BLOGG

Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter

UKAS GJESTESKRIBENT

Eva Charlotte Pettersen er ukas gjesteskribent. Hun har alltid vært glad i å skrive, og har lenge hatt lyst til å delta på skrivekurs. I fjor høst ble hun først med på skriveverksted i Holmestrand, og i mars ble hun med på nettkurset Mot til å skrive

NYTT OG SPENNENDE

I vår har jeg deltatt på skrivekurs på nett. Det har vært noe nytt og spennende som har fungert bra for meg, og mange av målene mine er innfridd. Hipp hurra! Jeg ante ikke hva dette var og håpet det ville hjelpe meg videre. Både konsentrasjonsevnen, hukommelsen og fokusering på skrivingen når jeg skriver har bedret seg gjennom kurset.

Skrivekurset har vært en forberedelse til noe mer. En forberedelse til noe større, noe der framme som jeg enda ikke helt ser.

Jeg er så fornøyd og takknemlig, med oppgaver og responsen jeg har fått. Det har betydd mye for meg. Jeg har gått gjennom noen prosesser i meg selv, som har vært tøffe og mye har kommet til overflaten. Kurset har imidlertid vært et stort heiarop og vært med på å gjøre denne reisen til en flott opplevelse.

Tidsfristen har fungert bra for meg, ingen stressfaktor, noe som har vært svært viktig. Det har vært et pluss at jeg har kunnet ta pauser og skrevet i økter for å unngå at beina dovnet bort og får vondt i nakke og skuldre. Har aldri prøvd nettkurs før. Det har vært gøy! Jeg har gledet meg til skriveoppgavene og til responsen!

HAR BLITT MODIGERE

Med respons og framheing har jeg fått mer tro på meg selv og skrivingen. Jeg føler jeg har fått veldig ærlige tilbakemeldinger og samtidig har jeg fått forslag, tanker og ideer å bygge videre på, forbedre skrivingen. Med det synes jeg at oppgaveløsningen har blitt bedre, både ordene, språket og oppbyggingen. Og… det å levendegjøre historien med dialog. Det har jeg vært lite vant til. Følte at jeg fikk det til også.

Det har gitt meg mer mot til å utdype og utvide mine besvarelser, noe jeg har gjort etterhvert. Kurset har vært en reise, tilbake i tid, innover, minner, gode og mindre gode, aha-opplevelser, innsikt og forståelse, forløsning og tilgivelse, kjærlighet. Gjennom skrivingen har jeg blitt mer kjent med meg selv.

Det gir meg innsikt og dypere forståelse og glede å skrive om mine oppdagelser. En forståelse, dypere innsikt. Det er det dette skrivekurset har handlet mye om for meg. Jeg har kjent på mange følelser; savn og sorg, takknemlighet, forløsning av gamle følelsesmessige opplevelser. Dette kurset har vært en forberedelse til noe mer. En forberedelse til noe større, noe der framme som jeg enda ikke helt ser. Endelig skal jeg sette av tid til meg selv. Dele mine erfaringer, min historie for å glede andre og kanskje hjelpe dem til å få det bedre. Med ett har det blitt lettere å forplikte meg overfor meg selv, til å sette tid på mål og delmål.

TILBAKEMELDINGER ER VIKTIG

Når det gjelder min egen struktur og balanse med skrivingen er det noe jeg jobber videre med. Det er her det kritiske moment er for meg. Jeg oppdagert at responsen har vært veldig viktig for meg og fremdriften på det jeg jobber med.

På denne tiden er det mange aktiviteter som lett kan bidra til at skrivingen blir utsatt. Deilig vær, gjøremål med hus, ute og inne og hage som har ventet på vårsol og varme. Nå er det ekstra deilig med turer i skog og mark, alene, eller sammen med barn, barnebarn eller venner. Jeg kom plutselig til å tenke på sanseturen vi hadde på det første skrivekurset. En idè er å bruke slike aktiviteter, ute og inne å skrive om for å få opp kontinuiteten med skrivingen. Da vil det helt sikkert også dukke opp langt mer å skrive om enn akkurat opplevelsen der og da.

Jeg vil gjerne til å ta flere skrivekurs. Det er noe spesielt å dele en opplevelse med andre som også går på kurs for å lære noe, ta et skritt videre og for å utvide sin egen horisont. I tillegg treffer jeg nye hyggelige mennesker.

Det å treffe nye mennesker er spennende. Jeg er så heldig at jeg har fått ei ny venninne som skriver. Hun har kommet med idéen om å møtes hver 14. dag for å gi feedback og respons på en skriveoppgave/-tema vi har blitt enige om.

HVA VIL DENNE BOKA FORTELLE MEG?

I 1999 var jeg medlem av bokklubben Energica og hadde tilgang på mange flotte bøker. En gang fikk en bok jeg hadde glemt å avbestille. Den hadde tittelen «Livet er ikke for amatører» av Cheriè Carter Scott.

Litt sint på meg selv for at jeg hadde glemt å avbestille, lot jeg boken ligge på kjøkkenbordet og flyttet rundt på den i 14 dagers tid etterhvert som jeg ryddet. Jeg var i den perioden langt nede og husker jeg satt en dag og tenkte: «Hva er det den boken kan fortelle meg som jeg ikke vet?» Så etterhvert åpnet jeg den og begynte å lese. Jeg leste og leste og følte den traff noe i meg og ble veldig fasinert av boken, innholdet og forfatteren.

Jeg hadde lyst til å treffe henne. Det stod nettadresse og telefonnummer bak i boken. En dag tok jeg mot til meg og ringte og fortalte at jeg hadde lest boken og min begeistring. Jeg fortalte at jeg hadde lyst til å intervjue henne, treffe henne. Oj…hva er det jeg sier? Intervjue henne?! Hvor i all verden kom det fra? Jeg kan jo ikke intervjue noen. Ja, ja… Hun forteller at hun skulle holde en workshop fjorten dager seinere og det var ledig plass. Oj… jeg ble jo i fyr og flamme! Hvilken mulighet. Amerika!!! Jeg fikk info om hva det gikk ut på og hva jeg skulle gjøre for å melde meg på.

SOMMERFUGLER DANSER TANGO I MAGEN

Så endelig kunne jeg gå ombord i flyet og finne plassen min. Det ble flybytte i London. Fra den ene siden av terminalen til den andre. Det går en form for tog mellom terminalene så jeg fulgte skiltingen og strømmen av andre som skulle til Los Angeles.

Jeg turte!

Målet jeg hadde i forhold til workshopen «The Inner negotiation workshop» var å stå foran et publikum og prate. Jeg nådde det målet. På engelsk! Jeg klarte det! Hele tre ganger. Etter hver gang skulle jeg beskrive følelsene mine. Og…. jeg skulle jo ha noe vettugt å prate om. Den ene gangen pratet jeg om at dersom vi skulle få fred på jord må vi begynne med oss selv, hver og en av oss. Opplevelsen var helt fantastisk, det var gøy. Det gav et kick, et mestringskick.

Denne opplevelsen hadde jeg i hodet da jeg strakte meg mot et viktig mål for meg: og jippi!! Jeg har klart det igjen! Å nå målet mitt, drømmen min. Drømmen om å flytte tilbake. Tilbake til min barndoms by. Etter nesten førti år. Nå har det skjedd. Her sitter jeg og nyter solens varme stråler på terrassen i farmors barndomshjem.

Det føles spennende, utfordrende og vågalt. Jeg kjenner atter sommerfugler danse tango i magen. Nå er drømmen å skrive en bok. Jeg er i gang, takk jeg skriver. Nå er det er opp til meg videre.