https://www.facebook.com/facebook

ORDSPINNERIET

Anerkjenn din kvenske identitet

BLOGG

KVENSK IDENTITET – MIN VEI FRA BLOGG TIL BOK

av

For noen år siden oppdaget jeg at jeg var kven. Denne oppdagelsen ble starten på en reise gjennom blogging, refleksjoner og skriving – en reise som nå skal ende i en bok.

Det startet med mot

Da jeg oppdaget at jeg var kven, tok jeg mot til meg og sendte en tekst til NRK Kvääni. Jeg var både spent og nervøs, men til min store glede ønsket de å publisere den. Dette ble opptakten til bloggingen som etter hvert skulle forandre livet mitt.

Kvenske røtter

Gjennom dette arbeidet ble det tydelig for meg at min kvenske identitet ikke bare er min historie, men en del av en større, kollektiv fortelling. Det er denne fortellingen jeg nå vil samle i boken.

Kvensk identitet – fra individ til fellesskap

Med boken Veier til kvensk identitet – Individets plass i fornorskning og forsoning, ønsker jeg å bygge videre på det arbeidet jeg startet med bloggingen. Målet er at boken både skal gi mer kunnskap om kvensk historie og samtid, og være en ressurs for andre som ønsker å utforske sin kvenske identitet.

Skrive om å skrive bok

Å skrive en hel bok er en lang og omstendelig prosess. Jeg regner med både opp- og nedturer. Dette vil jeg blogge om på veien til mål.

Håper du blir med på veien.

Forresten: Hva betyr kvensk identitet for deg? Har du noen erfaringer eller refleksjoner du ønsker å dele? Jeg vil gjerne høre fra deg – skriv gjerne en kommentar under!

STILLER DU FOR HØYE KRAV TIL DEG SELV?

av

Stiller du høye krav til deg selv og har vanskelig for å si nei? Ta tak i det før du brenner deg ut. Drøm om det du aller helst vil gjøre, og ta valg som fører deg i retning av den.

Er du oppdratt til å ikke kaste bort tid, men få ting unna? Synes du at det er vanskelig å si nei fordi du føler et stort ansvar for dem du har rundt deg? Er du opptatt av hvordan andre reagerer på det du gjør? Dersom du samtidig stiller høye krav til deg selv, er det på tide å dagdrømme før du brenner deg ut.

For å finne fram til drømmen er det lurt å tenke på en gang du følte at du hadde det bra. Hva som helst. Hva følte du? Hvor var du? Var det noen der som gjorde opplevelsen så god. Slipp fram den virkelig store drømmen.

Det som vil skje uten at du tenker på det, er at hjernen din vil jobbe videre på egen hånd. Du vil trekkes mot det som er bra for deg. Når du senere støter på ting som kjennes feil ut, kan du tenke litt over hva du egentlig vil. Det er ikke sikkert du kan gjøre noe med det med en gang, men da er du i hvert fall klar over hvilken retning det bærer.

Står du overfor et vanskelig valg er det drømmen du skal holde foran deg. Den vil peke ut den retningen du bør gå.

Litteraturtips

Sva Marga – følg din egen vei av Arne Næss
Amor Fati av Kirstin Flood,
Coaching – hva, hvorfor, hvordan av Susan Gjerde,
Organisasjoner som begeistrer – Appreiciative Inquery – Bjørn Hauger, Thomas Gjedde Højland og Henrik Kongsbak
Positivt lederskap – Jakten på de positive kreftene – av Jon-Arild Johannessen og Bjørn Olsen

Les også

DU MÅ TRO AT DU KAN LYKKES

ENDELIG ER BOKDRØMMEN INNEN REKKEVIDDE

av

Bokdrømmen har fulgt meg gjennom livet, og selv om tidligere forsøk har strandet, har jeg aldri gitt opp. Nå er jeg klar til å satse fullt ut – med en klar plan, en dedikert skriveplass og nye rutiner.

kvinne skriver i en bok

Drømmen om å skrive en bok

Bokdrømmen har fulgt meg siden jeg var ung. Jeg har til og med prøvd meg på et bokmanus tidligere. Det ligger nå i den berømmelige skrivebordsskuffen – og der blir det liggende. Livet har gått videre, og i dag har jeg helt andre historier jeg vil fortelle enn det jeg hadde for ti år siden.

