshistorisk arbeid settes enkeltmennesker inn i større historiske sammenhenger.