Drømmer gir oss en følelse av glede og letthet, men de gir oss også retning. Det er viktig å drømme, men dagdrømming alene er ikke nok. Hovedgrunnen til at jeg ikke fikk det til sist gang var at jeg siktet for høyt. Jeg ville for mye, for raskt.

Denne gangen har jeg satt meg et mer overkommelig mål. Jeg vil skrive en bok som kan være nyttig for andre, og som jeg kan være stolt av. Samtidig skal den være enklere å gjennomføre enn forrige forsøk. Den store forskjellen nå er at jeg har valgt å satse fullt ut – på en måte jeg aldri har gjort før.

En plass til å skrive

Vi har et lite anneks på hytta som stort sett står ubrukt. Nå har jeg innredet det som mitt eget skriveverksted. Senga som sto der, måtte ut, og en liten sovesofa har tatt plassen. Skrivebordet, stolen og hyllen jeg har fått på plass, gir akkurat nok rom til skriving – og ingenting annet. Det er et sted som lar meg fokusere.

Et tips jeg har fulgt, er å ikke fylle rommet med ting som kan ta oppmerksomheten min. Derfor har jeg unngått å fylle hyllene med bøker som kan friste meg bort fra skrivingen. Over skrivebordet har jeg hengt opp en enkel påminnelse: Husk å jobbe med å jobbe.

Kanskje høres det rart ut, men for meg fungerer det. Når tankene begynner å flyte bort, stopper jeg opp og leser setningen. Jeg tar den inn, bit for bit.

Rutiner for skrivedagene

De første dagene har jeg gitt meg selv rom til å finne rytmen. Det betyr en god frokost, en liten tur, og så rett til skrivebordet. Regelmessige måltider, pauser og fokus på arbeidet er avgjørende for å holde energien og arbeidslysten oppe.

Om fire uker reiser jeg hjem. Der venter flere forstyrrelser, men nå vet jeg at jeg har verktøyene som skal til for å holde fokus – og fortsette å skrive.

Hva med deg? Har du en drøm om å skrive? Jeg vil gjerne høre om den – og kanskje vi kan inspirere hverandre på vei mot drømmen. Legg gjerne igjen en kommentar under!

DU MÅ TRO AT DU KAN LYKKES

av

Mange har fulgt den kvenske reisen min, men det var en kraftanstrengelse året før som la grunnlaget for den. En kjøretur Norge på langs sommeren 2018 flyttet grenser som hadde sperret meg inne i ni år. 

Foto: iStock/AttilaBarsan

Sommeren for seks år siden kjørte jeg fra Horten i Vestfold til Lauksletta på Arnøy. Motivasjonen var klar og sterk. Det sulteforede hjertet mitt lengtet hjem. 

Etter å ha planlagt og spart og fikset og ordnet et år, var jeg endelig klar for å dra på langtur. For mange er dette ingen bragd, for meg førte det til en livsendring. Beslutningen om å dra og det at jeg kom i mål, åpnet flere dører for meg enn jeg kunne drømt om. 

Ingenting å tape

Jeg hadde vært preget av sykdom i ni år da jeg satte meg bak rattet, usikker på om jeg kom til å nå fram. I bakhodet duvet en tanke om at turen kunne ende raskt. Sammen med den bodde en svimmelhet som hadde satt seg fast. 

Det var absolutt ingenting å tape. Nederlagene hadde hopet seg opp helt siden fotfestet i arbeids- og sosialt liv glapp. Et til spilte ingen rolle. Det er alltid bedre å prøve, enn å gå ut fra at man ikke får ting til. 

Anspent, spent og stolt satte jeg meg inn bak rattet. Den overskyggende utfordringen var at jeg aldri har kjørt distansen alene. 

Å forsere det krevende trafikkbildet på Østlandet visste jeg kom til å bli slitsomt. Derfor hadde jeg lagt opp til å krongle meg gjennom indre veier. Når en så kommer ut på E6 er det strak vei. 

Jeg klarte det!

Jeg kjørte inn og ut av fylker, la bak meg landskap og møtte nye. Hvert sted jeg stoppet var en opplevelse, og Nordland var et eventyr. Til slutt nådde jeg kysten av Nord-Troms. Jeg hadde klart det.

Seieren i seg selv ga et kick, men det aller viktigste er at jeg ble så frisk det er mulig for meg å bli. Svimmelheten som tåkela livet mitt er totalt borte. Om det er takket være seieren, turen i seg selv eller oppholdet i stillhet på Arnøya vet jeg ikke. Kanskje kombinasjonen av alt.

Drømmen om å komme hjem hadde vært en avgjørende drivkraft, men det var planleggingen som gjorde at jeg lyktes. Det handler om å komme i gang, sette mål, kartlegge utfordringer og legge dem bak seg en etter en.

Nettopp dette tok jeg i bruk da jeg reiste til Tornedalen året etter, og det bruker jeg også når jeg jobber med mine nåværende prosjekter.

ALLE KAN BLI TRYGGE I SIN KVENSKE IDENTITET

av

En som nylig har oppdaget sine kvenske røtter må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt For mange er dette krevende, ja til og med skummelt. Det trenger det ikke å være. Her kommer noen tips som kan gjøre det lettere.

Hendene til en håndverker som kutter små glassbiter med verktøy for å lage mosaikk

Finn din egen vei

Det er stadig flere som oppdager sin kvenske bakgrunn. Har man ingen å snakke med om dette, blir mange litt usikre. Man surfer rundt på nettet. Der finner ting som øker forvirringen, men ikke minst finner man mye å gripe fatt i. Det viktigste er at man fortetter å lete etter svar på spørsmålene som dukker opp.

Jeg var helt blank, visste ikke hva en kven var engang. I dag finnes det heldigvis mye god litteratur om kvener, men i 2018 var det lite å finne på biblioteket. Ingen i familien snakket om vår kvenske bakgrunn, og tanken på at det kunne være andre kvener i mils omkrets var fjern. Derfor var det opp til meg hvordan jeg skulle takle dette. Finne ut hva jeg var blitt, og hva jeg ville være. Stake ut en kurs og komme meg i mål.

Min vei er ikke den samme som andres. Mens jeg er et typisk organisasjonsmenneske er andre veldig private. Mens jeg ikke er ikke redd for å bli synlig, andre synes det er skummelt å ta ordet i en offentlig sammenheng. Vi har ulik bakgrunn og oppfatninger, og leter ikke etter samme løsninger. Likevel har vi de samme følelsene som styrer både tankene våre og der vi gjør enten vi er klar over det eller ikke.

Hent fram positive tanker

Vi blir redde – om ikke av det samme. Vi kan bli usikre og sinte, men vi kan også bli glade, opprømt og full av energi. Det er de gode følelsene som er mest hjelpsomme, følgelig er det viktig å hente dem fram. Man har valget: Enten lar man seg styre av negative følelser, eller så velger man de gode. Det høres kanskje litt for lettvint ut, men det virker.

Det heter seg at det skal tre til fem positive tanker for å overvinne en enkelt negativ følelse. Prøv. Det virker. Tenk på noe du liker, enten det er noe å spise eller du liker å gjøre. Tenk på et hyggelig minne, folk du liker og er glad i. Det du drømmer om. Når det gjelder det å lete etter sin kvenske identitet, er det noe man må velge å finne ut av. Det kommer ikke av seg selv. Følgelig må man ta tak i en tråd og nøste seg derfra.

Jeg kaller meg selv en nykven, og tenker da at jeg er en av mange som ikke kjente til min bakgrunn. En nykven må på mange måter pusle sammen livet sitt på nytt livet. Plukke litt herfra og derfra, og smette bitene inn der man kjenner at de passer. Kanskje må man til og med lage noen nye. Alle som skal falle til ro i en ny identitet må gjøre det samme.

Et liv er det som har hendt et menneske

Vi mennesker er preget av alt vi har opplevd gjennom livet, endringer av ulike slag. Av naturen vi har vært vant med, vanskelige valg vi har tatt og uventede hendelser. Når vi ser oss tilbake, har det det oftest gått greit selv om det til tider har ført til har ført til ting vi ikke ønsket. Disse erfaringen kan vi bruke i letingen av ny identitet. Det viktigste er at man finner sin egen måte og sin egen vei.

Om man vil endre identitet må man fylle opp det tomme rommet som har oppstått. Det gjelder å gjelde å ta erfaringene i bruk og det er smart å hente opp gode følelser. Det er også lurt å snakke med andre støtte på veien, men identitet er personlig. Derfor er det viktig å være bevisst på at man må gjøre mye av jobben selv.

MANGE TRENGER ANDRE KVENER Å SNAKKE MED

av

Da jeg for tre dager siden inviterte til et uformelt nettmøte for å snakke om kvensk identitet, var jeg spent på responsen. Det gikk som jeg håpet. Interessen er stor, og nå har mange nok meldt seg på til at det blir møte. Jeg gleder meg til å høre hva de som blir med har på hjertet.

Illustrasjonsfoto/iStock

BEHOVET FOR Å MØTE ANDRE KVENER ER STORT

Det er mange med meg som har kjent på hvordan det er å være helt alene med sin nyoppdagede kvenske identitet. For den som ikke selv har opplevd det samme, kan det kanskje være vanskelig å forstå hvor mye dette betyr. Hvor mye det påvirker hverdagen. Sårbarhetsfølelsen som melder seg, og det stadige stikket av ensomhet. De rotete tankene. Å oppdage at man er kven i voksen alder er for mange smertefullt. Man har levd et liv som ikke er sant, man vet ikke lengre hvem man er. Dette er utgangspunktet for nettmøtet jeg inviterer til 20. juni. Det har blitt min hjertesak å bidra til at andre får en lettere vei å gå enn jeg hadde.

Behovet for å ha steder å gå for å kunne snakke om kvensk identitet er stort. Heldigvis kan man møtes via internett, selv om det aldri kan erstatte det å være i samme rom fysisk og se hverandre i øynene på ordentlig. For egen del kjente jeg ofte etter til å begynne med om jeg virkelig var en kven. Etter en tid, jeg husker ikke når, oppdaget jeg at jeg ikke var så opptatt av akkurat dette lenger. Rett og slett fordi det føltes helt normalt, helt vanlig å være meg. Nå brenner jeg for at andre skal finne samme ro og trygghet som jeg opplever.

Interessen for nettmøtet jeg har invitert til er stor. De som har meldt seg på, har kommet med forskjellige temaer de ønsker å ta opp. En foreslår for eksempel «Kvener i dag, hvem er de?». En annen har lyst til å snakke om kvensk etnisitet. Hvorfor er identitet er så viktig for kvener, er det en som spør seg. Andre vil snakke om hvordan man man kan ta vare på historie, språk og gammel viten når livet skjer, og alle har nok med den daglige dont.

Jeg gleder meg veldig til å høre på hva deltakerne har å fortelle, og å se hvilken vei samtalen bærer. Ved siden av at det alltid er hyggelig å snakke med andre kvener, hjelper dette meg videre i utviklingen av bokmanuset jeg jobber med, og også kursene jeg skal holde til høsten. Så langt er det planlagt et på Østlandet og et i Finnmark.

TAKK FOR HJELPEN

Jeg setter umåtelig stor pris på at så mange har delt invitasjonen til møtet på sin Facebookside. Det har gjort det mulig å finne fram for dem som ønsker en slik møteplass, og for meg å nå ut til dem.

Les andre innlegg om kvensk identitet her

VEIER TIL KVENSK IDENTITET – FOREDRAG OG KURS